Canon EXPO 2005 i Paris

Nærmere 17.000 fagfolk var invitert til Paris for å delta på Canon EXPO 2005, ikke bare journalister og fotografer, men også forhandlere og andre forretningsforbindelser. Canon EXPO arrangeres hvert 5. år, som kan synes sjelden, med den hastighet dagens teknologi utvikles. Likevel var det nyvinninger på messen som det, i følge representanter på stedet, vil komme på markedet først om 3-5 år.

Under åpningsseansen ble Jacco Leurs presentert som ny markedsdirekør for Consumer Imaging hos Canon Europe. Han orienterte bl.a. om de teknologiene som ville bli vist på messen. Deretter overtok Canons president Fujio Mitarai, som kunne fortelle om Canons eventyrlige utvikling og den fantastiske posisjon de i dag kan glede seg over. Canon er som kjerringa mot strømmen i denne sammenheng. Mens andre sliter for å holde hodet over vannet, kan Canon rapportere om økt salg, økt fortjeneste og redusert gjeld. Ved utgangen av 2004 var gjeldsbyrden redusert til nesten null, etter å vært over 50 mrd kroner for ti år siden.

Resultatet er naturligvis ikke ene og alene takket være fotoavdelingens fenomenale posisjon på verdensmarkedet, men det er ingen tvil om at de yter et betydelig bidrag til kassen.Større egenkapital betyr større ressurser til forskning, et område der Canon allerede er blant de fremste i verden, ikke bare målt i kroner og øre, men også i antall patenter. I år vil Canon bruke omlag 15 mrd kroner i forskning, et budsjett som Mr. Mitarai vil øke til 30 mrd om få år.

Canon har dessuten brukt mye penger i å investere i nye fabrikker. Deres målsetning er å produsere hver minste vitale del i produktene selv, slik at de vil være mindre avhengige av underleverandører og med egen forskning kunne utvikle og forbedre komponentene. Produksjon av bildebrikker var en av de første områdene Canon tok fatt på, nå følger de opp med egen produksjon av bildeskjermer. Ikke bare for å utstyre kameraer og skrivere, men også for å fullføre filosofien om å kunne levere Canon-kvalitet fra opptak til ferdig bilde. I dag er bildevisningen begrenset til papir, men om et par år vil Canon også være en aktør på TV-markedet med en ny type flatskjermer: Ikke LCD og ikke Plasma, men SED (Surface-conductive Electron-emitter Display). Dessuten har Canon stor tro på aktive OLED-skjermer i stedet for passive LCD-skjermer.

SED
Prinsippet bak SED har mange likhetstrekk til et vanlig katode-bilderør (CRT), men i stedet for å sende elektronstrålen gjennom et rør, genereres elektronene i hvert bildepunkt. Dermed kan skjermen bli like tynn som en LCD- eller plasmaskjerm, samtidig som lysintensiteten blir like kraftig som i en vanlig TV.

På messen ble SED-skjermer sammenlignet med plasma og LCD, ikke uventet til SED-skjermens klare fordel. Eksperter på området hevdet imidlertid at LCD-skjermen som ble brukt, var av en eldre type, men det forringet ikke inntrykket av at Canons SED-skjerm var imponerende bra. Kontrastforholdet var enormt, minst like bra som plasmaskjermen, fra dyp svart til briljant hvitt.

Canon mener det vil ta to år før SED-skjermene kommer i handelen. Det mente journalister fra TV-bransjen ville være altfor sent. Prøveproduksjon er imidlertid i gang allerede, så kanskje Canon klarer å framskynde lanseringen. Den som lever får se.

OLED
Kodak sjokkerte en hel fotoverden da de lanserte kameraet EasyShare LS663 på PMA-messen i 2004, verdens første med OLED bildeskjerm. Fordelen med OLED er at den gir et betydelig lysere og klarere bilde enn en LCD og har hele 165 graders betraktningsvinkel. Kodak fikk imidlertid store problemer med produksjonen og kameraet forsvant raskt fra markedet. Etter det, har ingen av Kodaks eller andres kameraer fått denne skjermtypen.

OLED er ingen ny teknologi, men det virket som om Kodak fikk fart på utviklingen. Kort fortalt har OLED organiske lysdioder i hvert bildepunkt og trenger derfor ingen bakgrunnsbelysning. LCD, derimot, har omvendt funksjon ved at en lyskilde er plassert bak skjermen, mens flytende krystaller blokkerer lyset i vekslende grad. Flere produsenter har fattet interesse for OLED etter at Kodak tok initiativet. Sony har f.eks. gått i kompaniskap med Toyota (!) for å bygge en fabrikk for OLED bildeskjermer og nå er det Canons tur. Det er ventet at 2007 vil bli et gjennombruddsår for OLED, både i digitalkameraer, mobiltelefoner, PDA-er osv.

WiFi
Kodak var også først ute med WiFi bygd inn i et digitalkamera for trådløs kommunikasjon med en kompatibel skriver. Nyheten lanserte de i januar i år, en idé som raskt ble etterfulgt av Nikon.

Også på dette området er Canon med. På EXPO 2005 viste de et ombygd IXUS der WiFi både brukes til å kommunisere med en skriver. Men, i motsetning til konkurrentene, kan Canons WiFi også brukes for å fjernstyre kameraet fra en PC via programmet Remote Capture.

For å vise teknologien hadde Canon lagd en WiFi sender/mottaker som ble plugget inn i PictBridge-kontakten på PIXMA og SELPHY skrivere. Det er derimot ikke bekreftet om denne enheten kan brukes på dagens skrivere, ei heller når vi kan vente å se produktet i butikkene.

Profesjonell A3+ fotoskriver med pigmentblekk
Siden EXPO 2005 ble arrangert i New York et par uker før Paris, var de fleste nyhetene kjent allerede. Den eneste nyheten som kom som lyn fra klar himmel, var en A3+ fotoskriver med 10 fargepatroner og pigmentblekk. På tross av et utvetydig krav fra profesjonelle fotografer, har Canon tviholdt på vanlig blekk fra fargestoffer og nektet å høre snakk om pigmentblekk.

Stor var derfor både overraskelsen og gleden da det ble kjent at Canon omsider har måttet "krype til korset" i denne sammenheng. Blant fordelene ved skriveren fremhevet Canon spesielt dens gode egenskaper ved utskrift i svarthvitt. Nye papirtyper, tilpasset pigmentblekk kommer samtidig med skriveren. Det var ingen betegnelse på modellen, men den er ventet på markedet i løpet av 1. halvår 2006 og vil koste under EUR 900 (dvs. ca. 7.500 kroner + mva).

Innebygd smileteknologi
Ytterligere en teknologi som ble vist på Photokina i 2004 har Canon grepet fatt i. Det var Fujifilm som der kunne avsløre at de har utviklet et system for oppdagelse og gjenkjenning av ansikter. Med Face Detection vil kameraet oppdage ansikter og automatisk optimalisere hudtoner, fjerne røde blitzøyne etc. Nikon og Konica Minolta har adoptert deler av denne teknologien i enkelte av sine kameramodeller. Face Recognition, derimot, er en teknologi som kan gjenkjenne og identifisere ansikter, slik at det blir mulig å søke etter en bestemt person i et bildearkiv.

Canon tar disse teknologiene et skritt videre ved å inkludere gjenkjenning av smil. Under demonstrasjonen på EXPO 2005 ble et videokamera brukt som bildekilde, mens programvaren var installert på en PC. Først søkte kameraet etter personer i bildet. Alle elementer som hadde konturene av et ansikt ble registrert. Hvis personen er alvorlig, var rammen rundt hodet rød, men så snart et smil ble oppdaget, varslet programmet med en grønn ramme og tok et bilde.

Om du tror dette er en finesse som blir å finne på neste Canon-modell, må du tro om igjen. Canon hevder at de tidligst kan ha teknologien integrert i et kamera om tre-fire år. Dessuten er det slett ikke sikkert at det blir slik som vist på messen. Dette er bare en av mange konsepter som Canon og de fleste andre produsenter "leker" med for å gjøre kameraene enklere. Spørsmålet er vel om publikum ønsker det...

Hydrogen som strømkilde
I mars 2003 kunngjorde Toshiba at de hadde utviklet verdens første brenselscelle for mobile produkter, som f.eks. en bærbar PC. Den var basert på metanol som brensel og ville gi fem timers driftstid på hver patron.

Canon satser i stedet på hydrogen. På messen i Paris viste de en brenselscelle som var bygd inn i batterigrepet til en Canon EOS. En ventilasjonsgrill slipper ut "eksosen", som består av vanndamp. Heller ikke dette produktet vil bli tilgjengelig med det første. Canon hevder at teknologien er altfor kostbar i øyeblikket, men at de vil fortsette forskningen fordi potensialet er meget stort for framtiden.

Industriell revolusjon
I en egen avdeling på messen viste Canon fortid, nåtid og framtid for sin industrielle ekspertise og satsning. Canon er en "nybegynner" som produsent av LCD-skjermer, men de færreste vet at Canon har produsert maskiner for produksjon av LCD-skjermer i over 15 år. De er også en av verdens ledende produsenter av utstyr for produksjon av integrerte kretser, som bl.a. bildebrikker.

At prosessen for å lage integrete kretser minner om mørkeromsarbeid, visste jeg. I min fantasi så jeg for meg et slags forstørrelsesapparat. For å illustrere dimensjonene og for å vise hvilken ufattelig presisjon som er påkrevd i slikt produksjonsutstyr, viste Canon et gjennomskåret "forstørrelsesobjektiv". Det var omlag en halv meter langt og sikkert hundre kilo tungt. Hva det kostet, var det neppe noen som visste.

Et annet produkt, som også fattet min nysgjerrighet, var en betrakter for å se 3-dimensjonale CAD-illustrasjoner (Computer Aided Design) i simulert virkelighet. Et eksempel som ble vist på messen, var designtegningen av Canon EOS 300D. Ved å se inn i betrakteren, kunne man se et "røntgenbilde" av kameraets interiør. Jo nærmere man beveget betrakteren, jo dypere inn i kameraet kunne man se. Etterhvert som man trakk se unna, ble innmaten i kameraet tildekket og bare linsene i objektivet var avdekket.

Jeg vil tro at instrumentet vil være et nyttig verktøy for konstruktører av ulike produkter, for meg var det bare vanvittig morsomt og interessant. X-Box og PlayStation kan gå hjem og legge seg - gi meg en CAD-betrakter!

Av andre interessante nyheter, men som ikke vil ha særlig nytte for oss fotointeresserte, var Canons engasjement innen medisin og DNA-forskning. På EXPO 2005 viste de bl.a. et helautomatisk system for testing av DNA, en prosess som i dag er temmelig tidkrevende. Her viste de også en plansje som på en illustrativ måte viste hvor stor en nanometer er.

Mer i vente
Framtidsvisjonene som ble vist på Canon Expo 2005 var, som du vil se fra referansene, allerede kjente teknologier. Ikke akkurat som å koke suppe på en spiker, men jeg fikk litt av den følelsen, faktisk. Jeg hadde trodd at Canon, som er en av verdens ledende utviklere av ny teknologi, ville vise mer av egenutviklet sukkertøy. Jeg tviler ikke på at de har langt mer revolusjonerende ting i sine laboratorier, som er altfor hemmelige til å bli vist til et så stort publikum som Canon EXPO. Det er jeg overbevist om at vi vil erfare i løpet av de kommende fem årene til Canon EXPO 2010.