Useriøse kameratester villeder publikum - igjen!

Vi imøtegår ikke resultatene av testen som sådan. De kan for alt vi vet være riktige. Det er metodene som brukes for å få fram vinneren vi stiller oss kritiske til. Det synes å være tilfeldighetene som avgjør om det ene eller andre kameraet skal få full uttelling. Det er nok å se på de resultatene som publiseres. Ett kamera kan få toppkarakter i én test, men blir nærmest slaktet i en annen.

For en tid siden ble det f.eks. jumboplass for Fujifilm FinePix F10 i "TV2 hjelper deg", en test utført av DinSide, men det samme kameraet fikk strålende tester overalt ellers i verden og oppnådde en DIWA Awards gullmedalje etter flere omfattende tester. Det ble faktisk også hedret med en DIWA Platinum Award som "Årets beste digitale kompaktkamera i 2005", det beste av gullvinnerne det året. Samme heder fikk kameraet også av EISA Awards i klassen "Årets beste lommekamera 2005/2006".

Jeg syns dette illustrerer hvor galt det kan gå når "kameraekspertene" ikke har kunnskap, kapasitet eller ressurser til å foreta grundige analyser av kameraets virkelige egenskaper, ytelser og kapasiteter. Det minste man må kunne forlage er at publikum får vite hvilke forutsetninger testeren har til rådighet, hva testen omfatter og hvilke begrensninger den har. Om testen kun baserer seg på personlige betraktninger og synsing, uten målbare verdier, er det forsåvidt greit, men da må det heller ikke presenteres som en TEST. En personlig evaluering kan enhver forbruker selv utføre, uten forkunnskaper, kun basert på egne preferanser. Men, for å foreta en seriøs, etterrettelig test trengs fagkunnskap, hjelpemidler - og - en stor porsjon tålmodighet.

Under HjemmePCs nettmøte på www.dagbladet.no i dag stilte jeg spørsmål om "skarpeste kamera i testen" var basert på synsing eller reelle måleverdier. Jeg ønsket å vite hvilke testkriterier som ble lagt til grunn, hvilke målemetoder som ble brukt, om målingene omfattet flere brennvidder og blenderåpninger og hvilke verdier de ulike kameraene oppnådde.

Som forventet fikk jeg ikke noe svar.

---

Åpent brev til Fotorådet, Knut Førsund og Dagbladet.

Hva er en test?

Forbrukerjournalistikk som Yatzy

Det er hyggelig at forbrukerstoff er populært, noe presse og kringkasting vet å dra full nytte av.  Dessverre har det utviklet seg en presse-etisk ukultur der det viktigste er at forbrukerstoffet selger, ikke om veiledningen er sann. I gårsdagens utgave av Dagbladet (søndag 7. mai 2006) finner vi et skrekkeksempel i så måte, der en håndfull digitale kameraer er "testet".

Artikkelen inneholder en rekke faktafeil, den er mangelfull og fremstår som usedvanlig useriøs. Det oppgis heller ingen annen kilde enn informasjonssjef Knut Førsund i Fotorådet. Når Førsund dessuten to ganger blir knyttet til tidsskriftet Fotografi, der han var redaktør for en årrekke siden, lenge før digital fotografi var en realitet, gir det en indirekte forbindelse mellom artikkelen og Fotografi som bladet på ingen måte har godkjent, ei heller vært delaktig i. På en særdeles uprofesjonell måte utnytter Dagbladet tidsskriftet Fotografi og Fotorådet som faglige alibier for en artikkel som er preget av journalistisk venstrehåndsarbeid og kommersielle føringer.

Artikkelens beskrivelse av kameraene har ingen relevant informasjon om egenskaper, ytelser, begrensninger og brukervennlighet. At et avansert kamera ikke vies mer seriøs vurdering enn en ostehøvel, er rent ut sagt forstemmende. Dagblad-testen føyer seg inn i en lang rekke av lignende tabloidtester, men denne tilhører det verste slaget. Dette har ingen ting med forbrukerveiledning å gjøre, men avslører med all tydelighet hvor kommersiell denne formen for forbrukerjournalistikk er blitt.

Det henvises til at ”kameraeksperter fra HjemmePC” svarer på spørsmål på et nettmøte dagen etter, men om de har utført testen, står det ingenting om. Dermed er det også umulig å vite om vedkommende er kvalifisert til å utføre slike tester, eller hvilke kriterier som ligger til grunn for ”testen”. Når vi besøker HjemmePCs nettsider er testen tilgjengelig som betaltjeneste. Det får være HjemmePCs sak, men at ikke kriteriene og testprosedyren er åpen for publikum, er utilgivelig.

Heller ikke i Dagbladet er kriteriene for testen definert. Er det bevisst, for å villede leseren til å tro at samtlige aspekter er evaluert? Hvordan er det da mulig å komprimere "testen" til to-tre linjer og et terningkast?

Konklusjonen av testen er ikke hvilket kamera som virkelig er best i test, men hvilket som tilfeldigvis ble best i test. Forbrukerjournalistikken blir dermed redusert til en runde med Yatzy. Vi anmoder Dagbladet (og evnt. HjemmePC) om å publisere hvem som har utført testen og kriteriene testen er utført etter, slik at publikum og offentligheten kan vurdere seriøsiteten av innholdet i testen på selvstendig grunnlag.

For å utføre en grundig test, trengs et minimum av kalibrert studiobelysning, måleinstrumenter, optiske testtavler, testprogrammer osv. Uten definerte testkriterier og ensartede prosedyrer er det umulig å måle et kameras virkelige ytelser. Feilkildene er utallige og i Norge finnes det bare en håndfull kvalifiserte personer til å utføre seriøse tester av kameraer og kameraoptikk. Svært ofte ser vi feil som tilskrives kameraet, som i virkeligheten skyldes uforstand fra testeren. Er bildene uskarpe fordi optikken er mangelfull eller fordi fotografen holdt kameraet på frihånd? Er kameraene testet med sammenlignbare innstillinger? Gir programautomatikken samme blenderverdier ved en gitt belysning?

Tidsskriftet Fotografi og nettstedet Digit.no har uten sammenligning den lengste historien i seriøse fagmessige tester av fotografisk utstyr for sine respektive medier i Norge, og legger store ressurser ned i dokumenterbare og kvalifiserte tester av alle typer kameraer og annet utstyr. Selv med vår ekspertise og erfaring trenger vi i gjennomsnitt 40 timer på å utføre en skikkelig kameratest. Det er nærliggende å tro at Dagbladets "kameraeksperter" har brukt betydelig kortere tid.

At testen er fullstendig verdiløs er imidlertid ikke det verste. Fotorådet, ved "tidligere redaktør av Fotografi" Knut Førsund, fronter testen og man kan få inntrykk av at han også er ansvarlig for den. Det nekter vi å tro er riktig, delvis fordi han ikke er kompetent til det, og delvis fordi han som talsmann for Fotorådet skal være uhildet og nøytral. Men vi forventer at Fotorådet tar ansvar for hvordan rådets informasjon blir gjengitt i pressen når de blir brukt som kilde eller sannhetsvitne.

Vi ser oss derfor forpliktet til å stille følgende spørsmål til Fotorådet, som vi forventer svar på:

1. Syns Fotorådet det er akseptabelt at tabloidpresse og -TV publiserer amatørmessige vurderinger av digitale kameraer og kaller det en "test"?
2. Stiller Fotorådet krav til hvilke kvalifikasjoner en testansvarlig bør ha før de stiller seg bak testen?
3. Vil Fotorådet utarbeide faglig forsvarlige retningslinjer for testprosedyrer og bruk av testutstyr?
4. Er Fotorådets målsetning å figurere i så mange medier som mulig, uavhengig av artikkelens seriøsitet?
5. Krever Fotorådet å se resultatene (målinger, testopptak og evauleringer) før de legitimerer innholdet i en artikkel?

Kai Thon    
Utgiver og redaktør av Digit.no   

Toralf Sandåker
Teknisk redaktør i Fotografi

Dette åpne brevet sendes samtidig til Dagbladet og Fotorådet, og publiseres på Digit.no og Fotografi.no.

----

Svar fra Knut Førsund, informasjonssjef i Fotorådet:

Misbruk i Dagbladet.

På henvendelse fra Dagbladet ble jeg som informasjonssjef i Fotorådet spurt om praktiske tips og råd ved kjøp av kamera. At dette skulle presenteres som innledning til og omtrent som den eneste teksten i forbindelse med presentasjon av en test var helt ukjent – og er selvfølgelig helt uakseptabelt! Fotorådet – eller jeg som informasjonssjef – har ingen tilknytninger til tester, og skal heller ikke brukes som noen ”kvalitetssikring” av slike.

Fra mange aktører i bransjen påpekes det til stadighet at det presenteres tester av ulike typer som er altfor overfladiske, noen ganger ser det ut som at enkelte medier lager håpløse kort-versjoner av mer omfattende tester – og at det er noe av forklaringen til at resultatet ofte blir både misvisende og upålitelig. At Dagbladet titulerte meg som tidligere redaktør av Fotografi får også stå for deres regning, men i den sammenheng som stoffet ble brukt ser jeg godt at bladet kan reagere. Bladet Fotografi har jo ikke noe med testen å gjøre – og jeg har jo heller ikke noe med Fotografi å gjøre nå.

Fotorådets oppgave er bl.a. å informere medier og publikum om fotomarkedet, om bruk, muligheter, nytte og glede av fotoutstyr og bilder. Dette gjør vi gjennom pressemeldinger, artikler, innslag i radio og TV og intervjuer i ulike medier. Vi skal ikke preferere bedrifter eller merker, men foto generelt.

Når det gjelder de fem spørsmålene det bes om svar på, så forsøker jeg etter beste evne – selv om utformingen av dem er noe tendiøse:

1: Neppe noen synes det er ok med tester (eller presentasjon av disse) som ikke holder profesjonelle mål
2: Fotorådet stiller seg ikke bak noen tester.
3: Fotorådet har gjennom flere år hatt råd til medier for gjennomføring av tester, de er å finne på våre nettsider. Disse ”malene” er ikke ment som noe annet enn å forsøke å unngå at mediene gjør tester for lettvinte. Så omfattende som Fotografi og digit.no – og andre fotomedier – gjør sine tester, kan man ikke forvente at dagspressen vil gjøre. Men en viss kvalitet vil både lesere, forbrukere, bransjen, fagfolk og mediene selv ha nytte av.
4: Vi ønsker publisitet om bransjen og det å ta bilder, bruke bilder og bevare bilder. Men ikke ”for enhver pris”.
5: Som før sagt, vi har ikke noe med tester å gjøre.

Med vennlig hilsen
Knut Førsund, informasjonssjef i Fotorådet