Sony Alpha 100 - Førsteinntrykk

Med betydelig selvsikkerhet og ikke uten patos lanserte Sony sitt nye speilreflekssystem for pressen under den hete solen i Marrakesh tidligere denne uken. Som preludium feiret Sony sitt nye Alpha-system med en fargerik simulert stammekrig til kamel og hest rundt en høyst midlertidig berberleir ved Saharas ytterkant kvelden i forveien. Vi journalister - ca. 250 i tallet - fikk bruke seks fotografer fra Magnum som guider under vår "prøvetur" med kamera og objektiv ved foten av Atlasfjellene. Det var Marokkos varmrøde farger som hadde inspirert Sony til å velge Marrakesh som lanseringssted for Alpha-systemet. Varmrødt er også Alphas farge, noe ikke minst en rød ring rundt objektivfatningen minner om.

Det skulle være godt kjent at Sony bygger videre på en vel etablert historie når de nå angriper den viktige delen av konsumentmarkedet for digitale speilreflekser. I mars kjøpte Sony den fotografiske delen av Konica Minolta og overtok samtidig rettigheter til objektivfatning og selskapets fotorelaterte teknologier, som den glimrende Anti-Shake bildestabilisatoren i selve kameraet.

Det er neppe noen tvil om at Sony Alpha 100 vil konkurrere både med Canon EOS 30D og Nikon D70s, i tillegg til alle billigmodellene som Canon EOS 350D, Nikon D50, Olympus E500 og Pentax *ist DL. Den som måtte vurdere Nikon D200 bare pga. oppløsningen, vil nok også se to ganger på Sony Alpha 100, men etter å ha tatt et tresifret antall bilder med Alpha 100 under Marokkos stekende sol, må vi helle kaldt vann i blodet på dem som venter et profesjonelt kamera fra Sony denne gangen. Mens mange av egenskapene er svært så avanserte, er dette likevel først og fremst et kompetent amatørkamera for den litt bevisste fotografen.

10 megapiksel CCD - "shaken and stirred"
Sony vil aldri bekrefte dette, men bildebrikken på 10,2 Mp er mer enn sannsynlig grunnleggende den samme CCD-brikken som Sony leverer til Nikon D200, og som trolig vil bli å finne i flere kameraer utover høsten. De fysiske målene er de samme, pikselantallet er nøyaktig det samme, men forskjeller i fabrikasjon og ikke minst filtre kan utgjøre synlige nyanser. Hva forskjellene eventuelt består i, får vi ikke vite, men en av forskjellene er bl.a. en antistatisk overflate på bildebrikken og at brikken "rister av seg" støv, en annen at brikken kan bevege seg for å motvirke kamerabevegelser. At bildebrikken er Sonys eget fabrikat, er derimot et faktum. Mer om dette senere.

Sony Alpha 100 fremstår som en vettug blanding av velprøvde komponenter fra Konica Minolta og Sony, og nyutviklede egenskaper i den nye DSLR-divisjonen hos elektronikkgiganten.

Betjening
Du merker med en gang du får kameraet i hånden at betjeningskontroller og søker minner mye om Dynax 5D. Der Anti-Shake-bryteren satt på Dynax 5D, sitter nå en «Super SteadyShot»-bryter av samme type. Under okularet med den kraftige øyemuslingen sitter øyesensoren, som her kan styre øye-aktivert autofokus ved siden av å slå av lyset i LCD-skjermen. Selve objektivfatningen er nøyaktig den samme som hos Konica Minolta, så vidt vi har kunnet bedømme. Sonys nye giv markeres med en varmrød ring i Alphafargen rundt objektivfatningen. Svart med varmrøde elementer er Sony Alphas farger. Og basert på vårt førsteinntrykk noen timer ved Atlas-fjellene, vil det ikke forbause oss om vi får se mye av disse fargene i tiden som kommer.

Men om Sony Alpha 100 henter mye fra sine "forgjengere", er dette langt fra bare et Konica Minolta-kamera med Sony-logo på. Selve kamerahuset bærer umiskjennelig preg av Sonys høyt utviklede design, selv om Sony på ingen måte har falt for fristelsen å gjøre så store endringer at eksisterende Konica Minolta-brukere, eller speilrefleksbrukere generelt, skulle føle seg på fremmede stier. Huset er svart, mer kompakt enn det ser ut til i første omgang, det er lett men ikke det aller minste og letteste i klassen. Håndgrepet er skikkelig bra – det kameraet vi lånte hadde ingen rem, men det føltes ikke som noe problem å bære det i hånden hverken med korte eller lengre brennvidder. Huset er bygd i solid plast, og minner mer om Nikon D70 i «feeling» enn Canon EOS 350D. Søkeren er absolutt godkjent i denne klassen. Vi har ikke kunnet sammenlignet ved siden av hverandre, men vil bli forbauset om den er særlig forskjellig fra Dynax 5D. Så fort vi vendte oss til den øyeaktiverte autofokusen (som kan slås av), var det ingen problemer å bruke kameraet med «fingerspissfølelse». Ingenting av Konica Minoltas gode ergonomi virker ofret på noe alter. Betjeningsknappene krever tydelig påvirkning for å svare. Det føles betryggende. Alle funksjoner, fra å skifte objektiv til nedblendingsknapp, funksjonsvelger og utløser kjennes forutsigbare og pålitelige. Førsteinntrykket av kamerahuset og ergonomi er klart postitivt. Dette er et kamera både eksisterende og nye DSLR-brukere vil kjenne seg hjemme i. Sony Alpha 100 har en minnekortspalte for Compact Flash minnekort, og leveres som standard med et adapter for Memory Stick Duo PRO kort. Kameraet har også USB 2.0 High Speed kontakt og video-utgang.

Innovative egenskaper
Den høyoppløste bildebrikken er bare en av flere grensesprengende egenskaper for et kamera i denne klassen. Bildestabilisator i selve kameraet har jo Konica Minolta allerede hatt i flere av "megazoom"-modellene og i begge sine DSLR-kameraer. Men Sony har videreutviklet denne og påberoper seg nå en fordel på inntil -3,5 EV-trinn med motvirkning av kamerabevegelser. Automatisk støvfjerning i kameraet har Olympus levert i alle sine fire DSLR-kameraer hittil, men Sonys variant er litt annerledes. For det første aktiveres den hver gang kameraet slås av, og vil ikke som i Olympus' tilfelle forsinke oppstarten ved å inntreffe under oppstarten. For det andre har Sony også laget et antistatisk lag som reduserer støvets muligheter til å feste seg til brikken. Kameraet vil også fjerne støv hver gang du skifter program.

Kombinasjonen bildestabilisator og støvfjerning er foreløpig unik. Dermed angriper Sony to av de mest attraktive egenskapene til de skarpeste konkurrentene i ett og samme kamera. Vi kan etter noen timers fotografering ikke vurdere nytteverdien av støvfjerningen. Vel oppholdt vi oss i et støvete område ikke langt fra Sahara, men noe støv ser vi ikke på bildene, uten at det er mulig å tilskrive det støvfjerningsfunksjonen etter så kort tid. Bildestabilisatoren brukte vi derimot en hel del. Det overrasket oss ikke at den fungerer meget bra – det har vi sett også med Konica Minoltas kameraer. Sony hevder at Super SteadyShot er forbedret fra AntiShake-funksjonen som Konica Minolta hadde tidligere. Det hadde vi ikke mulighet til å teste nøyaktig, men vi fant ikke noe som skulle tyde på det motsatte heller. «Vår» Magnumfotograf Richard Kalvar fortalte han hadde brukt kameraet et par uker sammen med kitobjektivet og 75-300 mm zoomen. På 300 mm (med bildevinkelfaktor 1,5x tilsvarende 450 mm med 35 mm film) klarte han å få OK bilder ved så lange lukkertider som 1/30 sek på enkelte opptak. Lukkertider på 1/125 sek. burde dermed kunne gi pålitelige resultater og god skarphet, mente han. At Kalvar ikke ville valgt de to rimelige objektivene til eget profesjonelt bruk, hindret ikke at han mente de sammen med Alpha 100 ga en svært akseptabel bildekvalitet.

Sonys Dynamic Range Optimiser justerer gammakurven ved store kontraster for å unngå undereksponert hovedmotiv. Dette er ikke ulikt funksjoner vi har sett i noen kompaktkameraer, bl.a. bruker HP og Nikon lignende funksjoner, også de under eksponering i kameraet. Sonys funksjon har to innstillinger, foruten å kunne slås helt av. I standardmodus optimaliseres kontrast og gammakurve over hele bildet, mens i avansert modus analyserer hvert toneområde for seg og gir en høyere grad av kompensering for høy kontrast, men da trenger kameraet også noen tidels sekund på jobben. Denne funksjonen vil bare påvirke JPEG-bilder, naturlig nok. Vi brukte den på noen bilder, og så at virkningen var merkbar. Men vi trenger mer tid og flere opptak under kontrollert lys for å bedømme nærmere resultatene.

Bionz bildeprosessor
Sony har laget en ny bildeprosessor til Alpha 100 og kaller den Bionz (kan noen anbefale en navnekonsulent til kameraprodusentene?) I følge Sony tar den hånd om signalene fra CCD-brikken, optimaliserer dataene, demper støynivået og står bl.a. for beregningen av kontrastoptimalisering, som skjer uten tidsforsinkelse. LCD-skjermen er også en ny konstruksjon fra Sony. Den er 2,5" stor, med 230.000 bildepunkter og kan sees godt fra ganske skrå vinkel. Den har en flerlags antirefleksbehandling som gjorde den brukbar selv utendørs når vi justerte lysstyrken opp. Fargene virker klare og nøytrale, Sony påstår at dette også er en forbedring.

Blitzsystemet er hentet fra Konica Minolta og fungerer med ADI lysmåling på alle Dynax-blitzer med tilsvarende egenskaper. En svært nyttig funksjon er måten du kan styre en trådløs slave på fra kameraet. Monter den eksterne blitzen på kameraet, registrer forbindelsen kamera/blitz, så kan du ta blitzen av og styre den håndholdt fra den interne blitzen med full TTL-automatikk. Vi brukte selv bare den interne blitzen som innfyllingsblitz, og fikk veleksponerte bilder med dette. Blitzeksponering kan justeres individuelt, og kameraet støtter høyhastighets blitz med tilpassede blitzer.

Ytelser i god konsumentklasse
Kameraet virker kjapt, men vil ikke imponere noen som er vant til langt dyrere profesjonelle kameraer. Autofokusen virker nøyaktig og kontant med unntak av når vi brukte øyestyrt aktivering - da kunne den få problemer i lite lys før vi ventet det. Oppstarten er rask takket være Super SteadyShot, som trer i kraft når man slår kameraet av, ikke når man skrur det på. Vi brukte ingen profesjonelle objektiver under vår omgang med kameraet, men opplevde fokuseringen som uproblematisk for et amatørkamera. Sony Alpha 100 støtter både fokusstrying fra kameraet og objektiver med innebygd fokusmotor. Kameraet har fire autofokusmetoder, vanlig enkeltbilde-AF, automatisk AF og kontinuerlig AF. Dessuten har du en direkte manuell fokus (manuell overstyring av autofokus) som virker med alle objektiver. Kameraet har ni adresserbare AF-punkter over et bredt område.

Bruker du JPEG-format og et raskt minnekort, kan du fotografere kontinuerlig med 3 bilder pr sekund så lenge du har minne igjen. Tar du serier i RAW, får du maks. 6 bilder og maks. 3 bilder med kombinasjonen RAW+JPEG. Ikke oppsiktsvekkende, men fullt på høyde med de bedre av amatørkameraene.

Sony Alpha 100 har selvsagt fått nyte godt av Sonys finslepne batteriteknologi. Kameraet bruker samme fysiske batteristørrelse som flere andre Sonykameraer, men er ikke av Info Lithium-typen som gir tidsindikasjon på gjenstående batterikapasitet. Sony sier de ikke har teknologi ennå til å gi så nøyaktig tidsanvisning på et DSLR-kamera, siden det er mange flere ting som spiller inn på batteriforbruket her enn på et kompaktkamera. Batteriet har en kapasitet på 1600 mAh, til dels vesentlig høyere enn konkurrentene. I følge CIPA-standarden får du 750 eksponeringer pr. oppladning, og det er et meget bra tall.

Eksponering og bildekvalitet
Lysmåleren i Sony Alpha 100 er en 40-segmenters bikubeformet sensorenhet koblet til de fire vanlige automatikkmetodene ("grønn auto", programauto med overstyringsmulighet, automatikk med blenderforvalg, med lukkerforvalg, samt manuell eksponering), i tillegg til syv motivprogrammer. Du har også valg mellom evaluerende lysmåling, sentrumsveid lysmåling og punktlysmåling. Under vår begrensede utprøving av kameraet fant vi ikke behov for å velge annet enn den evaluerende lysmålingen. Der vi ønsket å prioritere enkelte toneområder i motiver med stor kontrast, var det enkelt å låse eksponeringen og rekomponere bildet. Vi tok også ekstreme motlysbilder mot lys himmel og opplevde at kameraet klarte å beholde god detaljering i skyggene. Om vi ønsket silhuettvirkning, måtte vi selv kompensere for dette. Totalt sett var vi svært fornøyd med eksponeringsnøyaktigheten til Alpha 100 under de relativt homogene lysforholdene vi fikk brukt det med, dog ikke uten utfordringer som sterke motivkontraster - som kameraet taklet overbevisende.

Hvitbalansestyringen er ganske avansert. Ved siden av de vanlige automatiske og forhåndsdefinerte hvitbalanseinnstillingene, kan du justere hvitbalansen fra 2500-9900 grader Kelvin og overstyre innstillingene med en magenta/grønn-kompensasjon i 19 trinn. Du kan selvsagt også sette manuell hvitbalanse. Under vår fotografering fant vi hvitbalansen gjennomgående svært sikker, men sterkt dagslys med skygge satte den heller ikke på store prøver. Der vårt subjektive øye så varme fargetoner, klarte den automatiske hvitbalansen konsekvent å beholde disse, i stedet for å "nøytralisere" dem, slik enkelte kameraer kan gjøre. Svært bra, men også noe vi forventer av et kamera i denne klassen.

Sony Alpha 100 lar deg som ventet fotografere med JPEG, RAW eller RAW+JPEG-format. Sonys RAW-format kalles ARW, og selv om vi ikke har fått prøve Image Data Converter SR v. 1.1, som skal følge med kameraet, fant vi at Adobe Camera RAW v. 3.4 faktisk støtter dette formatet uoffisielt, både i Photoshop CS2 og i Photoshop Elements 4. Vår foreløpige bedømmelse av bildene er likevel foretatt på basis av JPEG-opptakene. Heller ikke noe uventet når det gjelder fargerom. Du kan velge manuelt mellom sRGB og Adobe RGB fargerom, som de fleste andre konsumentkameraer. ISO kan stilles i hele trinn fra ISO 100 t.o.m. ISO 1600, i tillegg til de to spesielle innstillingene ISO 80 Lo og ISO 200 Hi - førstnevnte for å beholde detaljer i motiver med mye skygger, sistnevnte for å hindre utbrente høylys. Automatisk støyreduksjon kan velges for bilder med eksponeringstid ett sekund og lengre.

Det er selvsagt umulig å gi en fullstendig eller endelig bedømmelse når det gjelder bildekvaliteten etter en så begrenset erfaring og uten mulighet til å fotografere testoriginaler eller med kontrollert lys. Vi brukte også bare tre objektiver under vår vandring med kameraet - foruten de to rimelige Sony-objektivene DT 18-70 mm f/3.5-5.6 og 75-300 mm f/4.5-5.6 lånte vi et Konica Minolta AF DT 11-18 mm f/4.5-5.6 - den samme konstrusjonen som det kommende Sony 11-18 mm. Men vår foreløpige bedømmelse viser et meget kompetent amatørkamera som utnytter den gode bildebrikken på en svært tilfredsstillende måte. Det er ingenting i bildegjengivelsen som viser noe amatørmessig i bildebrikke eller signalbeandling. Tvert om ser vi et kamera som uten mye hjelp fra fotografen klarer å produsere optimale og nær optimale JPEG-bilder med automatisk eksponering og beste JPEG-kvalitet. Bildene holder gjennomgående høyt nivå, er moderat oppskarpet og tåler godt manuell etterbehandling. Vi ser godt eksponerte bilder som i stor grad holder detaljene i høylys og skygger, og har en meget bra fargegjengivelse og tonekurve. Med alle nevnte forbehold: dette er et svært positivt førsteinntrykk som lar oss møte kameraet med høye forventninger når vi får mulighet til å teste det senere i sommer. Leserne kan jo selv sjekke våre bildeeksempler og gjøre seg opp sine egne oppfatninger.

Objektiver og tilbehør
Et kamerasystem er ikke bedre enn objektivene du får til det, og Sony overtar et godt skikket bo fra Konica Minolta. Ikke overraskende understreker de i forbindelse med lanseringen av Alpha-systemet at det allerede finnes 16 millioner kompatible Dynax-objektiver fra Konica Minolta der ute (pluss en mengde kompatible objektiver fra uavhengige produsenter). Dette gir Sony en enorm flying start for å bygge ut sitt Alpha-system - eller kanskje vi skulle si de bygger videre på Dynax-systemet. La oss ikke etterlate noen tvil: alle eksisterende Dynax-objektiver, kompatible "pirat"-objektiver inklusive, passer Alpha-systemet. Og enda bedre - alle objektivene kan utnytte SuperSteadyShot - kameraets innebygde bildestabilisator. Den som allerede har et Konica Minolta Dynax-kamera, vil dessuten kunne brukke alle nye objektiver til Alpha-systemet. Sony har også overtatt alt serviceansvar for Konica Minoltas kameraer, objektiver og tilbehør.

Markedsmessig er Alpha et nytt system - og teknologisk viser Sony at selskapet tar grep allerede nå med sin første modell. Men vel så viktig er Alpha-systemet er en uavbrutt videreføring av et eksisterende system. Slik vi ser det, har Sony alle forutsetninger for å viderutvikle dette systemet og bite godt fra seg i et tøft marked. De er - ved siden av Canon - kanskje det eneste selskapet med all teknologi nødvendig for å utvikle systemet i eget hus (sannsynligvis vil Panasonic og Samsung snart kunne vise til det samme). Og om Sony ikke har vært kjent som produsent av kvalitetsoptikk, har de tenkt å vise verden at også dette er et område de behersker.

Ved lanseringen denne uken kunne Sony presentere ikke mindre enn 19 objektiver og to telekonvertere (1,4x og 2,0x) som alle skal leveres i løpet av dette året. De aller fleste vil være klare i løpet av sommermånedene. Det er tre serier optikk Sony selv vil produsere:

• Standard Sony objektiver - konsumentobjektiver og mer forseggjort optikk med både zoomer og faste brennvidder blant utvalget. Dette samsvarer med standard Konica Minolta-optikk vi kjenner fra tidligere. I første omgang kommer som nevnt DT 18-70 mm f/3.5-5.6, 75-300 mm f/4.5-5.6, og utover sommeren og høsten får vi se DT 18-200 mm f/3.5-6.3, DT 11-18 mm f/4.5-5.6, 24-105 mm f/3.5-4.5, 50 mm f/1.4, 16 mm f/2.8 Fisheye, 20 mm f/2.8, 28 mm f/2.8, 135 mm f/2.8 STF, 500 mm f/8 Reflex, 50 mm f/2.8 Macro, og 100 mm f/2.8 Macro.
• Sony G-objektiver - kvalitetsoptikk med høy lysstyrke og lav forvreninging med konsistent optisk ytelse over alle brennvidder for zoomobjektiver. Disse objektivene har også en forbedret coating. De første vil bli 35 mm f/1.4 G, 70-200 mm f/2.8 G og 300 mm f/2.8 G.
• Carl Zeiss ZA-objektiver for Sony Alpha. I første omgang lanseres fire slike objektiver, tre av dem for fullformat - zoomobjektivet Vario-Sonnar T* 24-70 mm f/2.8 ZA og de faste Planar T* 85 mm f/1.4 ZA og Sonnar T* 135 mm f/1.8 ZA. Dessuten kommer Vario-Sonnar T* DT 16-80 mm f/3.5-4.5 ZA tilpasset Alpha 100 sitt bildeformat.

Med unntak for Carl Zeiss-objektivene er de fleste av disse objektivene velkjente, og om noen mener å dra kjensel på spesifikasjoner fra Tamron-objektiver, er det en dårlig skjult hemmelighet at flere av Sonys konsumentobjektiver (som for Konica Minolta og flere andre kameraprodusenter) blir produsert i samarbeid med f.eks. Tamron. Sony oppgir av prinsipp ikke ved hvilke fabrikker objektivene blir produsert, men påpeker at alle disse objektivene er produsert i en "Factory of Sony".

Som leseren vil se, er dette en god blanding av konsument- og proffoptikk. Og vi ble lovt "mer i 2007".

Allerede ved starten får Sony Alpha et godt utvalg tilbehør i systemet - det meste er dog Konica Minolta-utviklede produkter vi kjenner fra tidligere. Med unntak av batterier, vil også det meste av relevant Konica Minolta-tilbehør passe til Sony Alpha. Ved siden av selvfølgeligheter som vesker og bagger, vil Sony levere to eksterne blitzer og to lyskit for makroopptak - et sett makroblitzer med to lamper og et LED-bestykket ringlys. Alt sammen med tilhørende kabler, batterier, overganger og fjernutløsere. Videre kommer diopterlinser, vinkelsøker og søkerlupe. Konica MInolta-batterier vil som nevnt ikke passe, Sony har tatt fram et nytt batteri og leverer dessuten ladere og nettstrømadapter som tilbehør.

Oppsummering og fremtidsutsikter
På pressekonferansen i forbindelse med lanseringen 6. juni kom Kornelius Müller, markedssjef for kameraoptikk hos Carl Zeiss, med noen kryptiske hint. Han påpekte overtydelig at de fleste av både Carl Zeiss' og Sonys egne objektiver var "fullformat", mens Alpha 100 har en APS-C strørrelse bildebrikke. - Mer kan jeg ikke si, fortalte han, og fortsatte: - Men dette er vel et hint dere kan spekulere videre på selv.

Ved siden av det åpenbare at fullformat optikk ivaretar behovene til dem som har filmbaserte Dynax-kameraer, er det neppe uten grunn Sonys viktigste partner på optikk antyder at fullformatoptikk kan bli viktig også i framtiden. Når vi spør Sony selv om dette, får vi som forventet svaret at Sony ikke kan kommentere fremtidige produkter, men samtidig at selskapet generelt ikke kan "utelukke noen muligheter i fremtiden".

Vi velger å tolke disse hintene slik at Sony har noe i ermet, og at de seriøst vurderer å slippe et fullformat DSLR-kamera en gang i fremtiden. De ønsker iallfall at brukerne ikke skal velge andre systemer fordi Alpha-systemet i dag mangler fullformat kameraer. Det er særdeles uvanlig at offisielle representanter formulerer seg slik på offentlige pressekonferanser. Utsagnet ble heller ikke moderert eller imøtegått av Sonys egne toppfolk senere på dagen da det ble luftet under direkte intervju. Det eneste Sony ville understreke, var at de først og fremst sikter seg inn på konsumentmarkedet, men at konsumentmarkedet omfatter brede grupper, og at de vil komme med flere kameraer som skal henvende seg til ulike typer fotografer. Sony understreker også kraftig at de har de høyeste ambisjoner og vil bruke all kraft på å konkurrere i DSLR-markedet og bli der som en viktig faktor over tid.

Leserne vil nok spekulere videre på egenhånd. Mer får vi ikke vite foreløpig, men det er all grunn til å sperre øynene opp både for en sterk lansering og et sterkt løfte om en satsning som både publikum og konkurrentene vil få merke. Men som alle andre selskaper må de også overbevise kundene nok til å kjøpe produktene. Ingenting tyder på at Sony sover dårlig om natten.

Markedet for digitale speilreflekskameraer har fått en ny og meget potent aktør, som setter store ressurser inn på å viderutvikle et system der ikke bare grunnmuren, men det meste av bygningen allerede står ferdig. Dette er særdeles viktig for bransjen, og vi vil følge Sony på nært hold i tiden som kommer.