Nikons hegemoni som en av markedslederne på det profesjonelle ”småbilde”-markedet startet allerede på 60-tallet, anført av legendariske modeller som Nikon F, F2 og de seneste filmbaserte F5 og F6 – sistnevnte fremdeles i produksjon. Men Nikon har også stått sterkt hos entusiastene, ikke minst med den lovpriste søstermodellen til Nikon F5, den filmbaserte Nikon F100. Nikons første digitale systemkamera for avanserte amatører og semiprofesjonelle fikk navnet Nikon D100, og ble introdusert på nyåret 2002 med 6 Mp CCD-brikke og "DX-format". Modellen ble senhøstes 2005 etterfulgt av braksuksessen Nikon D200 med 12 Mp CCD bildebrikke og kraftig oppgraderte ytelser.
Siden Nikon D200 ikke var eldre enn vel halvannet år og fremdeles en sterk konkurent i markedet, var D300 en større overraskelse i forbindelse med Nikons 90-årsjubileum i august 2007, enn hva flaggskipet D3 var. Med sine spesifikasjoner, kompakte format og høye ytelse, konkurrerer det både med "erkefienden" Canons EOS 5D, men osgå EOS 40D og toppmodellene fra Olympus, Pentax og Sony.
Konstruksjon
Liksom forgjengeren er D300 bygd på et chassis som er støpt i en magnesiumlegering. Det gir en robust og lett konstruksjon som skal tåle røff bruk, og kan forventes å motstå de fleste strabaser som profesjonelle fotografer og avanserte amatører utsetter sitt verktøy for. Skjøter, knapper, ratt og brytere er som hos D3 forseglet, slik at kameraet skal tåle varierende arbeids- og værforhold. Det er ikke vanntett, men uten tvil fullt på høyde med andre kameraer i klassen, og minst like velbygd som sin forgjenger.
Selv om D300 har tilnærmet de samme kontroller som forgjengeren, er det som hos D3 små justeringer og mindre endringer i forhold til D200. Noen av knappene er blitt større, noen knapper er flyttet en aning, og geometrien er endret forsiktig slik at fingrene får enda bedre tilgang til å betjene kameraet - også med hansker. Nikon D300 fremstår med en ergonomi som danner skole i sin klasse.
Bildebrikken er, som alle andre Nikon DSLR-kameraer med unntak av D3, i det Nikon kaller DX-format, dvs. med en bildevinkelfaktor på ca. 1,5x i forhold til 35 mm/FX-format. Nikon D300 har også fått Live View, som innebærer at opptaksbildet kan betraktes på LCD-skjermen. Denne er forøvrig også betydelig forbedret, og tilsynelatende identisk med LCD-skjermen til D3. Ikke bare er den større enn på D200, nå i 3" (7,6 cm) størrelse, den har også langt høyere oppløsning (hele 920.000 bildepunkter) og kan betraktes fra vinkler på opptil 170 grader. Skjermen er imidlertid ikke utvippbar som på Olympus E-3, noe som begrenser nytteverdien av LiveView.
Som vanlig for et Nikon speilrefleks er søkeren stor, lys og klar, og er forbedret siden D200. Den viser 100% av bildet som registreres på bildebrikken, den har justerbar dioptri mellom -2 og +1, 19,5 mm øyeavstand og et meget klart og oversiktlig informasjonspanel, men mangler søkersperre. Brillebrukere vil neppe ha problemer med denne søkeren, som er klassens beste sammen med Olympus E-3.
I tillegg til at den store LCD bildeskjermen også kan fungere som informasjonspanel, har Nikon beholdt det tradisjonelle, belyste LCD-panelet på toppen av kameraet. Dette panelet er stort og lettlest og minner oss på at du jobber hurtigere enn når du
må vippe kameraet for å se samme informasjon på den store LCD-skjermen.
Nikon D300 er bygd på samme konsept som den over 40 år gamle Nikon F. Nikon har ivaretatt denne arven ved å bruke den samme objektivfatningen som den gang, dog i modernisert utgave. Med visse begrensninger for autofokus og avanserte moderne teknologier, kan de aller fleste Nikkor-objektiver av AI-type brukes (introdusert i 1977). Kun en håndfull objektiver er inkompatible med D300, deriblant objektiver uten AI (Aperture Index). Det er mulig å modifisere eldre objektiver, men med tanke på de utfordringer Nikon D300 stiller til optikken, er det neppe særlig smart.
12 Mp CMOS bildebrikke i DX-format
Bildebrikken i Nikon D300 er en nyutviklet bildebrikke på 12 megapiksler i DX-format, utviklet av Nikon selv og basert på erfaringene fra både CMOS-brikken i D2x/s og den Nikon-patenterte LBCAST-brikken i D2H-modellene. Oppløsningen er tilsvarende D2x, men egenskapene er betydelig forbedret. Både de dynamiske egenskapene, støyforholdet og ytelsen er skrudd opp ett par hakk. Bildebrikken er mindre avansert og dermed billigere å produsere enn den som sitter i D3, men de har mye felles teknologi.
12 milloner bildepunkter er det samme som Nikon D3 gir, og selv om bildebrikken ikke kan oppvise de ekstreme egenskapene til den store søstermodellen, snakker vi om en teknologi som sprenger grenser for et kamera i DX-format. De aller fleste brukerne trenger dessuten ikke mer enn 12 Mp i sitt daglige arbeid. 4288x2848 bildepunkter er tilstrekkelig til et oppslag i A4 ved 300 dpi kvalitetstrykk, eventuelt en 36x54 cm utskrift på en fotorealistisk blekkskriver ved 200 dpi, eller 40x60 cm ved 180 dpi utskriftsoppløsning. Filene fra kameraet er satt til 300 dpi som standard.
Nikon D300 kan selvsagt bruke både NIkons DX-format objektiver og alle "fullformat"-objektiver (som Nikon kaller FX-format). Men kameraet har ikke noe "high-speed crop"-format slik Nikon D2x hadde. Det er da heller ikke nødvendig med den ytelsen Nikon D300 oppviser.
Kameraet har to alternativer for redusert oppløsning og valg for ukomprimert 8-bit RGB TIFF eller JPEG i Fine, Normal eller Basic komprimering. Ved full oppløsning kan man i tillegg velge RAW (.NEF) som 12- eller 14-bit, med tapsfri komprimering (20-40%), komprimert (40-55%) eller ukomprimert. Samtidig lagring av RAW og JPEG i en av de tre kvalitetene er også mulig.
Lysfølsomheten for bildebrikken er kalibrert til ISO 200 som standard og justerbar opp til ISO 3200. I tillegg har D300 ukalibrerte ISO-verdier nedad til ISO 100 og oppad til ISO 6400, alle i 1 EV, 1/2 EV eller 1/3 EV verditrinn. Alternative opptak med variabel ISO-verdi er ikke mulig, men kameraet har en svært nyttig Auto-ISO-funksjon der du kan sette høyeste tillate ISO-verdi og lengste tillatte lukkertid.
I motsetning til Nikon D3 har D300 støvfilter på bildebrikken, som det første kameraet fra denne produsenten. Hos NIkon er det et mikrofilter foran bildebrikken som vibrerer med fire ulike frekvenser, både parallelt med bildebrikken og "ut og inn". Nikon hevder at dette gir bedre effekt enn bare parallelle bevegelser. Nikon har i tillegg to varianter for manuell og digital støvfjerning. Den ene låser speilet i oppvippet stilling for manuell støvfjerning ved hjelp ev en blåseboble (bruk aldri en blåsebørste, da børsten kan lage riper). I tillegg fins en digital "Dust off"-funksjon. Ved å ta et bilde av en lys flate uten detaljer vil kameraet "se" eventuelle støvpartikler på bildebrikken og fjerne flekkene digitalt når bildet importeres til programmet Capture NX (som følger med).
Bildelagringen i D300 skjer på vanlige CompactFlash minnekort, både Type I og Type II, inkludert Microdrive. Man kan selv bestemme om bildene skal nummereres fortløpende eller nullstilles ved bytte av kort, samt at det er mulig å definere hvordan kameraet skal angi filnavn. Mapper kan opprettes etter behov. Som vanlig hos NIkon kan også valgfri tekst på inntil 36 tegn legges inn i EXIF-informasjonen i bildefilen.
Innebygd blitz
Uvanlig for profesjonelle speilreflekser, har Nikon D300 innebygd blitz. Dessuten finnes både blitzsko for dedikerte Nikon Speedlight blitzer og standard PC kabelkontakt for studioblitzer. D300 er også tilpasset trådløs blitzstyring.
På D300 er blitzen, som vanlig, integrert på toppen av prismehuset. Når den er løftet, rager den 90 mm over objektivet, som er bra, men ikke klassens beste.
På kompaktkameraer vil avstanden mellom blitzen og objektivet være avgjørende for tilførsel av røde blitzøyne, men på et speilreflekskamera er det enda viktigere at objektivet ikke kaster skygger. For sikkerhets skyld har blitzen også en anti-røde-øyne-funksjon ved at den avfyrer en serie korte blink før hovedblinket tar bildet. Den kan aktiveres både ved normal blitzeksponering og med langsom lukkertid.
Spredningen på blitzen i D300 dekker 18 mm brennvidde, så hvis man bruker vidvinkelzoomene 12-24 mm, eller 14-24 mm, må man passe på at zoomen ikke er stilt til maksimal vidvinkel. Da vil kantene bli kraftig undereksponert og man kan se skygge av objektivet i forgrunnen.
Blitzens ledetall er 17/18 (m, ISO 200, auto/manuell). Med f.eks. Nikons 18-55 mm f/3,5-5,6 vil rekkevidden bli omlag 4,8 m ved vidvinkel og 2,9 m ved tele ved ISO 200 og automatikk.
Kommunikasjonen mellom blitz og kamera ivaretas av Nikons suverene Creative Lighting System (CLS), som omfatter i-TTL blitzeksponering, FV-lås for å låse blitzeksponeringen til en målt verdi og Auto FP High-Speed synkronisering for opptak på raskere lukkertid enn X-synkroniseringen.
i-TTL er Nikons suverene system for styring av blitzeksponeringen. Det benytter kameraets 1005-piksels RGB sensor og brukes både for normale blitzopptak og for balansert utfyllingsblitz som supplement til eksisterende belysning (f.eks. for å lyse opp et skyggelagt ansikt i strålende sol).
CLS-kompatible blitzer er Nikon Speedlight SB-800, SB-600, SB-400 og SB-R200. For trådløs blitzkontroll kan SU-800 monteres på kameraet for å styre en eller flere CLS-kompatible blitzer. SB-600 og SB-800 har dessuten en funksjon som simulerer innstillingslyset fra en studioblitz, slik a man kan kontrollere skyggevirkninger før opptak.
Valgene for blitzeksponering i D300 er synkronisering på 1. eller 2. lukkergardin, langtidssynk, anti-røde-øyne-funksjon og en kombinasjon av de to sistnevnte.
Betjening
For en uerfaren amatørfotograf vil Nikon D300 kanskje virke skremmende komplisert, med masser av knapper og en kilometerlang meny, full av kryptiske valg. Selv om D300 i prinsippet kan foreta de fleste grunnleggende innstillinger helt automatisk, slik at du kan ta skarpe og riktig eksponerte bilder, er det ikke et ideelt kamera for en nybegynner. Det er nettopp de mange mulighetene som gjør D300 til et profesjonelt verktøy.
Om du har tilstrekkelig fotografisk erfaring vil de vesentligste funksjonene være ganske selvinnlysende. Men, du har kanskje nylig blitt digital fotograf og/eller mangler innsikt i Nikons måte å gjøre tingene på. Da trenger du nok en smule veiledning. For å slippe å dra på bruksanvisningen overalt, har Nikon utviklet en hjelpemeny i kameraet som forklarer hvordan de ulike funksjonene virker.
Spesialiteter
Live View er utvilsomt en av de mest overraskende finessene i Nikon D300. Olympus var først ute med denne muligheten, men deres første modeller hadde Live View kun med manuell fokus. Panasonic forbedret den ved å tilføre kontrastbasert autofokus, en metode som også andre produsenter har valgt. Sony lanserte nylig en tredje variant, der en ekstra bildebrikke for Live View er plassert i søkeren.
Normalt blir autofokus stilt med faseanalyse fra en dedikert sensor i kameraet. Siden speilet er oppvippet mens skjermbildet er aktivt i et speilreflekskamera, blir autofokus stilt via kontrastbasert analyse i Live View modus. Det er en langsommere prosess og er derfor uegnet for motiver i bevegelse.
Nikon har inkorporert begge systemene i D300. Ved "Hand-held" innstilling vil kameraet bruke faseanalyse. Speilet returnerer da mens fokusering pågår og avbryter dermed skjermvisningen midlertidig. Autokusen er likevel raskere og derfor best for bevegelige motiver. Ved "Tripod" innstilling vil kameraet benytte kontrast-AF, som er langsommere, men hvor skjermbildet alltid er aktivt. Denne metoden egner seg best for studioopptak o.l.
Ved Live View kan skjermbildet vises med de samme opptaksdata som i søkeren, men også levende histogram og eventuelt et rutemønster for å forenkle komposisjonen.
En vesentlig fordel ved Live View er at man skal kunne se opptaksbildet selv når det er umulig å legge øyet til søkeren, som f.eks. ved fotografering over hodet eller nede ved bakken. I slike tilfeller vil det være til stor hjelp om skjermen er fleksibel, altså at den er utvippbar og roterbar, eller i det minste kan vinkles nedover. På Nikon D300 er skjermen dessverre fast, dog med en svært raus betraktningsvinkel på hele 170 grader.
En viktig nyskapning i D300 er Nikons Scene Recognition System, som vi har vært innom ovenfor. Prinsippet er at kameraet analyserer motivets karakteristikk, basert på informasjoner om motivets plassering i bildet, motivets og omgivelsenes belysning, avstanden til motivet, dets bevegelser osv. På bakgrunn av disse dataene kan D300 justere nær sagt alle kamerafunksjoner til å gi optimal funksjon av autofokus, eksponering, tonekurve, hvitbalanse, blitzkontroll, samt optimalisering av hudtoner, landskapsfarger osv.
Systemet er utvilsomt til nytte i en rekke situasjoner og vi har ikke funnet tilfeller der det ikke har fungert etter hensikten. Likevel er vi temmelig overbevist om at profesjonelle fotografer vil oppleve situasjoner som Nikon ikke har tenkt på, eller hvor systemet rett og slett ikke er egnet.
Som supplement til Scene Recognition System har Nikon D300 en avansert bildekontroll (Picture Control) der Nikon på forhånd har programmert parametere for generelle motiver (Standard), dempet kontrast, farger og skarphet (Neutral) for portretter o.l, saftigere farger og økt kontrast (Vivid) for landskaper o.l, samt en posisjon for opptak i svarthvitt (Monochrome). Samtlige valg kan overstyres manuelt i henhold til hva fotografen foretrekker.
Kameraet tilfører disse parametrene når bildet lagres som TIFF eller JPEG, men innstillingene kan også overføres til programmene ViewNX og Capture NX, slik at de også kan tilføres RAW-opptak.
Nikon D300 er tilpasset både ExifPrint, PictBridge og DPOF. ExifPrint er en standard som er inkludert i protokollen for JPEG Exif 2.2 og nyere. Den legger kameraets (bildebrikkens) fargeverdier til bildefilen som en separat informasjon og en ExifPrint-kompatibel skriver kan dermed bruke denne informasjonen for optimal fargegjengivelse, selv om bildene i mellomtiden har vært lagret i et datasystem med redusert fargerom. PictBridge er en standard for direkte utskrift på en tilkoblet skriver uten å gå veien om en PC. Med DPOF kan du i kameraet definere hvor mange utskrifter du ønsker av hvert bilde. Selv om disse systemene i første rekke var ment som en hjelp til amatører, har mange profesjonelle fotografer nytte av dem (særlig PictBridge) for å kunne lage utskrifter på stedet, direkte fra kameraet.
D300 kan fjernstyres via den trådløse fjernkontrollen ML-3 og har også en 10-pins kontakt for elektrisk fjernutløser. Her kan man plugge inn en rekke andre tilbehør, som GPS, trådløs nettverksoverføring via senderen WT-4 osv. Likeså er det mulig å fjernstyre kameraet fra en PC via USB-kontakten med programmet Camera Control Pro 2 (må kjøpes ekstra).
Avspilling
Kontrollvisning etter opptak kan slås på eller av. Hvis aktivert, vil bildet straks vises på LCD-skjermen i 20 sekunder. Det er ikke mulig å endre denne tiden separat, men skjermen har en justerbar tidsbryter fra 10 s. til 10 min.
Både ved regulær avspilling og etterkontroll er det mulig å forstørre bildet eller slette det. For å avbryte visningen kan man trykke lett på utløseren eller en annen knapp.
Regulær avspilling aktiveres med en knapp øverst til venstre for LCD-skjermen. Ved å trykke på knappen med rutemønster/lupe og rotere innstillingsrattet på baksiden kan man velge mellom 4 eller 9 indeksbilder. Ved å rotere rattet i motsatt retning kan bildet forstørres inntil 27x (avhengig av bildets oppløsning).
Med piltastene navigerer man i bildene, eventuelt velger informasjon om bildet. Disse opptaksdataene er fordelt på seks sider (sju med GPS-data). Sidene omfatter en side med utvalgte data i bunnen av bildet, en oversiktsside med histogram for luminans, en side med separate histogrammer for R, G, B, Y, samt tre (evnt. fire) sider med spesifiserte data innspeilet over bildet. Markering for overeksponerte områder i bildet kan også vises.
Ved avspilling er det også mulig å sperre bildet mot sletting og skjule utvalgte bilder (må hentes fram igjen via en egen meny). Nikon D300 har ingen mulighet for opptak av lyd (kommentar), ei heller avspilling av lyd lagret i f.eks. Nikon D3.
Kameraet har en egen knapp for å slette et bilde og det kreves to trykk for å slette bildet. Sletting av bilder kan skje enkeltvis eller de kan markeres under indeksvisningen for å bli slettet under ett. Man kan opprette ulike mapper på minnekortet og bilder kan slettes fra kun én mappe. Samtidig opptak i RAW og JPEG kan imidlertid ikke lagres i hver sin mappe og D300 har derfor ingen opsjon for å slette felles JPEG+RAW opptak hver for seg, slik man kan i D3. Den har to kortspalter og mulighet for å lagre JPEG og RAW på hvert sitt kort og dermed kan kun den ene versjonen slettes, om man vil.
Menyen for avspilling gir valg for automatisk bildeskift (lysbildeshow), med eller uten lydkommentar. Intervallet for bildeskift er justerbart. Skjulte bilder vil ikke bli vist.
Under avspilling er det også mulig å etterbehandle bilder (fra en meny som noe misvisende kalles retusjering). Den gir en rekke valg, som å tilføre D-Lighting kontrastkontroll, fjerne røde blitzøyne, beskjære, endre til svarthvitt, tilføre filtereffekter og justere farger. Opptak i RAW kan dessuten overlappes med justerbar intensitet for hvert av bildene. Uansett hvilken "retusjering" man har utført, vil det korrigerte bildet bli lagret som en ny fil. Menyen har også et valg for å sammenligne to bilder ved siden av hverandre.
Tilkoblinger og batteri
D300 har én kortspalte. Den er tilpasset Compact Flash Type I og II, også Microdrive. Kameraet støtter de raske kortene av typen UMDA.
D300 har også den raske USB 2.0 High Speed-tilkoblingen. Grensesnittet støtter både PTP, MTP og Mass Storage overføringsprotokoll, samt fjernstyring via den trådløse WT-4 enheten (koster ekstra). Analog videoutgang finnes også, både for PAL og NTSC videostandard. USB- og videokabel følger med i forpakningen. Dessuten har D300 HDMI-utgang for HD videoenheter, skjermer og prosjektører, men her må kabel kjøpes ekstra.
D300 bruker den oppladbare litium-ion batteripakken EN-EL3e, som yter 1500 mAh ved 7,4V. Eldre batterityper kan ikke brukes, selv om de måtte passe fysisk. Med CIPAs standard testmetode skal hver oppladning rekke til 1000 bilder, uten bruk av Live View.
Om man ønsker større batterikapasitet og et kamera med "proffere" utseende, kan man supplere med et MB-D10 batterigrep, som rommer et ekstra batteri av samme type, åtte AA-type batterier eller ett batteri av typen EN-EL4a, det samme som brukes i Nikon D2-serien og Nikon D3. Grepet vil dessuten gjøre kameraet mer brukervennlig ved vertikale opptak, som portrettfotografering. Grepet er forøvrig like støv- og sprutsikkert som kameraet og objektivene.
For å bruke D300 med permanent strømtilkobling finnes nettadapter EH-5 (ekstrautstyr).
Utskriftsvennlig versjon
