Konstruksjon
Olympus E-510 er i grove trekk nokså lik søstermodellen E-410, men litt større og med noen flere finesser. Den viktigste forskjellen er utvilsomt at E-510 har en innebygd bildestabilisator. Begge har Live View, som nå synes å bli standard i alle Olympus-modeller.
E-510 er tilpasset Four Thirds objektivsystem, som ikke bare var det første i verden utelukkende konstruert for digital fotografering, men som også har det største utvalget av slik optikk, fordelt på produsentene Olympus, Leica og Sigma. Det finnes også adapter for bruk av objektiver til Olympus OM-kameraene.
Four Thirds betyr at bildebrikken er mindre enn i konkurrerende kameraer, ganske nøyaktig halvparten så stor som 35 mm film. Noen hevder derfor at objektivene gir en "crop"-faktor på 2, men det er feil. Ethvert objektiv som kan brukes på et Four Thirds kamera er tilpasset dette formatet, dermed blir det ingen "beskjæring" av bildet. At brennvidden derimot er bare halvparten for å oppnå samme bildevinkel som ved 35 mm format, er derimot riktig, men noen "crop"-faktor finnes ikke. Det blir omtrent like feil som å si at optikk for 35 mm har en "crop"-faktor i forhold til 6x6 cm format. Hvis et objektiv for 6x6 også kan brukes på et kamera med mindre film- eller brikkeformat, får man derimot en "crop"-faktor.
Selv om E-510 er en aning større enn E-410, er det meget kompakt og lett i vekt, bygd i et robust og slagkraftig plastmateriale. Den minimale forskjellen i størrelse har liten praktisk betydning. Hva som er viktigere, er at E-510 har et frambygd, gummibelagt grep som rommer den samme BLS-1 batteripakken som en rekke eldre modeller fra Olympus, bl.a. proff-modellene E-1 og E-3. Felles batteri og lader gjør E-510 til et mer praktisk supplementskamera enn E-410.
Plast blir av mange betraktet som et simplere materiale enn metall, men plast gir ofte minst like godt beskyttelse mot slag. Det er plastens, alternativt metallets, kvalitet som avgjør. Plast føles mindre kaldt i kulde enn metall og det er ikke så utsatt for kondens, pluss at eventuelle riper ikke synes like godt på plast som på et lakkert metallhus. Plastmaterialet i E-510 er av typen polykarbonat, som anses som høyverdig plast.
De fleste moderne kameraer er konstruert slik at det skal tåle alminnelig bruk. Dette inkluderer falser og pakninger som holder støv og fuktighet ute, dog ikke forseglinger mot regn. Dette gjelder også for E-510.
En designmessig forskjell mellom E-410 og E-510 er plasseringen av hovedbryteren. På E-410 er den plassert lett tilgjengelig bakenfor funksjonsrattet, mens den på E-510 ligger til høyre for rattet, midt inne på kameraet. Det gir en mer kroglete betjening, men samtidig bedre beskyttet mot ufrivillig aktivering og deaktivering.
For bildelagring har Olympus utstyrt både E-410 og E-510 med to kortspalter. Foruten universale CompactFlash minnekort, såvel Type I som Type II, herunder også Microdrive, er det plass til de små xD-Picture Card minnekortene, som Olympus fortsatt sverger til. Bilder kan kopieres mellom kortene.
Både det levende opptaksbildet og bildevisningen skjer på en 2,5" (6,35 cm) LCD-skjerm med 230.000 punkters oppløsning og Hyper Crystal teknologi.
10 Mp Live View bildebrikke med bildestabilisator
Bildebrikken har 10 Mp bildeoppløsning og er en 4/3 Live MOS, hvilket betyr at kameraet har levende skjermbilde ved opptak. Dette er en finesse som første gang ble lansert av Olympus i modellen E-330 for to år siden og som fortsatt bare finnes på et fåtall konkurrenter.
Olympus var også først med et høyfrekvent filter foran bildebrikken for å fjerne støvpartikler, som naturligvis er integrert i E-510. Også dette er en finesse andre har forsøkt å etterligne, dog er ikke alle like effektive som det patenterte Olympus' SSWF (SuperSonic Wave Filter).
Som første Olympus-modell har E-510 en innebygd bildestabilisator i kamerahuset. Den beveger selve bildebrikken og dermed vil fungere på alle objektiver. Siden kameraet har Live View, kan man faktisk se effekten av bildestabilisatoren i sanntid. Avhengig av opptaksforholdene og objektivet som brukes, kan stabilisatoren iflg. Olympus tillate lukkertider som er inntil fire trinn langsommere enn uten stabilisator.
Fokus, eksponering og hvitbalanse
Fram til den nye proffmodellen Olympus E-3 har Olympus brukt kun tre fokuspunkter i alle sine speilreflekser, også i E-510, et punkt i sentrum og et på hver side. Sammenlignet med konkurrentene er det svært konservativt, men i praksis har antall fokuspunkter liten betydning. Man opparbeider seg en arbeidsrytme ut fra det antall som er tilgjengelig og de færreste vil savne flere punkter med normale motiver og opptakssituasjoner. Målepunktene kan velges automatisk eller manuelt.
Målepunktene er markert med svarte punkter i søkeren og lyser rødt et kort øyeblikk når fokus er funnet. Samtidig varsles det med en grønn markør på infopanelet til høyre og et lydvarsel, hvis lyd er aktivert. AEL/AFL-knappen på baksiden kan programmeres til å starte autofokus uavhengig av utløseren, eventuelt låse fokus og/eller eksponering. Lysfølsomheten for AF-punktene er 0 til 19 EV med ISO 100.
For å assistere autofokus i svak belysning kan man løfte blitzen, som da vil avfyre en serie korte blink. Bruker man ekstern blitz med AF-lampe, som Olympus FL-50, vil blitzens AF-lampe fungere som assistanse, siden den innebygde blitzen da ikke kan løftes. I svak belysning, uten assistanse fra blitzen, klarte E-510 å fokusere ned til 1,4 lux ved vidvinkel og 1,1 lux ved tele med standardzoomen 14-42 mm f/3,5-5,6. Det synes å være betydelig bedre enn for tidligere modeller, men kan også skyldes vår nye profesjonelle luxmåler og en nyetablert testprosedyre.
E-510 har to metoder for autofokus, ett-bilde (S-AF) eller kontinuerlig (C-AF). Med ett-bilde AF blir fokusinnstillingen låst og det vil ikke være mulig å ta bildet hvis fokus ikke er funnet. Med kontinuerlig AF vil kameraet følge motivets bevegelser og forutsi det eksakte punktet der motivet vil befinne seg i det øyeblikk lukkeren utløses. Det kalles forutbestemt fokus (Predictive AF). Det er da mulig å ta bilder selv om fokus ikke er stilt inn. Dessuten fins naturligvis manuell fokusering, med anvisning i søkeren. Manuell overstyring av autofokus kan også velges.
På nettsidene til Olympus Europa står det at E-510 kan ta fem automatiske serieopptak med avvikende fokus (Focus Bracketing), men funksjonen er ikke nevnt i menyene, ei heller å finne i bruksanvisningen. På de japanske sidene står det "Manual focus bracketing - Not available". Det kan derfor synes som om finessen ble fjernet rett før kameraet ble satt i produksjon.
Ved Live View kan man dessuten forstørre et utsnitt av bildet 7x eller 10x for enklere å kontrollere fokus. Området som skal forstørres kan man selv velge på forhånd. En annen finesse ved Live View-funksjonen er hjelpelinjer for å forenkle bildekomposisjonen. Her er valg for det gyldne snitt, rutemønster og fininndelt skala. I svak belysning kan man dessuten intensivere skjermbildet for å gjøre det enklere å komponere bildet.
Digital ESP er betegnelsen Olympus bruker for evaluerende lysmåling. Den er angitt som standard målemetode og analyserer lysforholdene i 49 områder av bildeflaten. Hvis ESP+AF er valgt, vil lysmåleren prioritere området der aktivt AF-punkt befinner seg. Sentrumsdominert gjennomsnittsmåling og punktmåling i sentrum (området som er markert for AF-punktet i sentrum) er to alternative målemetoder. Punktmålingen kan dessuten defineres som "Hi Spot" eller "Sh Spot" for hovedmotiver som domineres av henholdsvis høylys og skygge.
Eksponeringen kan videre kompenseres med en fast verdi fra +5 EV til -5 EV, justerbar i 1/3 verditrinn. Det er ikke mulig å endre trinnene til 1/2 eller hele verditrinn. Det er også mulig å ta tre alternative eksponeringer med automatisk varierende eksponering, såkalt "AE Bracketing". Avviket mellom hvert bilde kan være 0,3 EV, 0,7 EV eller 1,0 EV. Alternative bilder med varierende blitzeksponering (Flash bracketing) er også mulig.
De fleste speilreflekser har fire valg for opptaksmetode, så også E-510. "P" står for programmert automatikk, "A" (Aperture) for blenderprioritert automatikk, "S" (Shutter) for lukkerprioritet og "M" for manuell eksponering. Dessuten fins "AUTO" for helautomatisk eksponering, praktisk talt uten mulighet for manuell påvirkning. På funksjonsrattet er det også posisjoner for de fem mest brukte motivprogrammene, portrett, landskap, makro, sport og kveldsopptak, samt en posisjon kalt "SCENE". Da får man hele 18 motivtyper å velge mellom, alle med optimaliserte automatiske innstillinger for gjeldende motivtype.
For å kontrollere om eksponeringen ble korrekt, kan et grafisk histogram vises både ved opptak med Live View, ved etterkontroll og ved avspilling. Med INFO-knappen velger man om avspilt bilde skal vises med et stort histogram for luminansen (Y), som små separate histogrammer som inkluderer hver fargekanal (RGB) pluss Y, eventuelt med markering for høylys eller skygge. Den visningen som er valgt for avspilling vil også vises ved etterkontroll straks etter eksponering. Ved Live view er det bare én type histogram som kan vises.
Lukkeren i E-510 er en vertikalt løpende spaltelukker med elektronisk styrte lukkertider fra 1/4000 til 60 sekunder. Dessuten fins "B" (Bulb) for ekstra lang lukkertid, begrenset oppad til maksimalt 8 minutter avhengig av ISO-verdi. Manuell innstilling av lukkertiden foretas i 1/3 trinnverdier. Blitzsynkronisering skjer med 1/180 s. eller langsommere (X-.synk.), men med en tilpasset ekstern blitz kan alle lukkertider brukes med Super FP blitzkontroll. Dette er bl.a. særlig effektivt når blitzen brukes for å lyse opp skyggepartier ved portrettopptak utendørs. Da vil man gjerne bruke stor blenderåpning for å oppnå liten skarphetsdybde og må derfor ty til raskere lukkertid enn 1/180 s.
Den innebygde blitzen på toppen, nedfelt i prismehuset, spretter opp automatisk ved behov. Den kan også aktiveres manuelt med en låseknapp. Reflektoren har 75 mm avstand til objektivet, hvilket gir bra sikkerhet mot røde blitzøyne. Synkronisering med 1. eller 2. lukkergardin er mulig med lange lukkertider, blitzeksponeringen kan kompenseres +/- 2 EV-trinn og manuell blitz med 1/4, 1/16 eller 1/64 blitzstyrke kan også velges.
Blitzskoen er tilpasset Olympus blitzsystem og egnede blitzer er Olympus FL-50, FL-36 og FL-20 (FL-40 kan ikke brukes), pluss ringblitzen RF-11 og dobbelblitzen TF-22. De vil, i likhet med den innebygde blitzen, styres av TTL-AUTO blitzstyring, samt Super FP kontroll for raske lukkertider (unntatt med FL-20). Gjennom en oppgradering av internprogrammet i kameraet (firmware) kan man også bruke de nye blitzene FL-50R og FL-36R med trådløs blitzstyring.
E-400 har ti valg for innstilling av hvitbalansen. Den kan stilles automatisk, det fins faste verdier for sol, skygge, overskyet, kunstlys fra glødelamper og tre typer lysrør. Dessuten kan hvitbalansen måles manuelt og låses (kun én lagringsplass, dessverre) eller stilles til en kjent fargetemperaturer (2.000-14.000K i 100K trinnverdier). Alle hvitbalanser kan finjusteres i +/- 7 trinn. E-510 har også mulighet til å ta tre alternative bilder med automatisk endring av hvitbalansen (WB Bracketing).
Hurtighet
Olympus E-510 har en oppstartstid som er noe langsommer enn for de raskeste konkurrentene. Det skyldes at kameraet aktiverer SSWF (ultralyd filter for støvfjerning) hver gang strømmen slås på. I praksis betyr det sjelden noe at kameraet bruker ca. 1,25 s. Det er stort sett raskere enn tiden du vanligvis trenger for å løfte kameraet til øyet og komponere bildet. Autofokusen har bare tre målepunkter som skal analyseres og burde derfor arbeide kjapt og presist. I normalt god belysning responderer den meget tilfredsstillende, men i svak belysning er den noe tregere enn de raskeste på markedet, særlig i forhold til storebror E-3, som er verdens raskeste. Utløserresponsen oppleves som tilnærmet momentan.
Ved Live View er det ikke mulig å bruke autofokus. Det må man gjøre før man aktiverer skjermbildet. Når bildet tas vil speilet først vippe ned, autofokus vil aktiveres og bildet blir så tatt. Dette kan i mange tilfeller føre til at utløserresponsen blir svært langsom.
Selv om Olympus E-510 er et rimelig kamera, har det svært gode egenskaper ved serieopptak. Olympus stadfester at du kan ta opptil åtte bilder i RAW-format eller 12 bilder i JPEG/SHQ. Vi oppnådde 10 bilder i RAW, seks i RAW+JPEG og 24 bilder i JPEG/SHQ) med en hastighet av 3,043 bilder i sekundet. Deretter faller hastigheten til hastigheten som gjelder for kommunikasjonen mellom kameraet og minnekortet. Testen ble utført med et 4 GB SanDisk Extreme IV-kort, som er markedets raskeste. Oppdatering av internprogrammet til v.1.1 gir forbedret stabilitet ved lagring på hurtige CF-kort.
Bildelagringen i E-510 er betydelig raskere enn for tidligere Olympusmodeller, og blant amatørmodellene hevder E-510 seg meget bra i så måte. Med et hurtig minnekort er både fortløpende bildelagring og lagring av bufferminnet fullt på høyde med langt dyrere modeller. Også ved etterkontroll og regulær bildevisning gir E-510 momentan respons.
Betjening
E-510 har en eksemplarisk ergonomi, sett i lys av de kompakte målene. Den lave profilen gjør at grepet kan virke for kort, slik at man ikke får plass til alle fingrene, men det er imponerende hvordan Olympus har klart å gi kameraet fysiske knapper for de mest brukte innstilingene, som alle er lett tilgjengelige uten risiko for at de aktiveres ved uhell. Stømbryteren er godt beskyttet mot ufrivillig betjening, men er til gjengjeld litt ukomfortabel i bruk. Kameraet har en krets som delvis deaktiverer LCD-skjermen, delvis setter kameraet i dvale eller slår kameraet helt av, alle i henhold til egendefinerbare tider.
Live View er for mange en selvfølge i et digitalt kamera, men det er slett ikke vanlig i speilreflekser - ennå. Finessen er meget praktisk, skjønt den har sine svakheter i Olympus E-510 fordi den ikke gir autofokus mens kameraet er i Live View modus. På dette punktet har Panasonic Lumix DMC-L10, og andre nyere modeller, en vesentlig fordel.
Aktive innstillinger vil normalt legges i minne når kameraet slås av, slik at de reaktiveres neste gang det slås på. Fra opptaksmenyen kan innstillingene nullstilles til fabrikkinnstilling. Kameraet har også to egendefinerte minner der favorittkombinasjoner av 25 innstillingsvalg kan lagres. På den måten kan kameraet skreddersys til to ulike opptakssituasjoner eller tilpasses to forskjellige brukere.
En strategisk plassert "Fn"-knapp øverst på baksiden av kameraet kan programmeres til egen preferanse. Normalt vil knappen gi nedblending av objektivet til valgt blender, slik at man kan se skarphetsdybden i søkeren eller på skjermen ved Live View. Knappen kan også defineres til å måle manuell hvitbalanse, eller gi testbilde. Sistnevnte funksjon gjør at du kan betrakte det eksponerte bildet på skjermen uten å lagre det. Du må imidlertid ta et nytt bilde om du vil lagre opptaket, da testbildet ikke kan lagres. Funksjonen er derfor bare anvendelig med stasjonære motiver under kontrollerte forhold, f.eks. i studio.
Menyene er klare og tydelige, med et intuitivt navigasjonsmønster. Aktiv meny før opptak vil reaktiveres når man trykker på menyknappen igjen, såsant ikke kameraet har vært avslått i mellomtiden. Dansk menyspråk er lagt inn fra fabrikk, mens norsk kan installeres av brukeren vi vedlagte Olympus Master programvare.
Konica Minolta var den første produsenten som tok i bruk LCD-skjermen som informasjonspanel. Olympus snappet raskt opp idéen og har videreutviklet den gjennom å gi direkte tilgang til innstillingene via denne oversikten. Med OK-knappen og piltastene kan man kjapt velge den funksjonen man vil endre, uten å åpne menyene. Muligheten til å velge begrenset eller rikholdig visning er også fremragende, dog snur ikke visningen når man bruker vertikalt kamera, slik Konica Minoltas løsning gjorde.
Spesialiteter
Olympus var først i verden med automatisk støvfjerning fra bildebrikken. Deres patenterte støvfilter med ultralyd vibrasjon har vist seg å være meget effektivt og er i senere tid kopiert av flere andre produsenter, men ingen har hittil klart å lage en funksjon som er like effektiv som Olympus' system.
Nytt i E-510 er at kameraet også har innebygd bildestabilisator i form av en bevegelig bildebrikke. Også denne finessen ble først lansert av Konica Minolta, men er i dag betydelig forbedret. Oppgradering av kameraets internprogram gir forbedret effektivitet ved langsomme lukkertider, ved bruk av telekonverter EC-20 og ved bruk av objektiver som ikke er tilpasset Four Thirds (i praksis tilpasset Olympus OM).
E-510 har også en "anti shock"-funksjon som hindrer kamerarystelser ved opptak på stativ ved f.eks. makrofotografering gjennom å vippe opp speilet en selvalgt tid (1-30 s.) før lukkeren utløses.
Olympus E-510 har, liksom forgjengerne, ferdig derfinerte parametere for bildebehandlingen, kalt "Vivid" for saftigere farger, "Natural" for normal innstilling, "Muted" for dempet intensitet og "MONOTONE" for svarthvitt. Alle valgene kan overstyres manuelt inntil +/- 3 trinn for fargemetning, skarphet og kontrast. For svarthvitt er det i tillegg digitale filtre som simulerer effekten av fargefiltre med svarthvit film og tonefiltre for å fargelegge et svarthvitt bilde, inkludert "sepia" bruntoning.
E-510 har dessuten et valg kalt "Gradation", med valgene "High key" og "Low key" i tillegg til "Normal". De vil utvide kontrastomfanget i henholdsvis lyse og mørke områder for å oppnå flere nyanser i de respektive toneområdene. Kameraet har også valg for sRGB og Adobe RGB fargerom.
E-510 har støyreduksjon for langsomme lukkertider, som også kan deaktiveres. I tillegg finnes et støyfilter som automatisk fjerner bildestøy ved bruk av høy lysfølsomhet. Filteret har tre valg, lav, standard og høy, samt at det kan deaktiveres.
Kameraet har også mulighet for å korrigere vignettering automatisk, dvs motvirke mørke hjørner i bildet som skyldes objektivets manglende evne til å distribuere lyset helt jevnt. Denne korrigeringen bruker selektiv forsterkning (samme effekt som økt lysfølsomhet) og kan forårsake mer bildestøy, særlig synbart i mørke områder uten bildedetaljer.
Det fins ingen selvbestemte funksjoner, dvs. "Custom Functions" i E-510, men oppsettsmenyen har mange av de valgene som ofte er plassert blant den typen menyvalg. Retningssensor som vender høydebilder automatisk er implementert og man kan velge om den skal være aktiv, eller ikke. Kameraet støtter naturligvis PictBridge for direkte utskrift og DPOF-systemet for utskriftsbestilling.
Avspilling
Øverst på venstre side av LCD-panelet fins knappen som aktiverer avspilling, mens man med innstilingsrattet på tommelen velger om man vil se 4, 9, 16 eller 25 indeksbilder, eventuelt kalenderoversikt. Rattet brukes også for å forstørre bildet inntil 14x. Det er mulig å bla i bilder med forstørret utsnitt og med INFO-knappen kan man bestemme hvor mye informasjon man ønsker. Foruten visning av et stort histogram for luminans, kan man også velge små histogrammer for luminans pluss hver av fargekanalene. Markering av lyse områder og mørke områder vises adskilt etter eget valg.
Ellers er det naturligvis mulig å slette bilder enkeltvis eller alle markerte bilder, det er mulig å sperre bilder mot ufrivillig sletting og bilder kan vises som et lysbildeprogram med automatisk bildeskift hvert femte sekund. Merkelig nok er det ikke mulig å definere intervallene, men man kan velge om bildene skal vises enkeltvis eller som indekssider med 4, 9, 16 eller 25 bilder på hver side.
Ved etterkontroll straks etter opptak vil kameraet vise samme informasjon som ved sist brukte valg under avspilling. Bilder kan slettes enkeltvis eller gjennom å markere bildene ved indeksvisning. Med AE/AF-låsen kan bilder beskyttes mot sletting.
Ved avspilling kan RAW-opptak konverteres i kameraet og lagres som en ny JPEG-fil. Olympus har valgt en praktisk løsning for denne funksjonen ved at du selv kan definere parameterne for konverteringen. Kameraet vil nemlig bruke de valgene som er stilt inn på kameraet i øyeblikket, ikke nødvendigvis de som var stilt inn ved opptak. Det gir optimal kontroll over konverteringen.
Dessuten kan JPEG-bilder i farger etterbehandles gjennom å gjøre dem om til svarthvitt eller sepia, røde blitzøyne kan fjernes automatisk, fargemetningen kan justeres og bildene kan reduseres til lavere oppløsning. I alle tilfeller lagres det behandlede bildet som en ny bildefil og bevarer originalen intakt.
Med originale Olympus xD-kort kan E-510 dessuten stifte flere bilder til ett bredt panoramabilde. Det er høyst uvanlig i et speilreflekskamera.
En annen unik mulighet i E-510 er bildevisning som "lysboks", dvs at du kan se to bilder samtidig på skjermen for å sammenligne. Bildene kan også forstørres for å se detaljer bedre og de kan forskyves hver for seg eller samtidig.
Etter å ha blitt heftig kritisert for sen tilpasning til den nye, raske USB-standard USB 2.0 High Speed, valgte Olympus omsider å følge kravene fra publikum. E-510 er altså tilpasset USB 2.0 High Speed (opptil 480 Mbps) ved nedlasting til PC-en via kabel. Kameraet har ellers både PTP (Picture Transfer Protocol) og USB Mass Storage (kameraet fungerer som en harddisk). USB-kontakten brukes også for analog video (PAL eller NTSC) og både USB- og videokabel følger med i forpakningen.
Kontakt for permanent strømforsyning via nettadapter finnes ikke og det er ikke utviklet batterigrep for Olympus E-510, dessverre. Elektrisk fjernutløser kan heller ikke brukes, men kameraet har sensor for trådløs fjernkontroll RM-1 (ekstrautstyr).
Strømkilden er en oppladbar litium-ion batteripakke av typen BLM-1, den samme som i de fleste andre "avanserte" kameraene fra olympus. Den leverer 7,2V driftsspenning og har en kapasitet på 1500 mAh. Med standard CIPA testprosedyre vil kameraet klare 650 bilder på hver oppladning (uten Live View), som er høyst respektabelt.
Utskriftsvennlig versjon
