Konstruksjon
Av utseende er Nikon D40x identisk med D40, med unntak for navneskiltet. Vi kopierer derfor deler av beskrivelsen av D40, da det ikke har skjedd noe på markedet som tilsier at produktet er mindre attraktivt nå enn da D40 ble testet.
Kameraet er forbausende kompakt og lett i vekt. Det er ikke like kompakt som Olympus E410, men i praksis er det ikke mye som skiller.
Selv om de ytre dekslene er i plast, bygd på et chassis av stål, gir finishen et inntrykk av å være metall, mer eller mindre lik de kraftigere modellene fra Nikon. Enda viktigere syns jeg det er at grepet er godt frambygd for å tillate at fingrene får en rimelig trygg grepsfølelse. Det har en tynn gummlignende bekledning som med fordel kunne fortsatt rundt enden av kameraet, slik som på D80, gjerne også gitt litt bedre friksjon.
Plasseringen av hovedbryteren i ring rundt utløseren er en klassisk Nikon-konstruksjon som flere burde kopiere. Pentax har gjort det, men Canon synes ikke helt å kunne bestemme seg for hvor hovedbryteren bør være. Bryteren er rask og effektiv og en Nikon-fotograf vet til enhver tid hvor den er, uansett hvilken modell han jobber med i øyeblikket.
Søkeren er forenklet for å holde pris og vekt nede. Derfor har den speil i stedet for glassprisme, søkerbildet viser 95% utsnitt (som vanlig) og er på en prikk like stor som i Canon EOS 400D. Ytterligere en besparelse er gjort i form av tre fokuspunkter, slik de fleste Olympus-modellene har, mattskiven har kun avmerkning av fokuspunktene og mangler både sirkel for sentrumsdominert måling og hjelpelinjer. Ellers har søkeren 0,8x forstørrelse, men bare 18 mm øyeavstand (avstanden fra okularet til øyet for å se hele søkerbildet) og den justerbare dioptrien dekker et snevert område fra -1,7 til +0,5. Det er skuffende dårlig.
Fokuspunktene er markert med relativt store og tydelige rammer som lyser rødt et kort øyeblikk når fokus er stilt inn. Fokus bekreftes også på informasjonspanelet i bunnen av søkeren der LED-markeringer lyser med grønne symboler. LCD-skjermen fungerer som et stort info-panel når "info"-knappen ved utløseren trykkes inn.
Opptaksmetode velges med et stort funksjonsratt på høyre side av prismehuset. Foruten utløseren og info-knappen, er det her også en knapp for eksponeringskompensasjon og blenderinnstilling ved manuell eksponering. I motsetning til storebror D80 har D40x bare ett innstillingsratt. Det er plassert på baksiden, for betjening med høyre tommel. Foran på grepet er det intet ratt, dessverre.
Foran på kameraet, ved venstre hånd, har Nikon plassert en kombinert selvutløser- og funksjonsknapp som kan programmeres til fem ulike funksjoner etter fotografens eget valg.
På baksiden er det en rad med knapper på venstre side av LCD-skjermen, en for avspilling, en for å åpne menyen, en for å vise indeksbilder, zoome ut fra en forstørret bildevisning og vise hjelpeinformasjon for vanskelige innstillinger. Den nederste knappen brukes for å zoome inn i et bilde ved avspilling, nullstille kameraet og for å åpne innstillingsvalgene fra informasjonsvisningen på LCD-skjermen.
På høyre side er det en AE/AF-lås som kan programmeres til egen preferanse, en 4-veis vippebryter for å bla i bilder og navigere i menyene, samt en knapp for å slette bilder. De fleste vesentligste innstillinger kan skje fra info-visningen, ellers skjer kontrollen fra menyene. De har svensk og finsk språk, og ellers de vanlige verdensspråkene, men ikke norsk eller dansk, dessverre.
LCD-skjermen måler 2,5" (ca. 6,3 cm) diagonalt og har 230.000 punkters oppløsning, som er ganske vanlig for moderne kameramodeller. Ved opptak fungerer skjermen som et info-panel og for å spare strøm deaktiveres den automatisk, men kan reaktiveres med info-knappen. Det fungerer greit, selv om øyesensoren på Canon EOS 400D og Sony Alpha 100 er mer bekvem.
10,2 Mp CCD bildebrikke
Nikons forsøk på å holde bildeoppløsningen på "anstendige" 6 Mp, slik de gjorde med D40, viste seg å være mislykket i den beinharde konkurransen. "Alle" konkurrentene kom med 10 Mp og Nikon så seg derfor nødt til å oppgradere D40 til D40x etter bare noen få måneder.
Ettertiden har imidlertid vist at D40 har solgt som varmt hvetebrød, riktignok til sterkt redusert pris, og jeg vil tro at de fleste kjøperne har vært mer enn tilfreds med kameraet, selv om det bare har 6 Mp oppløsning. Det er forøvrig et paradoks at kompaktkameraer nå
må ha 10 eller 12 Mp for å selge, mens flere profesjonelle speilreflekser nøyer seg med 10 Mp. Forstå det den som kan....
Ved høyeste oppløsning leverer kameraet 3872x2592 bildepunkter. Når det ikke er behov for høyeste oppløsning kan man velge 2896x1944 (5,6 Mp) eller 1936x1296 (2,5 Mp) punkters oppløsning. Alle oppløsningene kan lagres som JPEG i tre kvaliteter, Fine, Normal eller Basic. Høyeste oppløsning kan også lagres som 12-bits RAW i Nikons .NEF-format, om ønskelig supplert av JPEG i Basic kvalitet. Det er ikke mulig å velge andre JPEG-kvaliteter som vedlegg til RAW-bildet.
Brikken er i DX-format, dvs. 23,7x15,6 mm, som gir 1,5x forlengelsesfaktor i forhold til 35 mm film. Et objektiv med 50 mm brennvidde vil altså gi en bildevinkel som tilsvarer 75 mm tele. Standardzoomen 18-55 mm tilsvarer med andre ord 27-82,5 mm. Bredde/høyde-forholdet er det samme som 35 mm film, dvs. 3:2.
Bildebrikkene i Nikons 6 Mp kameraer har hatt en lysfølsomheten tilsvarende ISO 200. Siden brikken i D40x har flere, og dermed mindre piklser, er brikkens lysfølsomhet redusert til ISO 100. Den kan imidlertid forsterkes til ISO 200, 400, 800 og 1600, samt en Hi 1 innstilling som tilsvarer ca. ISO 3200 (ikke kalibrert, derfor ikke angitt som ISO 3200), heller ikke i Exif-informasjonen.
Kameraet har ingen fokusmotor innebygd. Derfor trengs et objektiv i seriene AF-S eller AF-I med Silent Wave fokusmotor for å få autofokus. For øyeblikket gir det et utvalg på omlag 20 objektiver fra Nikon, pluss uoriginale objektiver fra frittstående produsenter. AF-S/AF-I telekonvertere kan også benyttes, naturligvis.
Fokus, hvitbalanse og eksponering
Tre fokuspunkter er en begrensning i forhold til storebror D80 og en del konkurrenter. For den brukergruppen D40x henvender seg til, anser jeg ikke antall fokuspunkter for å være noen svakhet eller ulempe. Sentrumspunktet er korslagt og har høyere følsomhet enn de to punktene på hver side. Punktene kan velges automatisk av kameraet (punktet som finner korteste avstand vinner) eller manuelt av brukeren. Med "dynamisk AF" vil kameraet overprøve et manuelt valg. Hvis motivet flytter seg vekk fra definert punkt, vil kameraet følge motivet og omdefinere autofokus til det fokuspunktet motivet flytter seg til.
På fronten av kameraet er det en kraftig AF-lampe som faktisk ga lengre rekkevidde enn de 3 m som Nikon oppgir. Vårt testkamera ga opptil 5 m rekkevidde med et kontrastrikt motiv. Hvis lampen er deaktivert, klarte kameraet å fokusere i belysning ned til 2,8 lux ved vidvinkel og 3,6 lux ved tele.
I tilstrekkelig lys, og med rimelig lyssterk optikk (f/4 eller større ved åpen blender), fungerer autofokusen helt brukbart, men er litt langsom i forhold til konkurrentene med det enkle standard-objektivet. Hastigheten vil avhenge en del av objektivets fokusmotor. Når det begynner å bli mindre lys eller svakere optisk lysstyrke, er det en klar fordel å velge det midtre fokuspunktet. Liksom med D40, hender det at kameraet får problemer med å finne fokus når største blender er f/5,6 og det midtre fokuspunktet ikke er valgt manuelt.
Med "AF-S" vil fokus låses når den er stilt inn, såkalt ett-bilde autofokus. "AF-C" står for kontinuerlig autofokus, som betyr at motivets bevegelser analyseres forløpende. Kameraet kan da forutsi hvor det vil befinne seg i eksponeringsøyeblikket (forutbestemt fokus) og stiller fokus til denne avstanden. Standardinnstilling er en tredje variant, "AF-A", som automatisk skifter mellom ett-bilde autofokus og kontinuerlig autofokus, avhengig av om motivet beveger seg, eller ikke. Fokus kan også stilles inn manuelt, naturligvis.
Nikon D40x passer til en lang rekke brukergrupper, såvel nybegynnere som erfarne. De uerfarne kan glede seg over helautomatisk kontroll og sju motivrelaterte programmer, vanlig program med mulighet til forskyvning av valgt blender/lukker-kombinasjon, halvautomatikk med blender- eller lukkerprioritet og helt manuell kontroll. Et av de motivrelaterte programmene er kalt "utkoblet blitz". Det betyr at kameraet fungerer helautomatisk, men blitzen vil ikke sprette opp automatisk ved behov.
Lukkertidene dekker området fra 1/4000 til 30 sekunder, men kan kun stilles inn i 1/3 verditrinn. Det er også en "Bulb"-posisjon som gjør at lukkeren kan stå åpen så lenge utløseren holdes nede. En egen krets for støyreduksjon kan aktiveres etter ønske. Den vil fungere både ved lange lukkertider og ved ISO-verdiene 800, 1600 og Hi 1.
Lysmåleren i D40x er en 3D Matrix II sensor med 420 målefelter for evaluerende lysmåling. Den samme sensoren brukes for analyse av hvitbalansen, siden den også kan måle farger, ikke bare lysmengde. Lysmålingen i Nikon D40x helt i toppklasse. Gjennomgående er lysfordelingen i bildene eksemplarisk, og konkurrentene vil slite med å følge Nikon D40x under de vanskeligste lysforholdene.
Sentrumdominert lysmåling gir 75% preferanse innenfor 8% i sentum, men området er dessverre ikke avmerket på mattskiven. Dessuten kan 2,5% punktmåling velges (innenfor aktivt fokuspunkt). En kombinert AE/AF-lås kan omprogrammeres til kun å gjelde eksponering (AE) eller autofokus (AF), samt at den kan brukes for å aktivere autofokus i stedet for med utløseren. Låsingen av AE kan skje ved å holde inne knappen eller ved et trykk for å låse og et nytt trykk for å deaktivere låsen.
Eksponeringen kan dessuten kompenseres manuelt inntil +/- 5 EV i 1/3 verditrinn. Blitzkompensasjon fra -3 til +1 EV er også mulig. Alternative eksponeringer, dvs automatisk eksponering av flere bilder med avvik for hvert bilde, finnes derimot ikke på D40x.
Hvitbalansen kan stilles automatisk eller til seks faste verdier for sol, skygge, overskyet, kunstlys, lysrør og blitz. Manuell måling av en hvit eller grå flate er også mulig, dog med kun én lagring. Det er også mulig å bruke et eksisterende bilde som referanse. Hvitbalansen kan finjusteres i +/- 3 trinn, men automatiske alternative bilder med varierende avvik er ikke tilgjengelig. Det er heller ikke mulig å stille inn en kjent fargetemperatur (Kelvin). Valgt hvitbalanse anvises på LCD-skjermen, men dessverre ikke i søkeren.
Tre fargerom kan velges, "sRGB" for portretter og andre motiver der man ønsker duse farger, "utvidet sRGB" for landskaper og motiver med saftige farger, samt "Adobe RGB" for kvalitetstrykk og for bilder som vil gjennomgå omfattende etterbehandling (RAW anbefales for betydelig etterjustering og optimalisering av bildene).
Effektiv signalprosessor
Siden D40x har fått høyere oppløsning og derfor større bildefiler, har Nikon sett seg nødt til å oppgradere signalprosessoren. Mest sannsynlig er det prosessoren fra D80 som danner basis for signalbehandlingen i D40x, dog i en modifisert og forenklet utgave, med litt færre valg for justeringer.
At prosessoren har større regnekapasitet en i D40 ser man ved serieopptak. Selv om bildefilene er betydelig større, klarer D40x hele tre bilder i sekundet (2,5 b/s med d40) ved høyeste JPEG bildekvalitet. Med vårt raskeste minnekort, SanDisk Extreme IV, målte vi hastigheten til 2,9 b/s, som er litt langsommere enn mange konkurrenter. Maksimalt antall bilder i serien er 100. Velger man RAW, rommer bufferminnet maksimalt seks seriebilder (SanDisk Extreme IV 1 GB), også kombinert med JPEG Basic. Når bufferet er fullt, faller opptakshastigheten til omlag 2 b/s.
Kameraets selvutløser er programmerbar til 2, 5, 10 eller 20 sekunders ventetid. Med den trådløse fjernkontrollen er 2 s. eller 10 s. forsinkelse valgfritt. Intervallopptak er ikke mulig med D40x.
Tiden for visning av bilde direkte etter opptak (etterkontroll) kan velges fra menyen for selvbestemte funksjoner. Den er vanligvis stilt til 4 s, men kan alternativt stilles til 8 s, 20 s eller 1 minutt, eventuelt kobles ut, om ønskelig. Ved etterkontroll vil valgt mengde av informasjon vises, også histogram og markering av høylys, og det er også mulig å forstørre bilde ved etterkontroll.
Bildeprosessoren følger programmerte matematiske algoritmer i henhold til ferdig definerte parametere. "Normal" er naturlig nok standard innstilling, men det finnes også valg for "softer" (bløt tegning), "vivid" (økt skaphet, fargemetning og kontrast), "more vivid" (enda kraftigere), samt "portrett" og "svarthvitt". Dessuten finnes valget "Custom" der alle parametere for skarphet, fargemetning, fargetone og kontrast kan tilpasses etter eget ønske. Det er dessverre ingen valg for å eksperimentere med ulike innstillinger ved opptak i svarthvitt, men D40x kan utføre forskjellige bildebehandlingsoppgaver etter at bildene er tatt.
Innstillingen "Normal" gir nøytrale bilder som er godt egnet til etterbehandling i et bildebehandlingsprogram. Den som vil ha ferdige bilder til utskrift rett ut av kameraet, bør prøve ut "Vivid" og "More vivid", evt. "Portrait".
Innebygd blitz
Den innebygde blitzen på toppen av prismehuset løfter seg 81 mm over objektivet. Det innebærer at risikoen for røde blitzøyne på portretter er minimal i vanlig rombelysning. Likevel er en anti-røde-øyne-lampe bygd inn for å redusere risikoen ytterligere (samme som AF-lampen).
Avstanden mellom blitz og objektiv har også betydning for hvor lange objektiver som kan brukes, eventuelt med solblender. lange objektiver og/eller stor solblender vil kaste skygger i forgrunnen hvis blitzen ikke løfter seg høyt nok. Praktisk talt alle innebygde blitzer er tilpasset kameraets mest brukte objektiv - uten bruk av solblender. Blitzen på D40x er derfor tilpasset normalzoomen 18-55m.
Derfor gir blitzen en spredningsvinkel som dekker inntil 18 mm brennvidde (dvs. største vidvinkel). Styrken på blitzen er ikke all verden, med et ledetall på 12 (m, ISO 100) ved automatisk avfyring og ledetall 13 ved manuell blitzeksponering. Grunnen til denne forskjellen er at blitzen avfyrer et lite forhåndsblink ved automatisk blitzeksponering. Siden kameraet har ISO 200 som laveste ISO-verdi, vil blitzens effektive styrke gi ledetall 17 m (18 m ved manuell eksponering).
Med standardzoomen AF-S 18-55 mm f/3,5-5,6 vil rekkevidden bli omlag 4,8 m ved vidvinkel og 3,0 m ved tele ved automatisk eksponering og ISO 200 lysfølsomhet.
Valgene for blitzmetode er normal synkronisering, synk med 2. lukkergardin, synk med langsom lukkertid og anti-røde-øyne-funksjon. Nikon D40 er et av få kameraer som kan synkronisere med lukkertider opptil 1/500 s. Blitzstyringen er kompatibel med Nikons i-TTL eksponeringskontroll, som i en rekke tester har vist seg å være verdens mest pålitelige og nøyaktige ulike opptaksforhold. Blitzeksponeringen kan kompenseres -3 til +1 EV og synkronisering med 2. lukkergardin er også mulig. Et lynsymbol i søkeren blinker under opplading og lyser når blitzen er klar. Oppladingstiden er omlag 4,5 s etter full utladning, ellers noe raskere.
D40x har i tillegg en blitzsko for kompatible eksterne blitzer, slik som Nikon Speedlight SB-400, SB-600 og SB-800. Kameraet har ingen kontakt for synkronisering med blitzkabel, men det fins universalt adapter med kabelkontakt i handelen, som kan settes i blitzskoen. Dessuten har Nikon originale kabler som gjør det mulig å plassere blitzen til side for kameraet for å oppnå bløtere lys og/eller kreative skyggevirkninger.
Spesialiteter
Prisen og klassifiseringen tilsier at Nikon D40x er kamera beregnet på nybegynnere og fotografer med begrenset erfaring. Dermed er en rekke automatiske programmer implementert for å gjøre fotograferingen så enkel som mulig for nybegynnere. Naturligvis har det også manuelle kontroller for dem som har mer erfaring og som vil eksperimentere med andre innstillinger enn "de korrekte". De mange menyvalgene er svært omfattende og kan dessverre virke skremmende for dem som aldri har fotografert med et digitalt speilreflekskamera.
Som nevnt kan parametere for skarphet, kontrast, fargemetning og fargetone justeres før opptak og det finnes en "retusj"-meny ved avspilling som gir mulighet for å etterbehandle bildene i kameraet og lagre resultatet som en ny kopi.
I denne menyen er det et valg for "D-Lighting", dvs at et bilde i motlys kan tilføres en "eksponeringskompensasjon" av de mørke områdene, slik at de lyses opp for å få fram flere detaljer. Menyen inneholder også et valg for automatisk fjerning av røde blitzøyne, et bilde kan beskjæres og bilder kan lagres i redusert oppløsning for vedlegg til e-post, publisering på en nettside osv.
Dessuten er det mulig å konvertere et fargebilde til svarthvitt, eventuelt med sepia eller cyanotypi filtereffekt. Fargebilder kan dessuten tilføres effekten av et skylight-filter for å redusere blåstikk, et varmt filter for å tilføre en rødlig fargetone til bildene eller fargebalansen kan justeres til den fargetonen man selv vil.
En unik finesse er muligheten til å legge to RAW-opptak over hverandre for å simulere dobbeleksponering. Det er en mulighet som tidligere kun var tilgjengelig i langt dyrere kameraer.
D40x har hele 17 selvbestemte kamerafunksjoner, såkalte "Custom Settings", men ved å velge "Simple" meny, vil de ikke være tilgjengelig, bare seks ofte brukte valg. De selvbestemte funksjonene innebærer at en rekke kamerafunksjoner kan omprogrammeres til egen preferanse. Blant annet er knappen for selvutløser også en funksjonsknapp som kan defineres til å gi direkte valg av opptaksmetode, bildeoppløsning/-kvalitet, ISO-verdi eller hvitbalanse.
Nikon D40x har en retningssensor som automatisk vender høydebilder. Siden Matrix-lysmåleren allerede er programmert til å registrere motivets karakteristikker, dvs. hva som himmel, personer osv, trenger den ikke bruke retningssensoren for å forstå at kameraet holdes vertikalt.
En sensor for trådløs fjernkontroll er bygd inn på fronten av grepet, men kontakt for elektrisk fjernutløser finnes ikke. Heller ikke er det mulig å kontrollere skarphetsdybden med nedblendet objektiv.
For direkte utskrift er D40 tilpasset både PictBridge og ExifPrint.
Avspilling
Etterkontroll straks etter opptak vil vanligvis vises i fire sekunder, men denne tiden kan endres. Under denne visningen kan bildet forstørres inntil 25x (avhengig av oppløsning). Under etterkontrollen kan bildet slettes direkte med sletteknappen.
Md en knapp øverst til venstre på baksiden starter vanlig avspilling. Med (-)-knappen vil kameraet vise fire eller ni indeksbilder for raskt søk, mens (+)-knappen gir forstørret visning. Med piltasten på navigatoren kan man bla i bilder, også med forstørret visning. Detaljert informasjon om bildet er fordelt på to sider med oversikt over kameraets innstillinger, et stort og tydelig histogram med markering av høylys kan også vises. Markering av undereksponerte områder finnes ikke.
Menyen for avspilling gir valg for å slette et bilde, rotere bildet, velge bildemappe, vise bilder med automatisk bildeskift (lysbildeshow), samt bestille utskrifter via DPOF-systemet. Å beskytte et bilde mot sletting gjøres med en knapp på kameraet.
Grensesnitt og batteri
Kortspalten i D40x er tilpasset SD minnekort, også de nye SDHC-kortene med utvidet kapasitet opp til 32 GB. For å overføre bilder til en datamaskin (Windows eller Macintosh) har kameraet USB 2.0 Hi-Speed grensesnitt, både med PTP og Mass Storage overføringsprotokoll. Analog utgang for å vise bildene på en vanlig TV (PAL eller NTSC) finnes også, men videokabel må kjøpes ekstra.
Hvis man ønsker å bruke kameraet med permanent strømtilkobling finnes nettadapter EH-5 (ekstrautstyr) med koblingen EP-5 (batterierstatning som legges i batterikammeret). Av en eller annen uforståelig grunn selges disse som to separate enheter og man trenger begge. Vær derfor sikker på å bestille både EH-5 og EP-5.
For å gjøre kameraet så kompakt som mulig bruker D40x en mindre batteripakke enn i andre Nikon-modeller. Den heter EN-EL9 og er en er oppladbar litium-ion type med 1000 mAh kapasitet ved 7,4 V driftsspenning. Med CIPA testmetode skal det rekke til 520 bilder på hver oppladning, som er 50 bilder mer enn hva forgjengeren D40 klarer med samme batteri.
Utskriftsvennlig versjon
