Olympus E-3 - Førsteinntrykk
For å vise hva Olympus E-3 duger til, holder Olympus Europa i disse dager en to-ukers fotosession for 400 europeiske fotojournalister. Arrangementet går av stabelen i Istanbul der den norske gruppen fikk se og prøve E-3 sist helg. Vi fikk utdelt hvert vårt kamera som vi kunne bruke ubegrenset en hel dag, sammen med et utvalg objektiver fra 8 mm fisheye til 300 mm tele. Det ble gitt tillatelse til å publisere bildene, under forutsetning at det ble opplyst om at internprogrammene (firmware) i testeksemplarene var versjon 0.9, dvs ikke ferdig utviklet. Mandag kveld kom et eksemplar til vår redaksjon for DIWA-test, et av de første med Firmware v.1.0. De første bildene med dette eksemplaret ble tatt i går.
Tekniske data
| Olympus E-3 |
Tre år er gått siden Olympus lanserte sitt første kamera i E-System, Olympus E-1. Modellen var en semi-profesjonell speilrefleks med 5 Mp bildeoppløsning, bygd på et solid chassis støpt i en magnesiumlegering og forseglet mot vær og vind. Kameraet var eksepsjonelt kompakt, takket være en ny standard for bildebrikke og objektivsystem, kalt Four Thirds. Objektivene var verdens første serie utelukkende konstruert for digital fotografering og som i tester har vist fremragende bildekvalitet, kompakte mål og lav vekt.
Det er ingen hemmelighet at jeg har brukt Olympus E-1 siden kameraet ble lansert. Selv om jeg har blitt veldig glad i E-1, har jeg de siste par årene sett hvordan kameraet gradvis har blitt mer og mer akterutseilt, selv av langt billigere og enklere kameraer. At konkurrentene har fått høyere bildeoppløsning og flere finesser, har ikke betydd noe for meg, men jeg må innrømme at det blir stadig tristere å gå tilbake til Olympus E-1 hver gang jeg har testet et topp moderne og vesentlig raskere kamera.
I likhet med andre E-1-brukere har jeg ventet med lengsel og smerte på Olympus E-3 og den 3. november 2007 var dagen endelig kommet.
Mitt hovedinntrykk etter to dager med intensiv bruk av Olympus E-3 har vært en sann fornøyelse. Først ble jeg kjent med kameraet under et arrangement for pressen i Istanbul, i går kunne jeg i ro og mak eksperimentere med kameraet i hjemlige omgivelser, med de samme motivene jeg vanligvis besøker, pluss en kveldsøkt i studio.
Robust, kompakt konstruksjon
Lav vekt, kompakte mål, solid konstruksjon av både kamera og optikk, samt høy optisk kvalitet og god bildekvalitet, er videreført i Olympus E-3. Likeledes har kameraet mye felles med sin forgjenger hva angår design og tekniske detaljer, slik som høyfrekvent ultralyd støvfilter, som "rister" vekk eventuelle støvpartkler fra bildebrikken. Med jevne mellomrom har Olympus vist prototyper av sitt nye proff-kamera på diverse messer, naturligvis for å holde poteten varm. Innerst inne har de visst at det ville gå lang tid før de kunne starte produksjonen, pga den økonomiske krisen selskapet havnet i for et par år siden.
Om ventetiden har vært lang, har Olympus benyttet tiden godt. Prototypene har gitt kjærkommen tilbakemelding fra presse og publikum, likeledes har de fått verdifulle rapporter fra E-1-brukere. Enda viktigere har det vært for Olympus å knytte bånd til Panasonic som en pålitelig leverandør av bildebrikker. I fellesskap har de to utviklet en helt ny Live MOS-brikke for E-3 med 10 Mp bildeoppløsning. Resultatene vi har sett så langt tyder å at brikken holder oppsiktsvekkende høy kvalitet, sett i lys av at brikken er i "halvformat" sammenlignet med flere av konkurrentene.
Utvippbar og dreibar LCD-skjerm
Selv om E-3 har klarer paralleller til E-1 hva utforming angår, er det flere viktige forandringer. Det første man legger merke til er at LCD-skjermen kan vippes ut og roteres, som på flere kompaktkameraer. Dette er naturligvis en kjempefordel på et kamera med Live View. Selv om konkurrentene har LCD-skjermer med vid betraktningsvinkel, er det ikke til å komme fra at en dreibar skjerm gir best skjermbilde i vanskelige situasjoner, enten det er nede ved bakken eller høyt over hodet.
LCD-skjermen måler 2,5" (6,35 cm) diagonalt, den har 230.000 bildepunkter og takket være Olympus' geniale informasjonsvisning, med direkte tilgang til endring av innstillinger, er kameraet særdeles brukervennlig. Skjermen kunne gjerne vært større, men hvis det hadde medført større kamera eller mindre søker, syns jeg Olympus har gjort et riktig valg. Derimot kunne de gjerne økt oppløsningen på skjermen, for når bildet forstørres 14x ser det ullent ut, selv om bildet i virkeligheten er knivskarpt.
Innebygd bildestabilisator
En fiffig detalj er at man med Live View også kan se effekten av bildestabilisatoren ved å holde inne IS-knappen på baksiden. Stabilisatoren flytter bildebrikken i alle retninger og Olympus hevder at den vil kunne kompensere inntil 5 EV, dog vil dette kun gjelde under helt spesielle omstendigheter. Mange andre kameraer bruker samme system og kritikken har vært at kompensasjonen forskyver brikken vekk fra det optiske sentrum, der ytelsene er høyest. Optikken for Four Thirds har imidlertid gjennomgående bedre ytelser i kantene enn tilsvarende optikk fra konkurrentene, takket være stor diameter på bajonettfatningen og ditto stor bildesirkel. Det bør gi mindre grunn til slik bekymring.
Den vippbare skjermen gjør det også mulig å snu skjermen inn mot baksiden av kameraet. På den måten kan fotografen beskytte skjermen mot skader, men for en profesjonell vil det være minst like viktig at det samtidig deaktiverer alle knappene på baksiden av kameraet, slik at de ikke kan aktiveres ved uhell. Nettopp av denne grunn har Olympus fjernet knappen for manuell måling av hvitbalansen, som var plassert mellom grepet og objektivet på E-1. Etter min mening var det en perfekt plassering, men reportasjefotografen Morten Hvaal fortalte i Istanbul hvordan denne ene knappen flere ganger hadde hindret ham fra å ta viktige bilder i avgjørende øyeblikk.
Uten LCD-skjermen er kun knappene på toppen og øverst på baksiden aktive. Dermed kan fotografen foreta oppsettet av kamerat, snu skjermen og fotografere uten risiko for at knapper trykkes inn i vanvare. Begrunnelsen fra Olympus og Morten Hvaal overbeviste meg om nytteverdien av løsningen. Av samme grunn er hovedbryteren flyttet fra sin utsatte plassering ytterst på høyre hjørne på E-1, til en beskyttet plassering nedert på baksiden. Det gir mindre komfortabel betjening, men for en profesjonell er det viktigere at kameraet alltid er påslått enn at det blir slått av ved uhell.
Stor og klar søker
En annen gledelig forbedring er søkeren. Kameraer for Four Thirds har fått mye pepper for sine små søkere, men E-3 beviser at formatet ikke er noe hinder for å lage et stort søkerbilde. Riktignok er det et stykke igjen til f.eks. Canon EOS 5D, men søkerbildet er ganske like bredt som i EOS 40D og med 4:3-forhold blir bildet vesentlig høyere, så totalinntrykket er formidabelt, spesielt for dem som er vant til E-1. Liksom i E-1 er søkerinformasjonen plassert under søkerbildet og innholder alle de data man kan ønske seg.
E-1 og de andre modellene i Olympus E-System har bare tre fokuspunkter. E-3 har fått 11, alle med korslagt følsomhet. Punktene er tydelig markert i søkeren og man kan raskt skifte til sentrumspunkt eller manuelt velge et av de andre fokuspunktene. Olympus hevder at E-3 har verdens raskeste autofokus med de nye SWD-objektivene (Supersonis Wave Drive). Det er naturligvis umulig å avgjøre om det er riktig uten å gjennomføre en grundig test, men jeg tror ikke Olympus ville våge en slik påstand om de ikke kunne dokumentere den.
Eksemplarisk bildekvalitet
At Olympus Zuiko Digital er en objektivserie av førsteklasses optisk og mekanisk kvalitet, er det knapt noen som betviler i dag. Tre år med uavhengige tester har bekreftet påstanden. Derfor var det ikke de optiske ytelsene det knyttet seg størst interesse til, men den nye bildebrikken, kameraets lysmåling og, ikke minst, signalprosesseringen.
På tross av at kameraene vi prøvde i Istanbul hadde et uferdig internprogram (v.0.9), oppviste E-3 bilder med høy dynamikk, beskjeden bildestøy og perfekt eksponering.
Mange setter likhetstegn mellom bildestøy og bildekvalitet. Personlig mener jeg at eksponering, dynamikk og fargegjengivelse er minst like viktig. Riktignok har bildestøy hittil vært en svakhet ved Panasonics bildebrikker, men man skal være usedvanlig opptatt av problemet om man ikke kan akseptere den støyen man får med Olympus E-3. Etter en kjapp kontroll av de første opptakene, valgte jeg ISO 400 som min "faste" følsomhet, spesielt i svak belysning. Forskjellen mellom ISO 100 og ISO 400 er nemlig forsvinnende liten. Opp til ISO 800 synes bildestøyen å være meget godt korrigert, selv støyen ved ISO 1600 har jeg ingen problemer med å akseptere, selv om det finnes kameraer på markedet som er bedre.
Jeg har også gjort en del testopptak med det nye kameraet, med firmware v.1.0, men jeg har så langt ikke funnet noen forskjell. Det har imidlertid ikke vært tid til å foreta målinger med DxO Analyzer enda, men det vil overraske meg om de ikke blir bra. I denne forhåndstesten har jeg dog valgt kun å publisere bilder fra Istanbul fordi de er tatt med samme kamera og firmware. Den fulle testen vil naturligvis være av kameraet med firmware v.1.0.
Det nye Zuiko Digital 12-60 mm f/2,8-4 (tilsv. 24-120 mm) viste seg å være et utrolig allsidig objektiv, som jeg antar vil bli standardobjektiv for alle som kjøper E-3. Ikke bare har det et brennviddeområde som dekker de aller fleste oppgaver, det er lyssterkt, kompakt, lett og yter tilsynelatende minst like godt som Zuiko Digital 14-54 mm f/2,8-3,5 som hittil har vært mitt favorittobjektiv.
Foreløpig konklusjon
Uten redsel for å bli "arrestert" for uriktige opplysninger, våger jeg påstanden at Olympus E-3 er verdens mest perfekte reportasjekamera. Det er verdens minste profesjonelle kamera, solid bygd og med eksemplarisk ergonomi. Både kamerahus og objektiver er sprutsikre (Pro-serien), kameraet har en super-kjapp 11-punkts autofokus, 10 Mp bildeoppløsning med RAW/JPEG og 5 b/s serieopptak. Ellers byr det på en effektiv bildestabilisator med alle objektiver, Live View på en utvippbar og vendbar 2,5" LCD-skjerm som kan beskyttes mot skader og som hindrer uheldig betjening av knapper, stor og klar søker med rikholdig informasjon, innebygd blitz som løfter seg høyt over objektivet osv.
Dette er bare en del av de mange egenskapene som bør gi Olympus den nødvendige tillit fra et kresent publikum på et knalltøft marked. Jeg vil ikke sette Olympus E-3 i klasse med Nikon D3 eller Canon EOS-1Ds Mark III, men at Nikon D300 og Canon EOS-1D Mark III har fått en verdig konkurrent, er hevet over enhver tvil. Flere av spesifikasjonene er bedre for de to nevnte, men utvippbar skjerm og bildestabilisator ved alle objektiver er viktige plusspoeng for E-3, for ikke å snakke om prislappen på ca. 14.000 kroner. Viktigst av alt er likevel det kompakte designet av kamerahuset, samt små og lyssterke objektiver til overkommelige priser, detaljer som vil glede både rygg og lommebok.
PS: Alle opptakene i ISO-sammenligningen ble tatt med blenderprioritet ved f/4.5. Bildestabilisatoren va aktivert og kameraet ble støttet mot en vegg. Bildet ved ISO 100 ble tatt med 2 s. eksponeringstid og er en tanke uskarpt. Det kan skyldes utilstrekkelig stabilitet eller kan være forårsaket av bildestabilisatoren (enhver bildestabilisator bør deaktiveres ved opptak på stativ).
Se flere testbilder nedenfor.
Det er ingen hemmelighet at jeg har brukt Olympus E-1 siden kameraet ble lansert. Selv om jeg har blitt veldig glad i E-1, har jeg de siste par årene sett hvordan kameraet gradvis har blitt mer og mer akterutseilt, selv av langt billigere og enklere kameraer. At konkurrentene har fått høyere bildeoppløsning og flere finesser, har ikke betydd noe for meg, men jeg må innrømme at det blir stadig tristere å gå tilbake til Olympus E-1 hver gang jeg har testet et topp moderne og vesentlig raskere kamera.
I likhet med andre E-1-brukere har jeg ventet med lengsel og smerte på Olympus E-3 og den 3. november 2007 var dagen endelig kommet.
Mitt hovedinntrykk etter to dager med intensiv bruk av Olympus E-3 har vært en sann fornøyelse. Først ble jeg kjent med kameraet under et arrangement for pressen i Istanbul, i går kunne jeg i ro og mak eksperimentere med kameraet i hjemlige omgivelser, med de samme motivene jeg vanligvis besøker, pluss en kveldsøkt i studio.
Robust, kompakt konstruksjon
Lav vekt, kompakte mål, solid konstruksjon av både kamera og optikk, samt høy optisk kvalitet og god bildekvalitet, er videreført i Olympus E-3. Likeledes har kameraet mye felles med sin forgjenger hva angår design og tekniske detaljer, slik som høyfrekvent ultralyd støvfilter, som "rister" vekk eventuelle støvpartkler fra bildebrikken. Med jevne mellomrom har Olympus vist prototyper av sitt nye proff-kamera på diverse messer, naturligvis for å holde poteten varm. Innerst inne har de visst at det ville gå lang tid før de kunne starte produksjonen, pga den økonomiske krisen selskapet havnet i for et par år siden.
Om ventetiden har vært lang, har Olympus benyttet tiden godt. Prototypene har gitt kjærkommen tilbakemelding fra presse og publikum, likeledes har de fått verdifulle rapporter fra E-1-brukere. Enda viktigere har det vært for Olympus å knytte bånd til Panasonic som en pålitelig leverandør av bildebrikker. I fellesskap har de to utviklet en helt ny Live MOS-brikke for E-3 med 10 Mp bildeoppløsning. Resultatene vi har sett så langt tyder å at brikken holder oppsiktsvekkende høy kvalitet, sett i lys av at brikken er i "halvformat" sammenlignet med flere av konkurrentene.
Utvippbar og dreibar LCD-skjerm
Selv om E-3 har klarer paralleller til E-1 hva utforming angår, er det flere viktige forandringer. Det første man legger merke til er at LCD-skjermen kan vippes ut og roteres, som på flere kompaktkameraer. Dette er naturligvis en kjempefordel på et kamera med Live View. Selv om konkurrentene har LCD-skjermer med vid betraktningsvinkel, er det ikke til å komme fra at en dreibar skjerm gir best skjermbilde i vanskelige situasjoner, enten det er nede ved bakken eller høyt over hodet.
LCD-skjermen måler 2,5" (6,35 cm) diagonalt, den har 230.000 bildepunkter og takket være Olympus' geniale informasjonsvisning, med direkte tilgang til endring av innstillinger, er kameraet særdeles brukervennlig. Skjermen kunne gjerne vært større, men hvis det hadde medført større kamera eller mindre søker, syns jeg Olympus har gjort et riktig valg. Derimot kunne de gjerne økt oppløsningen på skjermen, for når bildet forstørres 14x ser det ullent ut, selv om bildet i virkeligheten er knivskarpt.
Innebygd bildestabilisator
En fiffig detalj er at man med Live View også kan se effekten av bildestabilisatoren ved å holde inne IS-knappen på baksiden. Stabilisatoren flytter bildebrikken i alle retninger og Olympus hevder at den vil kunne kompensere inntil 5 EV, dog vil dette kun gjelde under helt spesielle omstendigheter. Mange andre kameraer bruker samme system og kritikken har vært at kompensasjonen forskyver brikken vekk fra det optiske sentrum, der ytelsene er høyest. Optikken for Four Thirds har imidlertid gjennomgående bedre ytelser i kantene enn tilsvarende optikk fra konkurrentene, takket være stor diameter på bajonettfatningen og ditto stor bildesirkel. Det bør gi mindre grunn til slik bekymring.
Den vippbare skjermen gjør det også mulig å snu skjermen inn mot baksiden av kameraet. På den måten kan fotografen beskytte skjermen mot skader, men for en profesjonell vil det være minst like viktig at det samtidig deaktiverer alle knappene på baksiden av kameraet, slik at de ikke kan aktiveres ved uhell. Nettopp av denne grunn har Olympus fjernet knappen for manuell måling av hvitbalansen, som var plassert mellom grepet og objektivet på E-1. Etter min mening var det en perfekt plassering, men reportasjefotografen Morten Hvaal fortalte i Istanbul hvordan denne ene knappen flere ganger hadde hindret ham fra å ta viktige bilder i avgjørende øyeblikk.
Uten LCD-skjermen er kun knappene på toppen og øverst på baksiden aktive. Dermed kan fotografen foreta oppsettet av kamerat, snu skjermen og fotografere uten risiko for at knapper trykkes inn i vanvare. Begrunnelsen fra Olympus og Morten Hvaal overbeviste meg om nytteverdien av løsningen. Av samme grunn er hovedbryteren flyttet fra sin utsatte plassering ytterst på høyre hjørne på E-1, til en beskyttet plassering nedert på baksiden. Det gir mindre komfortabel betjening, men for en profesjonell er det viktigere at kameraet alltid er påslått enn at det blir slått av ved uhell.
Stor og klar søker
En annen gledelig forbedring er søkeren. Kameraer for Four Thirds har fått mye pepper for sine små søkere, men E-3 beviser at formatet ikke er noe hinder for å lage et stort søkerbilde. Riktignok er det et stykke igjen til f.eks. Canon EOS 5D, men søkerbildet er ganske like bredt som i EOS 40D og med 4:3-forhold blir bildet vesentlig høyere, så totalinntrykket er formidabelt, spesielt for dem som er vant til E-1. Liksom i E-1 er søkerinformasjonen plassert under søkerbildet og innholder alle de data man kan ønske seg.
E-1 og de andre modellene i Olympus E-System har bare tre fokuspunkter. E-3 har fått 11, alle med korslagt følsomhet. Punktene er tydelig markert i søkeren og man kan raskt skifte til sentrumspunkt eller manuelt velge et av de andre fokuspunktene. Olympus hevder at E-3 har verdens raskeste autofokus med de nye SWD-objektivene (Supersonis Wave Drive). Det er naturligvis umulig å avgjøre om det er riktig uten å gjennomføre en grundig test, men jeg tror ikke Olympus ville våge en slik påstand om de ikke kunne dokumentere den.
Eksemplarisk bildekvalitet
At Olympus Zuiko Digital er en objektivserie av førsteklasses optisk og mekanisk kvalitet, er det knapt noen som betviler i dag. Tre år med uavhengige tester har bekreftet påstanden. Derfor var det ikke de optiske ytelsene det knyttet seg størst interesse til, men den nye bildebrikken, kameraets lysmåling og, ikke minst, signalprosesseringen.
På tross av at kameraene vi prøvde i Istanbul hadde et uferdig internprogram (v.0.9), oppviste E-3 bilder med høy dynamikk, beskjeden bildestøy og perfekt eksponering.
Mange setter likhetstegn mellom bildestøy og bildekvalitet. Personlig mener jeg at eksponering, dynamikk og fargegjengivelse er minst like viktig. Riktignok har bildestøy hittil vært en svakhet ved Panasonics bildebrikker, men man skal være usedvanlig opptatt av problemet om man ikke kan akseptere den støyen man får med Olympus E-3. Etter en kjapp kontroll av de første opptakene, valgte jeg ISO 400 som min "faste" følsomhet, spesielt i svak belysning. Forskjellen mellom ISO 100 og ISO 400 er nemlig forsvinnende liten. Opp til ISO 800 synes bildestøyen å være meget godt korrigert, selv støyen ved ISO 1600 har jeg ingen problemer med å akseptere, selv om det finnes kameraer på markedet som er bedre.
Jeg har også gjort en del testopptak med det nye kameraet, med firmware v.1.0, men jeg har så langt ikke funnet noen forskjell. Det har imidlertid ikke vært tid til å foreta målinger med DxO Analyzer enda, men det vil overraske meg om de ikke blir bra. I denne forhåndstesten har jeg dog valgt kun å publisere bilder fra Istanbul fordi de er tatt med samme kamera og firmware. Den fulle testen vil naturligvis være av kameraet med firmware v.1.0.
Det nye Zuiko Digital 12-60 mm f/2,8-4 (tilsv. 24-120 mm) viste seg å være et utrolig allsidig objektiv, som jeg antar vil bli standardobjektiv for alle som kjøper E-3. Ikke bare har det et brennviddeområde som dekker de aller fleste oppgaver, det er lyssterkt, kompakt, lett og yter tilsynelatende minst like godt som Zuiko Digital 14-54 mm f/2,8-3,5 som hittil har vært mitt favorittobjektiv.
Foreløpig konklusjon
Uten redsel for å bli "arrestert" for uriktige opplysninger, våger jeg påstanden at Olympus E-3 er verdens mest perfekte reportasjekamera. Det er verdens minste profesjonelle kamera, solid bygd og med eksemplarisk ergonomi. Både kamerahus og objektiver er sprutsikre (Pro-serien), kameraet har en super-kjapp 11-punkts autofokus, 10 Mp bildeoppløsning med RAW/JPEG og 5 b/s serieopptak. Ellers byr det på en effektiv bildestabilisator med alle objektiver, Live View på en utvippbar og vendbar 2,5" LCD-skjerm som kan beskyttes mot skader og som hindrer uheldig betjening av knapper, stor og klar søker med rikholdig informasjon, innebygd blitz som løfter seg høyt over objektivet osv.
Dette er bare en del av de mange egenskapene som bør gi Olympus den nødvendige tillit fra et kresent publikum på et knalltøft marked. Jeg vil ikke sette Olympus E-3 i klasse med Nikon D3 eller Canon EOS-1Ds Mark III, men at Nikon D300 og Canon EOS-1D Mark III har fått en verdig konkurrent, er hevet over enhver tvil. Flere av spesifikasjonene er bedre for de to nevnte, men utvippbar skjerm og bildestabilisator ved alle objektiver er viktige plusspoeng for E-3, for ikke å snakke om prislappen på ca. 14.000 kroner. Viktigst av alt er likevel det kompakte designet av kamerahuset, samt små og lyssterke objektiver til overkommelige priser, detaljer som vil glede både rygg og lommebok.
PS: Alle opptakene i ISO-sammenligningen ble tatt med blenderprioritet ved f/4.5. Bildestabilisatoren va aktivert og kameraet ble støttet mot en vegg. Bildet ved ISO 100 ble tatt med 2 s. eksponeringstid og er en tanke uskarpt. Det kan skyldes utilstrekkelig stabilitet eller kan være forårsaket av bildestabilisatoren (enhver bildestabilisator bør deaktiveres ved opptak på stativ).
Se flere testbilder nedenfor.
Annonse:
© Copyright Digit.no 2010. All rights reserved. www.digit.no utgis av utgis av A-pressen Digitale Medier AS. Org.nr. 935 641 357. Postadresse: PB 9025 Grønland, 0133 Oslo, Norge. Besøksadresse: Urtegata 9, 0186 Oslo. Telefon: +47 21 00 60 00. Fax: +47 22 20 21 11.
Daglig leder: Per Øivind Skard. Direkte telefon: +47 9340 4114. Ansvarlig redaktør: Marte Ottemo. Direkte telefon: + 47 41 55 55 28.
Alt innhold er beskyttet i henhold til Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverksloven). Digit.no arbeider etter Vær Varsom-plakaten.
Tips oss.
Tips oss.