Nikons hegemoni som en av markedslederne på det profesjonelle ”småbilde”-markedet startet allerede på 60-tallet, anført av legendariske modeller som Nikon F, F2 og F3. Det første systemkameraet for digital fotografering, Nikon D1, ble introdusert sommeren 1999. Det hadde 2,1 Mp oppløsning og en pris rundt 50.000, som var latterlig billig sammenlignet med konkurrentene på den tiden, Kodak og Canon.
Etter flere "beskjedne" oppgraderinger av den tilårskomne D2-modellen, var det på høy tid at Nikon kom med D3. Noen Nikon-brukere hadde i frustrasjon over Nikons sendrektighet hoppet over til erkefienden Canon, mens de mest trofaste Nikon-brukerne var tålmodige og visste at Nikon før eller senere ville komme med en modell som atter en gang skulle sette Nikon i førersetet. På mange områder har Nikon D3 innfridd forventningene, selv om mange nok ble litt skuffet over at D3 "bare" har 12 Mp oppløsning.
Konstruksjon
Liksom forgjengeren er D3 bygd på et chassis som er støpt i en magnesiumlegering. Det gir en robust og lett konstruksjon som skal tåle hardhendt bruk, tilstrekkelig til å motstå de krav profesjonelle fotografer stiller til sitt verktøy. Alle skjøter, knapper, ratt og brytere er utstyrt med med innvendige forseglinger, slik at kameraet skal tåle varierende arbeids- og værforhold.
Utformingen av kameraet er et resultat av de erfaringer tusener av fotografer har gjort med foregående modeller. Selv om D3 har tilnærmet de samme kontroller som forgjengerne, er flere av dem optimalisert gjennom analyser av ergonomien til en menneskehånd. Blant annet er vinkelen til kontrollrattene finjustert, størrelsen på knappene er enda bedre tilpasset fotografenes ønsker og mekanismer er forbedret for å lette bruken eller hindre ufrivillig betjening.
Bildebrikke i 35 mm fullformat, som i Nikons vokabular omtales som FX-format, er utvilsomt den viktigste endringen fra tidligere modeller. En annen betydelig endring er Live View, som innebærer at opptaksbildet kan betraktes på LCD-skjermen, som forøvrig også er betydelig forbedret. Ikke bare er den større enn tidligere, nå i 3" (7,6 cm) størrelse, den har også langt høyere oppløsning (hele 920.000 bildepunkter) og kan betraktes fra vinkler på opptil 170 grader. Skjermen er imidlertid ikke vippbar eller utfellbar. Dermed mister man noe av fordelen med Live View, nemlig å kunne se opptaksbildet selv om kameraet er i en posisjon som gjør det vanskelig eller umulig å se i søkeren.
Som vanlig for et Nikon speilrefleks er søkeren meget stor, lys og klar. Den viser 100% av bildet som registreres på bildebrikken, den har justerbar dioptri mellom -3 og +1, den har innebygd søkersperre og et meget klart og oversiktlig informasjonspanel.
I tillegg til at den store LCD bildeskjermen også kan fungere som informasjonspanel, har Nikon beholdt det tradisjonelle, belyste LCD-panelet på toppen av kameraet. I tillegg har de tilført et mindre info-panel under LCD-skjermen, for rask og komfortabel innstilling av ofte brukte innstillinger som ISO, hvitbalanse og bldekvalitet. begge infopanelene har bakgrunnsbelysning, enten med bryter eller automatisk når lysmåleren er aktiv.
Nikon D3 er bygd på samme konsept som den over 40 år gamle Nikon F. Dog skal sies at i bunn og grunn er arven fra den gang begrenset til objektivfatningen. Selv den er såpass modernisert i årenes løp at fellesskapet har liten praktisk betydning. Imidlertid kan man, med visse begrensninger for autofokus og avanserte moderne teknologier, bruke de aller fleste Nikkor-objektiver av AI-type (introdusert i 1977) på D3. Kun en håndfull objektiver er inkompatible, deriblant objektiver uten AI (Aperture Index). Det er riktignok mulig å modifisere eldre objektiver, men med tanke på de utfordringer Nikon D3 stiller til optikken, er det neppe verdt kostnaden.
12 Mp CMOS bildebrikke i FX-format
Som nevnt var det overraskende at Nikon ikke ga D3 høyere bildeoppløsning enn 12 megapiksler, siden 35 mm format gir 50% større bildeflate enn DX-formatet. Svaret på gåten er enkel. I stedet for å lytte til markedsføringsavdelingen valgte ingeniørene hos Nikon å lytte til brukerne. De hadde gitt entydige signaler om at 12 Mp er tilstrekkelig og at de heller ville ha større piksler for å gi bedre bildekvalitet og høyere lysfølsomhet. Dessuten ville høyere oppløsning redusert hastigheten, både for bildelagring og serieopptak.
Nikon har alltid satt bildekvalitet øverst på prioriteringslisten, så det var en enkel beslutning å ta. De vet at 12 milloner bildepunkter av høyest tenkelige kvalitet gir et bedre utgangspunkt for å interpolere bildene til dobbel oppløsning, enn 24 millioner bildepunkter av dårligere kvalitet. De aller fleste brukerne trenger dessuten ikke mer enn 12 Mp i sitt daglige arbeid. 4256x2832 bildepunkter er tilstrekkelig til et oppslag i A4 ved 300 dpi kvalitetstrykk, eventuelt en 36x54 cm utskrift på en fotorealistisk blekkskriver ved 200 dpi, eller 40x60 cm ved 180 dpi utskriftsoppløsning. Filene fra kameraet er satt til 300 dpi som standard.
Siden alle tidligere DSLR-modeller fra Nikon har hatt bildebrikke i DX-format (ca. 24x16 mm) og det er utviklet spesielle DX-objektiver for disse kameraene, ville det vært urimelig om ikke DX-optikk skulle kunne benyttes også på D3. Nikon har løst problemet gjennom å gi kameraet et valg for opptak i DX-format. Det gir riktignok bare 5,1 megapiksler, men av samme høye kvalitet som ved FX. I tillegg fins et 5:4-format (30x24 mm).
Alle de tre bredde/høyde-forholdene har tre alternativer for redusert oppløsning og alle de ni kombinasjonene har opsjon for ukomprimert 8-bit TIFF eller JPEG i Fine, Normal eller Basic komprimering. Ved full oppløsning kan man i tillegg velge RAW (.NEF) som 12- eller 14-bit, med tapsfri komprimering (20-40%), komprimert (40-55%) eller ukomprimert. Samtidig lagring av RAW og JPEG i en av de tre kvalitetene, er også mulig.
Takket være større bildebrikke og moderat oppløsning, vil bildebrikken ha relativt store piksler (8,45µm). Som kjent vil større piksler ha en større lysfølsom flate og dermed øke bildebrikkens grunnleggende lysfølsomhet. Bildebrikken i D3 er kalibrert til ISO 200 som standard og justerbar opp til ISO 6400. I tillegg har kameraet ukalibrerte ISO-verdier nedad til ISO 100 og oppad til ISO 12800, alle i 1 EV, 1/2 EV eller 1/3 EV verditrinn. I tillegg finnes en Hi2-innstilling som gir en lysfølsonhet tilsvarende imponerende ISO 25600 (!). Alternative opptak med variabel ISO-verdi er ikke mulig.
Den største skuffelsen ved D3 er at bildebrikken mangler støvfilter. Så godt som alle moderne kameraer har det, skjønt ikke alle er like effektive. Nikon har i stedet valgt å implementere to varianter for støvfjerning. Den ene låser speilet i oppvippet stilling for manuell støvfjerning ved hjelp ev en blåseboble (bruk aldri en blåsebørste, da hårene på børsten kan lage riper). I tillegg fins en digital "Dust off"-funksjon. Ved å ta et bilde av en lys flate uten detaljer vil kameraet "se" eventuelle støvpartikler på bildebrikken og fjerne flekkene digitalt når bildet importeres til programmet Capture NX (som følger med).
Bildelagringen i D3 skjer på vanlige CompactFlash minnekort, både Type I og Type II, inkludert Microdrive. To kortplasser er plassert ved siden av hverandre og når et kort er fullt, vil lagringen fortsette på det andre. Alternativt kan man velge samtidig lagring på begge kortene som en ekstra sikkerhet. En tredje variant er å la kameraet lagre RAW-filer på et kort og JPEG på et annet når både RAW og JPEG tas samtidig. Bilder kan dessuten kopieres fra ett kort til et annet ved avspilling.
Man kan selv bestemme om bildene skal nummereres fortløpende eller nullstilles ved bytte av kort, samt at det er mulig å definere hvordan kameraet skal angi filnavn. Mapper kan opprettes etter behov. En uvanlig finesse er muligheten til å definere utskriftsoppløsningen før man tar bildet, slik at den kan tilpasses etterbruken av bildet.
Fokus, eksponering og hvitbalanse
Nikon har utviklet en ny sensor for autofokus i D3, kalt Multi-CAM 3500FX. Den har intet mindre enn 51 fokuspunkter, som er flere enn noe annet systemkamera hittil. 15 av punktene er korslagte, dvs at de er følsomme både for horisontale og vertikale kontrastlinjer. Alternativt kan området begrenses til 9 eller 21 punkter og punktene kan naturligvis velges både automatisk og manuelt. Nikons klassiske 11-punkts system kan også velges.
Nikon D3 har valg for enkel autofokus (AF-S), dvs at fokus låses når den er stilt inn, kontinuerlig autofokus med følgefokus (AF-C), dvs fortløpende søk etter bedre fokus, og manuell fokus (MF). Med AF-C har Nikon D3 en funksjon som kalles Dynamic-area AF for bruk av 9, 21 eller 51 målepunkter. Da brukes de omkringliggende 8, 20 eller 50 fokuspunktene til å holde motivet i fokus. Jo færre punkter man velger, jo raskere vil autofokusen arbeide.
Dessuten finnes 3-dimensjonal følgefokus (3D-tracking). Normal følgefokus kan bare vurdere om motivet er i bevegelse mot eller vekk fra kameraet, mens D3 har en interessant teknologi der sensoren for evaluerende lysmåling og hvitbalanse også tas i bruk. Da benyttes kameraets unike Scene Recognition System for å analysere motivets bevegelser også i sideretning. Siden sensoren dekker nesten hele søkerbildet vil den gjøre det mulig å holde fokus selv om et motiv beveger seg utenfor de 51 målepunktene eller når hovedmotivet midlertidig er blokkert av andre objekter.
Med AF-S må fokus normalt være innstilt før lukkeren kan utløses, men det er mulig å overstyre dette fra menyen for Custom Settings. Ved AF-C kan man utløse når som helst, men også dette kan endres til at kameraet først må finne fokus (samt en innstilling for mer nøyaktig autofokus i svak belysning ved serieopptak, da med redusert opptakshastighet).
En nyttig funksjon er muligheten til å optimalisere autofokusen i henhold til det objektivet som benyttes. Den finjusterte og kompenserte fokusen kan lagres for opptil 20 objektiver.
Vår testmetode får å måle fokushastighet har to målinger, fra uendelig til 2 meter og fra 40 cm til 4 meter. I begge tilfeller brukes et mål med optimal kontrast ved 700 lux belysning. Med det testede objektivet AF-S Nikkor 24-70 mm f/2,8G ED var Nikon D3 blant de raskeste vi har prøvd, ganske nøyaktig like rask som Nikon D300. Kun Olympus E-3 med Zuiko Digital ED 12-60 mm f/2,8-4,0 SWD er merkbart raskere (ganske nøyaktig dobbelt så kjapp).
Fokussensoren har en definert lysfølsomhet fra -1 EV til 19 EV. Det er imidlertid ingen AF-lampe på D3, ei heller blitz som kan sende ut lyspulser for å assistere autofokusen. Våre målinger viste at kameraet er i stand til å finne fokus på et kontrastrikt motiv under lysforhold ned til 0,7 lux ved vidvinkel og 0,8 lux ved tele. Det er et meget respektabelt resultat og gjelder med testobjektivet AF-S Nikkor 27-24 mm f/2,8G ED.
Alle vanlige eksponeringsvalg er tilgjengelig i Nikon D3, med unntak for helautomatikk og ferdig definerte motivprogrammer. Ellers finnes skyvbart program (P), blenderprioritet (A), lukkerprioritet (S) og manuell (M).
Nikon var først i verden med en soneinndelt lysmåler for evaluerende måling (lansert i Nikon FA i 1983) og de var først med 3D fargefølsom lysmåler (3D Color Matrix), lansert i Nikon F5 i 1996. Kameraet var forøvrig blant de første digitale speilrefleksene på markedet, ombygd av Kodak til seriene DCS 600 og 700.
Lysmåleren i D3 er en 1005-piksel 3D Color Matrix II RGB-sensor som kan foreta evaluerende lysmåling der også fargeinformasjonen er inkludert (derav Color). Analysen vil gi prioritet til aktivt fokuspunkt og ved bruk av objektiver av typen Nikor D eller G vil også avstanden tas med i beregningen (derav 3D). Data fra intet mindre enn 70.000 reelle opptak er lagret i kameraets minne som basis for evalueringen.
I tillegg kan D3 måle med sentrumsdominert gjennomsnitt (tradisjonell Nikon-måling som gir 75% preferanse til sentrum og 25% til områdene rundt), samt punktmåling innenfor en 4 mm sirkel i søkeren (utgjør 1,5% av bildeflaten). En kombinert AE-L/AF-L knapp låser normalt eksponering og fokus samtidig, men den kan omprogrammeres til å låse kun eksponering eller kun fokus.
D3 kan ta 2-9 alternative opptak med variabel eksponering, også i kombinasjon med eksponeringskompensasjon inntil +/- 5 EV. Nikons effektive Active D-Lighting er også tilgjengelig for å optimalisere eksponeringen av svært kontrastrike motiver.
Lukkeren er en vertikalt løpende spaltelukker med metall-lameller, som kan gi lukkertider fra 1/8000 s. til 30 s, samt "Bulb" som gjør at lukkeren kan stå åpen så lenge utløseren holdes nede. Kameraet har separate valg for støyreduksjon ved lange lukkertider (On/Off) og høy ISO-verdi (Høy/Normal/Lav/Off).
Alle innstillinger av eksponering, ISO-verdi og eksponeringskompensasjon kan foretas med 1, 1/2 eller 1/3 EV-trinn. En knapp for nedblendet kontroll av dybdeskarpheten er plassert på fronten av kameraet, mellom grepet og objektivet. Nedenfor den er en funksjonsknapp som kun er operativ sammen med et av kontrollrattene. Knappen kan programmeres til FX/DX bildeområde (standard), hele EV-trinn for lukkertid/blender, valg av spesifisert objektiv uten CPU, valg av fokuspunkt eller deaktiveres.
Hvitbalansen kan stilles automatisk eller til seks faste verdier: Sol, skygge, overskyet, kunstlys, lysrør og blitz. Hvilken nyanse som skal gjelde for lysrørinnstillingen kan defineres fra 2.700K til 7.200K. Manuell måling av en hvit eller grå flate er også mulig og det er fire minner tilgjengelig for lagring av manuelle målinger. En kjent fargetemperatur kan stilles inn direkte (2.500 - 10.000K) og hvitbalansen kan finjusteres i +/- 6 trinn, hver med 5 Mired trinnverdi. D3 kan dessuten ta 2-9 automatiske alternative eksponeringer med variabel hvitbalanse.
For opptak i JPEG kan man velge sRGB eller Adobe RGB fargerom. sRGB er standard valg og mest brukt for generelle applikasjoner, mens Adobe RGB er best for kvalitetstrykk og for bilder som vil gjennomgå omfattende etterbehandling (RAW anbefales imidlertid for etterbehandling).
Som vanlig i profesjonelle speilreflekser, er det ingen innebygd blitz i Nikon D3. Det finnes imidlertid både blitzsko for dedikerte Nikon Speedlight blitzer og standard PC kabelkontakt for studioblitzer. D3 er også tilpasset trådløs blitzstyring.
Kommunikasjonen mellom blitz og kamera ivaretas av Nikons suverene Creative Lighting System (CLS), som omfatter i-TTL blitzeksponering, FV-lås for å låse blitzeksponeringen til en målt verdi og Auto FP High-Speed synkronisering for opptak på raskere lukkertid enn X-synkroniseringen.
i-TTL er Nikons suverene system for styring av blitzeksponeringen. Det benytter kameraets 1005-piksels RGB sensor og brukes både for normale blitzopptak og for balansert utfyllingsblitz som supplement til eksisterende belysning (f.eks. for å lyse opp et skyggelagt ansikt i strålende sol).
CLS-kompatible blitzer er Nikon Speedlight SB-800, SB-600, SB-400 og SB-R200. For trådløs blitzkontroll kan SU-800 monteres på kameraet for å styre en eller flere CLS-kompatible blitzer. SB-600 og SB-800 har dessuten en funksjon som simulerer innstillingslyset fra en studioblitz, slik a man kan kontrollere skyggevirkninger før opptak.
Valgene for blitzeksponering i D3 er synkronisering på 1. eller 2. lukkergardin, langtidssynk, anti-røde-øyne-funksjon og en kombinasjon av de to sistnevnte.
EXPEED signalprosessor
Nikon har i mange år vært i forkant av utviklingen av bildeprosessorer til sine digitale kameraer, men det er først nå de har satt navn på den. "EXPEED" blir nå brukt aktivt i markedsføringen, åpenbart for å imøtekomme Canons markedsføring av "DIGIC"-prosessoren.
Ved 12 Mp oppløsning klarer EXPEED-prosessoren å utføre bildebehandling og lagre dataene til minnekortet med en hastighet på opptil ni bilder i sekundet. På vårt standard minnekort (SanDisk Extreme IV) fikk vi 130 bilder i serien ved opptak i JPEG, mens begrensninger i bufferminnet ga maksimalt 18 bilder ved opptak i RAW. (130 bilder i serie er det maksimale antall, uansett oppløsning). Ved 5 Mp DX-format ga kameraet nøyaktig 11 b/s, som foreskrevet.
Ved DX-format kan hurtigste opptakshastighet (CH) velges som 9, 10 eller 11 b/s, men ved FX-format (eller 5:4) er 9 b/s eneste opsjon. D3 har også et CL-valg for langsommere opptakshastighet. Den er normalt stilt til 5 b/s, men kan stilles valgfritt mellom 1 b/s og 9 b/s.
Selvutløseren er også programmerbar. Standard innstilling er 10 s, men kan endres til 2, 5 eller 20 sekunders forsinkelse. Kameraet har også en "Mirror up"-funksjon som løfter speilet ved første trykk på utløseren og tar bildet ved trykk nummer to. Om du velger å ikke trykke ned utløseren den andre gangen, vil bildet automatisk bli tatt etter 30 sekunder. Metoden brukes for å hindre at rystelser fra speilmekanismen forårsaker uskarpe bilder med lange lukkertider, som f.eks fotografering av en stjernehimmel, makroopptak osv.
Nikon D3 har også mulighet til å ta mellom to og ti multieksponeringer på samme bilderute. Metoden gir stor frihet til kreativ eksperimentering, men resultatet kan være vanskelig å forutse. Siden kameraet bruker RAW som basis for det kombinerte opptaket, kan man oppnå merkbart bedre farger ved mange opptak av et stillestående motiv.
Intervallopptak er også mulig, med valgbare tider for opptaksstart, intervaller og antall bilder.
Betjening
For en uerfaren amatørfotograf vil Nikon D3 sikkert virke skremmende komplisert, med masser av knapper og en kilometerlang meny med masser av kryptiske valg. Selv om D3 i prinsippet kan foreta de fleste grunnleggende innstillinger helt automatisk, slik at du kan ta skarpe og riktig eksponerte bilder, er det ikke et ideelt kamera for en nybegynner. Det er nettopp de mange mulighetene som gjør D3 til et profesjonelt verktøy.
Om du har tilstrekkelig fotografisk erfaring vil de vesentligste funksjonene være ganske selvinnlysende. Men, du har kanskje nylig blitt digital fotograf og/eller mangler innsikt i Nikons måte å gjøre tingene på. Da trenger du nok en smule veiledning. For å slippe å dra på bruksanvisningen overalt, har Nikon utviklet en smart hjelpemeny i kameraet som forklarer hvordan de ulike funksjonene virker.
Spesialiteter
Live View er utvilsomt en av de mest overraskende finessene i Nikon D3. Olympus var først ute med denne muligheten, men deres første modeller hadde kun manuell fokus ved Live View. Panasonic forbedret den ved å tilføre kontrastbasert autofokus, en metode som også andre produsenter har valgt. Sony lanserte nylig en tredje variant, der en ekstra bildebrikke for Live View er plassert i søkeren.
Normalt blir autofokus stilt med faseanalyse fra en dedikert sensor i kameraet. Siden speilet er oppvippet mens skjermbildet er aktivt i et speilreflekskamera, blir autofokus stilt via kontrastbasert analyse i Live View modus. Det er en langsommere prosess som ikke er egnet for motiver i bevegelse.
Nikon har inkorporert begge systemene i D3. Ved "Hand-held" innstilling vil kameraet bruke faseanalyse. Speilet returnerer da mens fokusering pågår og avbryter dermed skjermvisningen midlertidig. Autokusen er likevel raskere og derfor best for bevegelige motiver. Ved "Tripod" innstilling vil kameraet benytte kontrast-AF, som er langsommere, men hvor skjermbildet alltid er aktivt. Denne metoden egner seg best for studioopptak o.l.
Ved Live View kan skjermbildet vises med de samme opptaksdata som i søkeren, men også levende histogram og eventuelt et rutemønster for å forenkle komposisjonen.
En vesentlig fordel ved Live View er at man skal kunne se opptaksbildet selv når det er umulig å legge øyet til søkeren, som f.eks. ved fotografering over hodet eller nede ved bakken. I slike tilfeller vil det være til stor hjelp om skjermen er fleksibel, altså at den er utvippbar og roterbar, eller i det minste kan vinkles nedover. På Nikon D3 er skjermen dessverre fast, dog med en svært raus betraktningsvinkel på hele 170 grader.
En viktig nyskapning i D3 er Nikons Scene Recognition System, som vi har vært innom ovenfor. Prinsippet er at kameraet analyserer motivets karakteristikk, basert på informasjoner om motivets plassering i bildet, motivets og omgivelsenes belysning, avstanden til motivet, dets bevegelser osv. På bakgrunn av disse dataene kan D3 justere nær sagt alle kamerafunsjoner til å gi optimal funksjon av autofokus, eksponering, tonekurve, hvitbalanse, blitzkontroll, samt optimalisering av hudtoner, landskapsfarger osv.
Systemet er utvilsomt til nytte i en rekke situasjoner og vi har ikke funnet tilfeller der det ikke har fungert etter hensikten. Likevel er vi temmelig overbevist om at profesjonelle fotografer vil oppleve situasjoner som Nikon ikke har tenkt på, eller hvor systemet rett og slett ikke er egnet.
Som supplement til Scene Recognition System har Nikon D3 en avansert bildekontroll (Picture Control) der Nikon på forhånd har programmert parametere for generelle motiver (Standard), dempet kontrast, farger og skarphet (Neutral) for portretter o.l, saftigere farger og økt kontrast (Vivid) for landskaper o.l, samt en posisjon for opptak i svarthvitt (Monochrome). Samtlige valg kan overstyres manuelt i henhold til hva fotografen foretrekker.
Kameraet tilfører disse parametrene når bildet lagres som TIFF eller JPEG, men innstillingene kan også overføres til programmene ViewNX og Capture NX, slik at de også kan tilføres RAW-opptak.
Nikon D3 er tilpasset både ExifPrint, PictBridge og DPOF. ExifPrint er en standard som er inkludert i protokollen for JPEG Exif 2.2 og nyere. Den legger kameraets (bildebrikkens) fargeverdier til bildefilen som en separat informasjon og en ExifPrint-kompatibel skriver kan dermed bruke denne informasjonen for optimal fargegjengivelse, selv om bildene i mellomtiden har vært lagret i et datasystem med redusert fargerom. PictBridge er en standard for direkte utskrift på en tilkoblet skriver uten å gå veien om en PC. Med DPOF kan du i kameraet definere hvor mange utskrifter du ønsker av hvert bilde. Selv om disse systemene i første rekke var ment som en hjelp til amatører, har mange profesjonelle fotografer nytte av dem (særlig PictBridge) for å kunne lage utskrifter på stedet, direkte fra kameraet.
Kameraet kan fjernstyres via den trådløse fjernkontrollen ML-3 og har også en 10-pins kontakt for elektrisk fjernutløser. Her kan man også plugge inn en rekke andre tilbehør, som GPS, trådløs sender WT-4 for overføring via nettverk osv. Likeså er det mulig å fjernstyre kameraet fra en PC via USB-kontakten med programmet Camera Control Pro 2 (må kjøpes ekstra).
Avspilling
Kontrollvisning etter opptak kan slås på eller av. Hvis aktivert, vil bildet straks vises på LCD-skjermen i 20 sekunder. Merkelig nok kan ikke denne tiden endres separat, kun via den justerbare tidsbryteren som slår av skjermen, fra 10 s. til 10 min.
Både ved regulær avspilling og etterkontroll er det mulig å forstørre bildet eller slette det. For å avbryte visningen kan man trykke lett på utløseren eller en annen knapp.
Regulær avspilling aktiveres med en knapp øverst til venstre for LCD-skjermen. Ved å trykke på knappen med rutemønster/lupe og rotere innstillingsrattet på baksiden kan man velge mellom 4 eller 9 indeksbilder. Ved å rotere rattet i motsatt retning kan bildet forstørres inntil 27x (avhengig av bildets oppløsning).
Med piltastene navigerer man i bildene, eventuelt velger informasjon om bildet. Disse opptaksdataene er fordelt på seks sider (sju med GPS-data). Sidene omfatter en side med utvalgte data i bunnen av bildet, en oversiktsside med histogram for luminans, en side med separate histogrammer for R, G, B, Y, samt tre (evnt. fire) sider med spesifiserte data innspeilet over bildet. Markering for overeksponerte områder i bildet kan også vises.
Ved avspilling er det også mulig å spille inn eller høre kommentarer som er gjort til det aktuelle bildet, sperre bildet mot sletting og skjule utvalgte bilder (må hentes fram igjen via en egen meny).
Kameraet har en egen knapp for å slette et bilde og det kreves to trykk for å slette det. Sletting av bilder kan skje enkeltvis eller de kan markeres under indeksvisningen for å bli slettet under ett. D3 har ingen opsjon for å slette opptak i JPEG og RAW hver for seg. Imidlertid er det et valg som gjør det mulig å lagre JPEG på ett kort og RAW på et annet, samt et valg for å slette bilder kun fra det ene kortet.
Menyen for avspilling gir valg for automatisk bildeskift (lysbildeshow), med eller uten lydkommentar. Intervallet for bildeskift er justerbart. Skjulte bilder vil ikke bli vist.
Under avspilling er det også mulig å etterbehandle bilder (fra en meny som noe misvisende kalles retusjering). Den gir en rekke valg, som å tilføre D-Lighting, fjerne røde blitzøyne, beskjære, endre til svarthvitt, tilføre filtereffekter og justere farger. Opptak i RAW kan dessuten overlappes med justerbar intensitet for hvert av bildene. Uansett hvilken "retusjering" man har utført, vil det korrigerte bildet bli lagret som en ny fil. Menyen har også et valg for å sammenligne to bilder ved siden av hverandre.
Nikon D3 er naturligvis kompatibel med både DPOF-systemet og PictBridge for å bestille utskrifter og skrive dem ut direkte fra kameraet på en PictBridge-kompatibel skriver.
Grensesnitt og batteri
For noen år siden bruke mange profesjonelle kameraer FireWire for å overføre bilder via kabel. Den standarden er nå helt borte. USB 2.0 High Speed, som er mer universal og som teoretisk er raskere enn vanlig FireWire, er i dag enerådende. Også Nikon D3 er utelukkende tilpasset denne standarden. Grensesnittet støtter både PTP, MTP og Mass Storage overføringsprotokoll, samt fjernstyring fra PC-en med tilpassetprogramvare. For trådløs overføring av bilder kan man kjøpe en WT-4 Wireless Transmitter som ekstrautstyr.
Analog videoutgang finnes også, både for PAL og NTSC videostandard. Både USB- og videokabel følger med. Nikon D3 har imidlertid også en HDMI-utgang for visning av bilder i HD-kvalitet på en tilpasset TV, projektor osv. Denne kabelen er derimot ikke med i forpakningen.
D3 bruker en oppladbar litium-ion batteripakke av typen EN-EL4a, som yter hele 2500 mAh ved 11,1V. Med CIPAs standard testmetode skal hver oppladning rekke til 4300 bilder, uten bruk av Live View. Målingen gjelder med objektivet AF-S Nikkor 24-70mm f/2,8G ED ved 23°C.
Mange velger å "style" sine speilreflekskameraer med et batterigrep, noen bare for å gi kameraet et proffere utseende, andre får å få et bedre grep ved portrettfotografering. Det slipper man med D3, for grepet er allerede integrert (kan ikke tas av). Kameraet har derfor dobbelt sett med utløser og kontrollknapper, et sett på toppen av grepet for normal fotografering og et sett i bunnen av grepet for bruk med kameraet i vertikal posisjon.
For å bruke D3 med permanent strømtilkobling, f.eks. i studio, kan man kjøpe nettadapter EH-6 som ekstrautstyr.
Utskriftsvennlig versjon
