Olympus E-P1 - førsteinntrykk
tor, 18.jun 2009 12:40
Oppdatert : lør, 20.jun 2009 17:50
Etter en dag med "nye Olympus Pen" har inntrykkene vekslet fra tvilende skepsis til betinget begeistring. Kameraet mangler et par-tre vesentlige egenskaper, det er sider ved betjeningen som kan diskuteres, men alt i alt er det et kamera som frister til gjensyn.
Tekniske data
| Olympus PEN E-P1 |
Da Olympus viste prototypen av sitt kommende Micro Four Thirds (MFT) kompakte systemkamera på Photokina i fjor høst, ble jeg overrasket - og skuffet. Designet falt definitivt ikke i smak hos meg, men en rekke kolleger var av stikk motsatt oppfatning. Designet var et typisk eksempel på begrepet "love it or hate it".
Den endelige versjonen ble avduket under et evenement for den europeiske presse i Berlin mandag kveld. Selv om konseptet var det samme som protytypen, hadde Olympus foretatt betydelige endringer av designet, etter min smak betydelig mer vellykket enn prototypen. Likevel var jeg ikke mer enn sånn passe imponert. Kameraet var større enn jeg hadde forventet, det manglet optisk søker og hadde heller ingen innebygd blitz.
Først dagen etter ble det anledning til å bruke kameraet og etter bare noen minutter i hendene steg entusiasmen fra kjølig reservasjon til lunken begeistring. Størrelsen viste seg å være ideell, ikke så stor som inntrykket var ved første øyekast, jeg vil heller si ganske perfekt for et kompaktkamera. Noe grep å snakke om har ikke E-P1, dog en påbygd gummikloss som gjorde nytten svært bra. Verre var det med den manglende søkeren og jeg syns fortsatt at Olympus burde klart å presse en blitz inn i det romslig utformede kamerahuset.
Jeg vet at mange entusiaster vil protestere og si at en innebygd blitz ødelegger mer enn den gagner. Det er forsåvidt riktig, dog er det veldig greit å ha en aldri så liten hjelpeblitz for innfylling av skyggelagte ansikter, kombinert blitz og lang lukkertid i stemningsfulle miljøer osv. Men altså, ikke med E-P1. Ofte ble motlysbildene undereksponerte med ESP evaluerende måling, men det lot seg enkelt korrigere ved å velge punktlysmåling i stedet.
Været i Berlin var vekslende, fra strålende sol til dis og lett overskyet. Dermed fikk vi anledning til å se hvordan LCD-skjermen var å bruke under vekslende lysforhold. Med standard lysinnstilling var det ikke alltid så enkelt å se skjermbildet skikkelig, men ved å øke skjermens intensitet til det maksimale, var det faktisk ikke noe problem å bruke skjermen, selv i strålende sol. Imidlertid virket det som om betraktningsvinkelen ikke er like vid som på f.eks. E-620 (uten at vi har gjort noen direkte sammenligning). Et reeelt problem er at skjermens overflate lett blir tilgriset av fingermerker - og ikke minst - av fett fra nesen hver gang man løftet kameraet til øyet for å se i den ikke-eksisterende søkeren!
Innstillinger av kameraet foretas med to ratt på baksiden, et i ring rundt piltastene og en horisontal rulle øverst til høyre. De fungerte forsåvidt greit nok, men gjentatte ganger trykte jeg inn de ulike piltastene, som også har direkte funksjonsvalg, samtidig som rattet ble dreid. Dermed ble kameraet i vanvare innstilt til to sekunders selvutløser eller andre utilsiktede valg. Visstnok var det ingen av de andre som opplevde dette problemet, så det er mulig at det bare var mitt eksemplar som hadde overfølsomme knapper og/eller innstillingsratt, eller at E-P1 ikke likte min måte å holde kameraet på. (Rettelse: Henvendelser fra andre journalister forteller at de har opplevd samme problem).
Andre ting vi journalister oppdaget var at det var mulig å velge sentrumsfokus i kombinasjon med ansiktsregistrering. Dermed skiftet kameraet til sentrumsfokus selv når et ansikt var oppdaget. Likeledes var det bare mulig å velge kontinuerlig fokus når programmet "strand og snø" var valgt. Representanter fra Olympus mente dette var "bugs" i internprogrammet, som skulle rettes på i den ferdige versjonen, eventuelt gjennom en senere oppgradering.
På tross av disse svakhetene var "nye Pen" et kamera det var lett å bli glad i. Det fungerer praktisk talt som et E-30 eller E-620, med den samme smarte visningen for direkte opptaksvalg, en intuitiv hurtigmeny og i det store og hele det samme rikholdige utvalget av manuelle innstillinger og overstyringer.
De to MFT-objektivene som var tilgjengelig, standardzoomen 14-42 mm og 17 mm "pannekake" synes å ha svært gode optiske ytelser. De er tilsynelatende skarpe og har minimale brytningsfeil. Om de oppviser samme kvalitet som Panasonics objektiver, er vanskelig å si før vi har satt dem skikkelig på prøve i vårt testlab. En merkverdighet er at Olympus ikke har lagd solblender til noen av dem. Forklaringen er at konstruksjonen og overflatebehandlingen av linsene praktisk talt eliminerer reflekser. Representantene holdt likevel døren på gløtt for å lage solblendere, om ikke annet så for å beskytte dem mot uhell.
En praktisk finesse er at 14-42 mm zoomen har en funksjon som gjør det mulig å komprimere objektivet, slik at det stikker minimalt utenfor kameraet under transport. Ved å skyve over en låsebryter mens man dreier på zoomringen, stilles objektivet til vanlig opptaksmodus.
Utvalget av optikk for Micro Four Thirds objektivstandarden er meget beskjedent for øyeblikket, men Olympus har flere objektiver på tegnebrettet. De neste modellene er ventet å bli en vidvinkelzoom og en med stort zoomområde. Dessuten finnes det allerede adaptere for bruk av Four Third optikk, Olympus OM-optikk, Leica M- og R-optikk, samt at Panasonic Lumix G-optikk også passer på E-P1. Fra frittstående produsenter kommer det adaptere for Canon- og Pentax-optikk, etterhvert trolig også for andre fatninger.
Olympus Norge har stor tro på "nye Pen", både som supplementskamera for eiere av Olympus speilreflekser og for folk som syns speilreflekser er for store, men som likevel ønsker seg utskiftbar optikk. Prisen på 7.500 kroner for kamerahus med 14-42 mm zoomen er nok i høyeste laget for et massesalg og manglende søker og blitz vil sikkert også være en negativ faktor for mange.
Mitt inntrykk av E-P1 er gjennomgående positivt og siden jeg har valgt Olympus E-System som mitt private kamerasystem, er det ikke usannsynlig at det også havner en E-P1 i min fotobag. Dog foretrekker jeg å vente til jeg har fått inntrykkene litt på avstand og foretatt en grundig test av kameraet. Olympus E-P1 kommer i butikkene om en tre ukers tid. Da kan du selv gjøre deg opp en mening om dette er et kamera som passer deg, eller ikke.
Den endelige versjonen ble avduket under et evenement for den europeiske presse i Berlin mandag kveld. Selv om konseptet var det samme som protytypen, hadde Olympus foretatt betydelige endringer av designet, etter min smak betydelig mer vellykket enn prototypen. Likevel var jeg ikke mer enn sånn passe imponert. Kameraet var større enn jeg hadde forventet, det manglet optisk søker og hadde heller ingen innebygd blitz.
Først dagen etter ble det anledning til å bruke kameraet og etter bare noen minutter i hendene steg entusiasmen fra kjølig reservasjon til lunken begeistring. Størrelsen viste seg å være ideell, ikke så stor som inntrykket var ved første øyekast, jeg vil heller si ganske perfekt for et kompaktkamera. Noe grep å snakke om har ikke E-P1, dog en påbygd gummikloss som gjorde nytten svært bra. Verre var det med den manglende søkeren og jeg syns fortsatt at Olympus burde klart å presse en blitz inn i det romslig utformede kamerahuset.
Jeg vet at mange entusiaster vil protestere og si at en innebygd blitz ødelegger mer enn den gagner. Det er forsåvidt riktig, dog er det veldig greit å ha en aldri så liten hjelpeblitz for innfylling av skyggelagte ansikter, kombinert blitz og lang lukkertid i stemningsfulle miljøer osv. Men altså, ikke med E-P1. Ofte ble motlysbildene undereksponerte med ESP evaluerende måling, men det lot seg enkelt korrigere ved å velge punktlysmåling i stedet.
Været i Berlin var vekslende, fra strålende sol til dis og lett overskyet. Dermed fikk vi anledning til å se hvordan LCD-skjermen var å bruke under vekslende lysforhold. Med standard lysinnstilling var det ikke alltid så enkelt å se skjermbildet skikkelig, men ved å øke skjermens intensitet til det maksimale, var det faktisk ikke noe problem å bruke skjermen, selv i strålende sol. Imidlertid virket det som om betraktningsvinkelen ikke er like vid som på f.eks. E-620 (uten at vi har gjort noen direkte sammenligning). Et reeelt problem er at skjermens overflate lett blir tilgriset av fingermerker - og ikke minst - av fett fra nesen hver gang man løftet kameraet til øyet for å se i den ikke-eksisterende søkeren!
Innstillinger av kameraet foretas med to ratt på baksiden, et i ring rundt piltastene og en horisontal rulle øverst til høyre. De fungerte forsåvidt greit nok, men gjentatte ganger trykte jeg inn de ulike piltastene, som også har direkte funksjonsvalg, samtidig som rattet ble dreid. Dermed ble kameraet i vanvare innstilt til to sekunders selvutløser eller andre utilsiktede valg. Visstnok var det ingen av de andre som opplevde dette problemet, så det er mulig at det bare var mitt eksemplar som hadde overfølsomme knapper og/eller innstillingsratt, eller at E-P1 ikke likte min måte å holde kameraet på. (Rettelse: Henvendelser fra andre journalister forteller at de har opplevd samme problem).
Andre ting vi journalister oppdaget var at det var mulig å velge sentrumsfokus i kombinasjon med ansiktsregistrering. Dermed skiftet kameraet til sentrumsfokus selv når et ansikt var oppdaget. Likeledes var det bare mulig å velge kontinuerlig fokus når programmet "strand og snø" var valgt. Representanter fra Olympus mente dette var "bugs" i internprogrammet, som skulle rettes på i den ferdige versjonen, eventuelt gjennom en senere oppgradering.
På tross av disse svakhetene var "nye Pen" et kamera det var lett å bli glad i. Det fungerer praktisk talt som et E-30 eller E-620, med den samme smarte visningen for direkte opptaksvalg, en intuitiv hurtigmeny og i det store og hele det samme rikholdige utvalget av manuelle innstillinger og overstyringer.
De to MFT-objektivene som var tilgjengelig, standardzoomen 14-42 mm og 17 mm "pannekake" synes å ha svært gode optiske ytelser. De er tilsynelatende skarpe og har minimale brytningsfeil. Om de oppviser samme kvalitet som Panasonics objektiver, er vanskelig å si før vi har satt dem skikkelig på prøve i vårt testlab. En merkverdighet er at Olympus ikke har lagd solblender til noen av dem. Forklaringen er at konstruksjonen og overflatebehandlingen av linsene praktisk talt eliminerer reflekser. Representantene holdt likevel døren på gløtt for å lage solblendere, om ikke annet så for å beskytte dem mot uhell.
En praktisk finesse er at 14-42 mm zoomen har en funksjon som gjør det mulig å komprimere objektivet, slik at det stikker minimalt utenfor kameraet under transport. Ved å skyve over en låsebryter mens man dreier på zoomringen, stilles objektivet til vanlig opptaksmodus.
Utvalget av optikk for Micro Four Thirds objektivstandarden er meget beskjedent for øyeblikket, men Olympus har flere objektiver på tegnebrettet. De neste modellene er ventet å bli en vidvinkelzoom og en med stort zoomområde. Dessuten finnes det allerede adaptere for bruk av Four Third optikk, Olympus OM-optikk, Leica M- og R-optikk, samt at Panasonic Lumix G-optikk også passer på E-P1. Fra frittstående produsenter kommer det adaptere for Canon- og Pentax-optikk, etterhvert trolig også for andre fatninger.
Olympus Norge har stor tro på "nye Pen", både som supplementskamera for eiere av Olympus speilreflekser og for folk som syns speilreflekser er for store, men som likevel ønsker seg utskiftbar optikk. Prisen på 7.500 kroner for kamerahus med 14-42 mm zoomen er nok i høyeste laget for et massesalg og manglende søker og blitz vil sikkert også være en negativ faktor for mange.
Mitt inntrykk av E-P1 er gjennomgående positivt og siden jeg har valgt Olympus E-System som mitt private kamerasystem, er det ikke usannsynlig at det også havner en E-P1 i min fotobag. Dog foretrekker jeg å vente til jeg har fått inntrykkene litt på avstand og foretatt en grundig test av kameraet. Olympus E-P1 kommer i butikkene om en tre ukers tid. Da kan du selv gjøre deg opp en mening om dette er et kamera som passer deg, eller ikke.
Annonse:
© Copyright Digit.no 2010. All rights reserved. www.digit.no utgis av utgis av A-pressen Digitale Medier AS. Org.nr. 935 641 357. Postadresse: PB 9025 Grønland, 0133 Oslo, Norge. Besøksadresse: Urtegata 9, 0186 Oslo. Telefon: +47 21 00 60 00. Fax: +47 22 20 21 11.
Daglig leder: Per Øivind Skard. Direkte telefon: +47 9340 4114. Ansvarlig redaktør: Marte Ottemo. Direkte telefon: + 47 41 55 55 28.
Alt innhold er beskyttet i henhold til Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverksloven). Digit.no arbeider etter Vær Varsom-plakaten.
Tips oss.
Tips oss.