Konstruksjon
Photosmart R927 er et kompaktkamera, men større enn søstermodellen R727, som har en annen optisk konstruksjon. Størrelsen er omtrent som en vanlig kortstokk. Både fronten og baksiden er i børstet rustfritt stål, som er bortimot det mest robuste og motstandsdyktige materiale som finnes, om vi ser bort fra spesialmetaller som magnesium o.l. Dessverre har HP forlatt det fantastiske gummilignende kunststoffet på baksiden, som ga forgjengerne i serien et uovertruffent komfortabelt og trygt grep.
Størrelsen på LCD-skjermen har økt dramatisk i forhold til forgjengerne (1,5" på R707 og 1,8" på R717) og er nå hele 3" (7,6 cm) diagonalt, samtidig som oppløsningen ha økt fra 130.500 til 230.400 punkter. Den har fortsatt høy kontrast, automatisk forsterkning i svak belysning, tre trinns justering av lysstyrken og hele 170 graders betraktningsvinkel. Selv om overflaten er blank, har den et antirefleks belegg som gjør den rimelig lesbar selv i sterkt solskinn. På grunn av den store LCD-skjermen har den optiske søkeren fra forgjengerne dessverre forsvunnet.
Selv med den store skjermen er det fortsatt plass til tommelen på baksiden. Den svake fordypningen på fronten gir en form for grep, men det er glatt og gir ikke speiselt god trygghetsfølelse. Blitzreflektoren er plassert rett ved siden av grepet, men det er relativt liten risiko for at fingrene skal skygge for blitzen når kameraet holdes på normalt vis.
8,2 megapixels og 3x zoomobjektiv
Om det er riktig av HP å øke bildeoppløsningen fra 6,2 til 8,2 megapiksler, vil testen av bildekvaliteten gi svar på. Før det motsatte er bevist, tviler jeg litt på det, siden bildebrikken er i samme størrelse, dvs 1/1,8", men altså med to millioner flere bildepunkter. Kameraet leverer bildefiler med 3296x2480 bildepunkter i full oppløsning, alternativt 2592x1936 (5 Mp), 1792x1312 (2 Mp) eller 640x480 (VGA).
Kameraet har automatisk lysfølsomhet eller manuelle valg av i trinnene ISO 100, 200 og 400. Det er beskjedent i dagens konkurranse, der høy ISO-verdi og tilhørende "Anti Blur"-funksjon er et hett tema. Bildekvaliteten defineres med én, to, tre eller fire stjerner. Standardinnstillingen for de respektive oppløsningene er tre eller to stjerner for 8 MP og to stjerner for de øvrige. Dette kan imidlertid endres manuelt. Jeg syns imidlertid det er synd at HP har definert to og tre stjerner i stedet for fire som standardvalg. Heldigvis finnes en "Min modus" der det er mulig å selv definere oppløsningen man vil bruke - og andre kamerainnstillinger.
Objektivets brennvidder gir 3x optisk zoom (7,8-22,1 mm f/2,8-5,0), som tilsvarer 35-105 mm i et kamera for 35 mm format. Nærgrensen for er 50 cm ved vidvinkel og 60 cm ved tele, men ved å koble om til makro, er det mulig å fokusere på avstander ned til hhv 12 cm og 50 cm. På tross av de relativt ordinære optiske spesifikasjonene leverer optikken overraskende gode resultater. En vidvinkel som tilsvarer 35 mm er ikke så verst, men temmelig svak lysstyrke ved tele og beskjedne makroegenskaper vitner ikke akkurat om noen revolusjonerende optisk design.
Optiske forsatser kan ikke monteres, men kameraet har inntil 8x digital zoom som beskjærer bildet til lavere oppløsning, uten å interpolere bildet i kameraet. Fordelen med denne løsningen er at bildet tar mindre plass på minnekortet. Metoden har også en ulempe. Ved at JPEG-komprimeringen tilføres et bilde med lav oppløsning, vil bildedataene bli mer skadet enn om de var tilført et ferdig interpolert bilde. Det blir dermed et dårligere utgangspunkt for senere interpolering i et program for bildebehandling.
Måleområdet for autofokusen består av fem målepunkter horisontalt over sentrum, med automatisk valg av beste fokuspunkt, eller manuelt låst til sentrum. En snedig detalj er at objektivet fokuseres til en middels avstand for optimal skarphetsdybde hvis autofokus svikter. Hvis aktivert, vil en AF-lampe tenne automatisk i svak belysning for å assistere autofokusen. Lampen er imidlertid så svak at den har minimal praktisk nytte, med rekkevidde omkring 2,5 m ved vidvinkel og omlag 1,5 ved tele. Heller ikke autofokusens lysfølsomhet er imponerende. Utenfor AF-lampens rekkevidde trenger kameraet hele 15 lux belysning ved vidvinkel og 24 lux ved teleinnstilling. Det er langt mer enn normalt.
Makrofokus kan stilles inn manuelt, men også automatisk. Den eneste forskjellen er at fokuseringen tar lengre tid med automatisk omkobling til nærfotografering. I tillegg kan fokus stilles til uendelig, f.eks. for fotografering av et landskap gjennom f.eks. et bil- eller togvindu, for å hindre at kameraet fokuserer på vindusglasset. Fokus kan også stilles manuelt, da med en sterkt forstørret sentrum i svarthvitt med høy kontrast, som gjør det lettere å se skarpheten.
Eksponering og hvitbalanse
HP Photosmart R927 har tre metoder for lysmåling, enten sentrumsdominert gjennomsnitt, gjennomsnittsmåling fra hele bildefeltet eller punktmåling i sentrum. Evaluerende lysmåling finnes ikke, men både manuell eksponeringskompensasjon (+/- 3 EV i 1/3 trinn) og tre automatiske alternative eksponeringer er tilgjengelig. Dessuten har HP utviklet en interessant og effektiv prosess kalt "Adaptive Lighting", som analyserer bildet etter eksponering for å utjevne store kontrastforskjeller, spesielt i motlys (se mer informasjon nedenfor).
Lukkertidene kan stilles automatisk og manuelt mellom 1/2000 s. og 16 sekunder. Når lukkertiden er 1 sekund eller langsommere, vil kameraet automatisk aktivere digital støyreduksjon. Kameraet har både programmert eksponering, lukker- og blenderprioritet og manuell innstilling av både lukkertid og blenderåpning (f2,8-7,8 ved vidvinkel og f/5,0-8,5 ved tele).
Motivrelaterte programmer er lagret i kameraets minne, tilpasset ulike motivtyper som: Action, landskap, portrett, strand, snø, solnedgang og museum. Innstillingene omfatter også et eget program for tekst (kalt dokument), panorama og "Min modus". Her kan egne preferanser lagres, slik som opptaksmetode, blitzfunksjon, oppløsning, bildekvalitet, hvitbalanse, ISO-verdi osv. En særdeles irriterende detalj er at R927 alltid returnerer til automatisk blitz når kameraet slås av, unntatt i "Min modus". Det kan være bra i visse tilfeller, men i andre tilfeller kan det være upassende at blitzen avfyres uten at man vil det.
Normalt vil hvitbalansen stilles inn automatisk i henhold til lyskildens fargetemperatur. Den kan imidlertid også stilles inn manuelt til fire faste verdier (sol, skygge, kunstlys og lysrør) eller låses til en manuelt målt verdi.
HP oppgir at den innebygde blitzen har en rekkevidde på 4,75 m både ved vidvinkel og tele hvis ISO-verdien er stilt til Auto lysfølsomhet. Auto ISO vil imidlertid gi ISO 100 ved vidvinkel og ca. ISO 150 ved tele (avhengig av avstanden), så de tallene kan umulig stemme, siden objektivets lysstyrke skiller omlag 1,5 EV-trinn. Mest sannsynlig foretar kameraet også andre korreksjoner av blitzbildene, enn bare å øke ISO-verdien. Våre målinger ga da også et helt annet resultat: Ved ISO 100 rekker blitzen 4 meter, ved tele 3,3 meter.
Alle de vanlige blitzmetodene er tilgjengelig, som automatisk tenning (med eller uten anti-røde-øyne-funksjon), tvunget tenning eller utkoblet blitz. Blitzen synkroniserer også med langsom lukkertid. Anti-røde-øyne-funksjonen er helt annerledes enn i andre kameraer. I stedet for å avfyre et forhåndsblink eller en lysstråle før bildet tas, fikser R927 problemet etter at bildet er tatt. En unik krets i kameraet søker etter røde blitzøyne og fjerner dem automatisk - og det virker! Synkronisering av ekstern blitz er bare mulig hvis ekstrablitzen har slavestyrt tenning.
Betjening
Formen og størrelsen gir kameraet god og komfortabel betjening. Siden den glatte overflaten gir dårlig feste for fingrene, har HP lagd en fordypning på fronten, som skal gi tryggere grepsfølelse. Dessverre syns jeg ikke de har lykkes spesielt godt med det. Den gummierte overflaten som preget forgjengerne, var langt bedre. Derimot gir en fordypning under den bueformede zoomtangenten på baksiden, fin støtte til tommelen.
Den enorme LCD-skjermen er fabelaktig og er lett å bruke under nær sagt alle forhold. Selv i strålende sol er det rimelig greit å se bildet på skjermen. Et unntak er solfylt snølandskap, der kontrasten blir altfor stor for våre øyne. Under slik forhold ville en optisk søker vært gull verdt.
Plasseringen, størrelsen og utformingen av betjeningsorganene er godt gjennomtenkt og fungerer bra. For å gi plass til den store LCD-skjermen, er knapper som tidligere var plassert på baksiden, nå flyttet til toppen av kameraet. Selv om de er plassert tett inntil hverandre, er de såpass store at man sjelden trykker på feil knapp. Fordi låsen over batterikammeret og kortspalten er veldig hard å åpne, må man ta hardt om kameraet for å åpne låsen. Da skjer det nesten alltid at strømbryteren, som da ligger under kameraet, trykkes inn ved uhell så kameraet slår seg på.
Låseknasten som skal holde batteriet på plass er en skikkelig konstruksjonsblunder. Haken er så liten at det er nærmest umulig å få den til å gripe tak. Batteriet spretter derfor veldig lett ut når man skal ha tak i minnekortet, som er plassert ved siden av. Både denne svakheten og at strømmen slås på når man skal åpne batterilokket, er irriterende detaljer som HP bør rette på til neste modell.
Ved siden av hovedbryteren er det en knapp som skifter mellom opptak og avspilling. Det er en grei løsning og når avspilling er aktivert, rekker det å trykke lett på utløseren for å stille kameraet tilbake til opptaksmodus. Navigatoren, Meny/OK-knappen og den bueformede zoomtasten, har fin plassering og komfortabel funksjon.
At kameraet har to utløsere, en for fotografering og en for videoopptak er jeg ikke særlig begeistret for. Riktignok er de nå plassert lenger fra hverandre, men det er fortsatt en viss fare for at man starter et videoopptak når man egentlig vil ta et stillbilde. Dessuten starter lydopptak til stillbilder automatisk om du holder utløseren nede etter at bildet er tatt. Den funksjonen burde det vært mulig å deaktivere fra oppsettsmenyen, for å unngå at kortet fylles opp av uønsket lyd.
Spesielle funksjoner
HP har utviklet en rekke teknologier som er integrert i deres kameraer. "Adaptive Lighting" er en av de mest funksjonelle. Teknologien foretar en avansert analyse av bildet på søk etter ekstreme kontraster og balanserer deretter mørke og lyse områder for å sikre tegning både i høylyset og i skyggepartier. To nivåer kan velges, Low og High. "Low" kan i prinsippet brukes bestandig, mens "High" kun er tilrådelig når lysforholdene gir ekstremt harde kontraster. Du kan også bruke Adaptive Lighting i kombinasjon med blitz.
Standard innstilling er "Av", men jeg syns kameraet burde hatt "Low" som standardverdi. Kontrastrike motiver blir nemlig altfor harde uten Adaptive Lighting. "High" derimot, gjør skyggepartiene kunstig lyse, med økt bildestøy, og bør bare brukes i helt ekstreme tilfeller. Hvis det er ønskelig med mer detaljer i skyggeområdene, er det generelt bedre å bruke punktlysmåling og måle lyset i det viktigste området. Tre alternative bilder med hver av de tre innstillingene kan dessuten tas automatisk, om du er i tvil om hvilket valg som er best.
Den innebygde digitale kretsen som fjerner røde blitzøyne var tidligere en funksjon som måtte aktiveres etter at bildet var tatt. På R927 trer den i kraft automatisk etter hvert blitzbilde hvis anti-røde-øyne-funksjonen er aktivert (stilles til "På" i opptaksmenyen).
En smart funksjon i R927 er automatisk stifting av inntil fem enkeltopptak til ett panoramabilde. Andre kameraer trenger programvare på PC-en til dette formålet, men R927 gjør det i kameraet. Dermed kan man se resultatet øyeblikkelig og eventuelt skrive det ut direkte fra kameraet via PictBridge.
Photosmart R927 kan ta tre bilder i serie, med inntil 2 b/s. Om du velger absolutt høyeste bildekvalitet, vil hastigheten være ca. 1,2 b/s. Kameraet har en egen utløser for opptak av videosekvenser. Dermed er det ikke nødvendig å stille om kameraet, men samtidig er det en viss risiko for at feil utløser trykkes ned, slik at det blir levende video i stedet for stillbilder, eller omvendt. Video tas opp i MPEG1 format med lyd i inntil 640x480 punkters oppløsning (VGA) med 24 b/s bildefrekvens. Utskrift av stillbilder fra et videoopptak er også mulig. Du kan også lagre inntil 60 sekunders autentisk lyd til stillbilder under opptak ved å holde utløseren nede etter at bildet er tatt, samt at du kan legge til ny lyd ved avspilling.
Om du ønsker å tilføre bildene mer eller mindre kontrast, skarphet og fargemetning, er det mulig å justere dette i tre trinn. En verdi kraftigere enn normalt og en verdi svakere. Bildeeffekter som sepia bruntoning og svarthvitt finnes også. Denne funksjonen kan også kombineres med tre alternative eksponeringer, med automatisk opptak i farger, svarthvitt og sepia.
Ved avspilling kan kameraet vise 9 indeksbilder, full størrelse eller inntil 140x forstørrelse, slik at du kan se selv de minste detaljer. Det er imidlertid sjelden at så kraftig forstørrelse er nødvendig. Menyen gjør det mulg å slette bilder, men ikke beskytte bilder mot sletting, du kan rotere høydebilder, men ikke beskjære. Kameraet snur høydebilder automatisk, takket være en innebygd retningssensor. Det er videre mulig å legge lyd til stillbilder, se et ferdig stiftet panorama og du kan hente fram informasjon om bildet. Histogram finnes ikke. En unik finesse er muligheten til å få en analyse av et mislykket bilde og tips om hva man kan gjøre for å unngå slike feil.
En morsom finesse er "Designgalleri" ved avspilling. Her kan du eksperimentere med bildene dine og se hvordan de vil ta seg ut med ulike rammer og effekter. (Se siden "Menyer og programvare" for å se hvilke muligheter som fins). Hvis du har lagd en effekt du syns ble bra, kan du lagre det. Da opprettes bildet som en ny bildefil, mens originalen ligger urørt.
Kameraet er tilpasset Exif Print (Exif 2.2) for utskrift med optimal bildekvalitet, pluss PictBridge for direkte utskrift til en kompatibel skriver, uansett fabrikat, uten bruk av PC. Når en USB-kabel forbinder kameraet til en PictBridge- eller HP Photosmart-kompatibel fotoskriver, vil en utskriftsmeny åpnes automatisk. Utskrift og deling av bilder over Internett skjer fra en ny Photosmart Express-meny, som kan åpnes direkte med en knapp på toppen av kameraet. Menyen har også valg for å kjøpe papirbilder online.
HP Photosmart R927 har kun én kontakt for kommunikasjon. Den er plassert i bunnen av kameraet, uten beskyttelse, og er for tilkobling til den vedlagte dokkingstasjonen. Den er i sin tur utstyrt med USB-kontakt (forbindelse til PC eller PictBridge-kompatibel skriver) og kontakt for nettadapter. Analog videoutgang for å se på bilder og spille av video på en TV, finnes dessverre ikke på den vedlagte dokkingstasjonen.
Derimot fins det to modeller som ekstrautstyr. Den ene er en mer avansert utgave med A/V-utgang, fjernkontroll og ekstra batteri (HP Photosmart 6221 Premium Camera Dock), den andre kommer om kort tid og er et supplement til forannevnte (HP Photosmart 6222 Wireless Dock Base). Den gir trådløs overføring over WLAN (802.11b/g) og har innebygd kortspalte for SD minnekort.
Strømkilden i kameraet er en oppladbar litium-ion batteripakke med 1050 mAh kapasitet. Lader følger ikke med, men derimot en dokkingstasjon og tilhørende nettadapter. Batteripakken skal rekke til ca. 200 bilder ved normal bruk (etter CIPAs målemetode). HP spesifiserer minimum 110 bilder ved utstrakt bruk av LCD-skjermen ved opptak og bildekontroll, samt utstrakt bruk av blitz og zoom, gjennomsnittlig 165 bilder og maksimum 200 bilder (maks. 10 s. aktiv skjerm pr. bilde og 4 s. ved etterkontroll, samt bruk av zoom og blitz på 25% av bildene).
Batteriet lades ved å plassere kameraet på dokkingstasjonen. Nettadapter følger med, slik at du kan bruke kameraet uten å tenke på strømforbruket. For å lade kameraet uavhengig av dokkingstasjonen trengs en separat lader (ekstrautstyr).
På den vedlagte CD-ROM er det en fullverdig bruksanvisning på norsk, med god oversettelse, men jeg er ikke spesielt tilfreds med måten den er organisert på. En trykt utgave følger også med på engelsk og andre verdensspråk, samt en kort veiledning på bl.a. norsk.
Utskriftsvennlig versjon
