Konstruksjon
Liksom forgjengeren E-1, har også E-3 en grunnstamme som er støpt i en legering av magnesium og aluminium. Det gir en robust konstruksjon for å tåle den røffe behandlingen som profesjonelle fotografer utsetter sine kameraer for. Dessuten er alle knapper, ratt og skjøter i de utvendige dekslene utstyrt med forseglinger, slik at kameraet skal tåle all slags vær og miljøer.
Formen er på mange måter preget av sin forgjenger, men flere fysiske detaljer er delvis kraftig forbedret eller modifisert etter påtrykk fra profesjonelle brukere av E-1.
Den viktigste endringen er utvilsomt søkeren. Siden bildebrikken i Four Thirds er i "halvformat" i forhold til 35 mm film, kan speilhuset gjøres mindre for å redusere kameraets utvendige mål. Dette fører til at søkerbildet blir mindre, en fellesnevner for alle Four Thirds-kameraer - hittil. Med E-3 har Olympus bevist at formatet slett ikke er noe hinder for å kombinere et kompakt eksteriør og stort søkerbilde. Dessuten er søkeren i E-3 en av ytterst få som viser 100% bildeutsnitt. Om man ønsker, kan mattskiven skiftes ut på et verksted mot type FS-3, som kun har 5x3 linjer i et rutemønster, uten markeringer for fokuspunkter og sirkel for sentrumsmåling (se bilde
her).
Enkelte utvendige knapper er flyttet i forhold til E-1. Det gjelder først og fremst strømbryteren, som tidligere var komfortabelt, men utsatt plassert ytterst på høyre hjørne av toppen. Profesjonelle brukere klagde på at den var altfor lett å komme borti, derfor er den nå plassert nederst på baksiden.
Personlig er jeg ikke spesielt begeistret for den nye løsningen, men jeg forstår synspunktet fra brukere som har kameraet (kameraer) hengende over skulderen mens de går, løper, klatrer eller hopper på et tog. For disse er det avgjørende at kameraet alltid er påslått, for man vet aldri når neste motiv dukker opp.
En annen knapp jeg er blitt veldig glad i på E-1, er knappen mellom grepet og objektivet, for direkte måling av manuell hvitbalanse. Jeg nærmest gråt da jeg så at den manglet på E-3. Reportasjefotograf Morten Hvaal, som var tilstede på pressevisningen i Istanbul, forklarte grunnen. Han, og mange andre Olympus-fotografer, har gått glipp av viktige bilder på grunn av den forb.... knappen!
Ved et tilfelle holdt han kameraet med én hånd utenfor flykroppen mens hjelpearbeidere lempet ut nødrasjoner til befolkningen på bakken. Han trodde han hadde fått en super bildeserie, men oppdaget at ingen bilder var tatt fordi knappen ble holdt inne. I kulden hadde han hansker på hendene og merket derfor ikke at knappen ble klemt inn. "Slik kan ikke et proffkamera være", konkluderte han.
En annen viktig nyskapning er den utvippbare LCD-skjermen med levende opptaksbilde, kalt Live View. Hverken Live View eller utvippbar skjerm er nytt, men kombinasjonen er det bare Panasonic L10 som har fra før. Morten Hvaal mente Olympus' løsning er genial for profesjonelle fotografer. Ikke bare fordi skjermen gjør det mulig å ta bilder fra uvanlige vinkler, nede ved bakken eller over folkemengden foran deg, men også for å ta bilder ubemerket for såvel politi som røvere.
For noen fotografer er det aller viktigste muligheten til
ikke å bruke skjerm overhodet. Når kameraets menyvalg er stllt inn kan fotografen vende skjermen inn mot baksiden av kameraet for å beskytte den mot skader, og samtidig vite at knappene på baksiden nå er deaktivert. Dermed unngår man utilsiktet endring av kameraets funksjoner eller at kameraet blir låst ved at en knapp uheldigvis trykkes inn.
Alle nødvendige innstillinger av opptaksfunksjoner er likevel tilgjengelige fra toppen av kameraet, der et stort LCD informasjonspanel viser valgene som blir gjort.
10 Mp High Speed Live MOS bildebrikke
Antall "megapiksler" synes fortsatt å være viktig for dem som er mer opptatt av tekniske spesifikasjoner enn behov. Riktignok setter 5 Mp, slik E-1 hadde, en del begrensninger med hensyn til beskjæring osv, men med 10 Mp, som E-3 har fått, er det knapt noen som virkelig trenger mer, selv blant profesjonelle.
10 Mp gir 3648x2736 bildepunkter, som rekker til 24x30 cm utskrift med 300 dpi eller 40x50 cm på en fotorealistisk blekkskriver (180 dpi). Svakheten med Four Thirds er at bredde/høyde-forholdet i bildet blir 4:3, så hvis man ønsker samme 3:2-forhold som med 35 mm film, blir bildeoppløsningen ca. 9 Mp. Man mister altså ca. 300 punkter i høyden ved beskjæring. På den annen side utnytter man objektivets ytelser bedre med et mer kvadratisk format, siden objektivet tegner et rundt bilde (bildesirkelen).
Alle kameraene i Olympus E-serien, fra det eldste E-1 til det nyeste E-3, har et effektivt støvfilter som fjerner støvpartikler fra bildebrikken ved hjelp av høyfrekvent vibrasjon og en klebepute som hindrer at støvet virvles opp på nytt.
Som de fleste andre produsenter har Olympus valgt å gi E-3 to alternative oppløsninger, men en unik mulighet er at disse kan fotografen selv definere. Middels oppløsning kan være 3200x2400, 2560x1920 eller 1600x1200, mens lav oppløsning kan være 1280x960, 1024x768 eller 640x480. Alle oppløsningene kan lagres i JPEG med fire valgbare komprimeringer (1:2,7, 1:4, 1:8 eller 1:12).
For 10 Mp er det to alternative kvaliteter for direkte valg. I tillegg kan bildene lagres i 12-bit RAW (.ORF) med 10 Mp oppløsning (tapsfri komprimering til ca. 11 MB), gjerne sammen med et JPEG-bilde i valgfri oppløsning og kvalitet. Det er også mulig å selv definere hvilke oppløsning/kvalitet de fire valgene skal representere. RAW-konvertering kan skje i kameraet ved avspilling eller med vedlagte program Olympus Master 2 (samt i prøveversjonen av Olympus Studio 2).
Bildelagringen kan skje på vanlige CompactFlash minnekort, både Type I og Type II, inkludert Microdrive, eller på kompakte xD-Picture Card. Når begge korspaltene er i bruk kan bilder kopieres fra ett kort til et annet .
Man kan selv bestemme om bildene skal nummereres fortløpende eller nullstilles ved bytte av kort, samt at det er mulig å definere hvordan kameraet skal angi filnavn. Mapper kan opprettes etter behov. En uvanlig finesse er muligheten til å definere utskriftsoppløsningen før man tar bildet, slik at den kan tilpasses etterbruken av bildet.
Når man snakker om digitale speilreflekser, kommer man ikke utenom "crop"-faktoren som objektivene gir. Med Four Thirds finnes ingen slik faktor fordi objektivene kun kan benyttes på én gitt brikkestørrelse. Men, siden bildebrikken har en diagonal som er halvparten av 35 mm film, vil brennviddene være halvparten av hva man trenger for 35 mm film for å få samme bildevinkel.
Dette bruker Olympus som et salgsargument naturligvis, fordi objektivene på den måten blir betydelig mindre og lettere. Dessuten har Four Thirds en meget stor diameter på bajonettfatningen, slik at objektivene samtidig kan gjøres uvanlig lyssterke i forhold til størrelsen.
Lysfølsomheten for bildebrikken er kalibrert til ISO 100, justerbar oppover til ISO 1600. Høyeste lysfølsomhet er satt til ISO 3200, men det er en ukalibrert verdi. Valgene kan gjøre i hele eller 1/3 verditrinn, samt at kameraet kan foreta automatisk valg av ISO-verdi.
Innebygd bildestabilisator
De første kommersielle bildestabilisatorene på markedet var bygd inn i videokameraer. Det var to løsninger, begge optiske, styrt etter impulser fra en gyro-sensor. Den ene hadde et prisme med variabel vinkel, men den ga kraftig feilbrytning av farger og forsvant raskt fra markedet. Den andre hadde et bevegelig optisk element som korrigerte lysstrålen. Det er denne løsningen som i dag brukes i kameraer med optisk bildestabilisator.
Konica Minolta fant en tredje løsning, som beveger selve bildebrikken etter impuls fra en gyro-sensor. Siden den er bygd inn i kameraet, kan den benyttes på alle objektiver. Systemet ble overatt av Sony da de kjøpte Konica Minoltas kameradivisjon. Ulempen med systemet er at noen objektiver har merkbart dårligere ytelser i kantene og får dermed dårligere bildekvalitet når brikken beveges vekk fra det optimale sentrum.
Olympus har valgt denne løsningen til E-3 (finnes også i amatørkameraet E-510). Deres objektiver har en optisk konstruksjon som gir tilnærmet samme bildekvalitet over hele bildeflaten, også selv om brikken beveges maksimalt. Dessuten har Olympus lagd sin egen styringsmotor, basert på ultralyd, for å oppnå raskere og mer presise bevegelser. Tester som Olympus har utført viser at E-3 kan korrigere bevegelser som tillater hele fem trinn langsommere lukkertider enn uten stabilisator. Det er verdensrekord, men det er viktig å merke seg at dette kun gjelder under optimale forhold (lukkertid, brennvidde osv.).
Vi har bygd to testbenker for å teste bildestabilisatorer, en for langsomme bevegelser (0,7 - 1,2 Hz) og en for raske bevegelser (ca. 2 - 20 Hz.), både for vertikal og horisontal bevegelse. Tilsammen gir de flere tusen simulerte bevegelser. Foreløpig finnes ingen standard for hvordan en bildestabilisator skal testes, men CIPA jobber med saken. Vi avventer deres beslutning før vi publiserer testresultater. Imidlertid har vi gjort hundrevis av egne labforsøk og kan konkludere med at E-3 har desidert den mest effektive bildestabilisatoren vi har prøvd så langt.
Stabilisatoren kan arbeide på to måter, enten med kompensasjon av bevegelser i alle retninger (I.S.1) eller kun for vertikale bevegelser (I.S. 2). Den sistnevnte er nyttig når man ønsker å følge et motiv i bevegelse (panorere).
Dessuten finnes en smart "anti-shock"-funksjon som forsinker utløsningen av lukkeren i valgbare tider etter at speilet har vippet opp. På den måten kan man unngå at rystelser fra speilmekanismen forårsaker uskarpe bilder med lange lukkertider, som f.eks fotografering av en stjernehimmel, makroopptak osv. Intervallopptak er ikke mulig, dessverre.
Fokus, hvitbalanse og eksponering
Olympus hevder videre at E-3 har verdens raskeste autofokus når kameraet brukes med et av deres nyeste Zuiko Digital-objektiver med SWD (Supersonic Wave Drive) fokusmotor. Det er samme type som Canon kaller UltraSonic Motor (USM), Nikon kaller Silent Wave Motor (SWM) osv. Olympus bruker denne motortypen også for styring av bildestabilisatoren.
Tre fokuspunkter har hittil vært vanlig i Olympus-kameraene, men for E-3 har Olympus utviklet en sensor med 11 fokuspunkter. Ikke noe unikt ved det, men det uvanlige er at samtlige er korslagte, dvs at de registrerer både horisontale og vertikale kontrastlinjer. Hvert kors er sammensatt av fire adskilte elementer, hvilket gir kameraet informasjon fra 44 ulike sensorer.
Aktivt fokuspunkt lyser opp i søkeren (kan utkobles) og man kan manuelt velge blant de 11 fokuspunktene (selv retningen for valg kan defineres). Kameraet har også valg for et større sentrumsområde, angitt med fem fokuspunkter og med valgbar størrelse på områdefeltet.
Vi har nylig introdusert en ny test som måler hvor lang tid objektivet bruker på å fokusere fra uendelig til 2 meter, samt fra 40 cm til 4 meter på et mål med optimal kontrast ved 700 lux belysning. Foreløpig har vi testet bare seks speilreflekser med denne testmetoden, så sammenligningsgrunnlaget er for spinkelt til at vi vil gå god for Olympus' påstand om verdens raskeste autofokus. Imidlertid er Olympus E-3 klart raskest blant de seks (Canon EOS 40D, Olympus E-510, Sony Alpha 700, Nikon D40x og Panasonic Lumix DMC-L10).
Kameraet har både enkel autofokus (S-AF), dvs at fokus låses når den er stilt inn, kontinuerlig autofokus med følgefokus (C-AF), og manuell fokus (MF). Kontinuerlig autofokus betyr at motivets bevegelser analyseres forløpende og kan forutsi hvor det vil befinne seg i eksponeringsøyeblikket (forutbestemt fokus) og stiller fokus til denne avstanden.
Med S-AF er det normalt ikke mulig å ta bilde før kameraet har funnet fokus og før blitzen er fullt oppladet, mens det er mulig å utløse når som helst ved C-AF. Begge disse prioritetene kan overstyres fra de selvbestemte funksjonsvalgene.
Objektivet vi benyttet i testen var det nye Zuiko Digital 12-60 mm f/2,8-4, som har SWD fokusmotor. Vi har også testet flere eldre objektiver med normal fokusmotor. De fokuserer bare marginalt raskere på E-3 enn på f.eks. E-510.
Den nye fokussensoren er også ekstremt lysfølsom. I motsetning til E-1 og en rekke andre kameraer, er det ingen AF-lampe på E-3. Når blitzen er løftet, vil den sende ut korte lyspulser for å assistere autofokusen. Strengt tatt er ikke fokusassistanse nødvendig på E-3. AF-sensoren er så følsom at den kan fokusere i belysning ned til 0,5 lux både ved vidvinkel og tele med Zuiko Digital 12-60 mm f/2,8-4. Det er eksepsjonelt bra.
Siden Olympus E-3 er et profesjonelt kamera, har det alle standard eksponeringsvalg, som skyvbart program (P, markert med Ps når forskjøvet), blenderprioritet (A), lukkerprioritet (S) og manuell (M). Ferdig definerte motivrelaterte programmer finnes ikke.
Alle innstillinger kan foretas med 1/3, 1/2 eller hele EV-trinn. Kameraet har dessuten to programmerbare kombinasjoner av innstillinger (My Mode 1 og 2). En egen posisjon for fotografering med undervannshus finnes også. En knapp for nedblendet kontroll av dybdeskarpheten er plassert nederst på fronten, mellom grepet og objektivet.
Det er også en "Bulb"-posisjon som gjør at lukkeren kan stå åpen så lenge utløseren holdes nede. Maksimal tid er innstillbar, inntil 30 min. Kameraet har to valg for støyreduksjon, en for å redusere bildestøy som skyldes lange lukkertider og en som demper bildestøy ved høy ISO-verdi.
Lysmåleren i Olympus E-3 har 49 målefelter for evaluerende lysmåling, kalt Digital ESP. Denne kan også tilføres prioritet til aktivt fokuspunkt. Dessuten kan kameraet måle med sentrumsdominert gjennomsnitt og punktmåling innenfor en avmerket sirkel i søkeren. Punktmålingen kan i tillegg gis prioritet til høylys eller skygge for å oppnå tegning i de lyse områdene, alternativt i skyggepartiene.
Med AEL/AFL-knappen kan lysmålingen låses, enten sammen med fokusen eller alene. Eksponeringen er normalt låst så lenge knappen er inntrykt, men kan også programmeres til minne, slik at nytt trykk deaktiverer låsen. Det er også mulig å programmere AE-lås til Fn-knappen.
Eksponeringen kan kompenseres manuelt inntil +/- 5 EV i 1, 1/2 eller 1/3 verditrinn. Blitzkompensasjon er mulig inntil +/-3 EV.
Dessuten kan kameraet ta en rekke automatiske alternative eksponeringer. For alternative eksponeringer kan det ta tre eller fem bilder (inntil +/- 1 EV), det kan ta tre bilder med alternativ ISO-verdi (inntil 1 EV), tre bilder med variabel blitzintensitet (inntil 1 EV) og tre bilder med variabel hvitbalanse (+/- 2, 4 eller 6 Mired). Alternative fokusinnstillinger finnes derimot ikke.
Hvitbalansen kan stilles automatisk eller til åtte faste verdier: Sol, skygge, overskyet, kunstlys, tre typer lysrør og blitz. Manuell måling av en hvit eller grå flate er også mulig (2.000 - 14.000K), med fire lagringsplasser. I tillegg er det mulig å stille inn en kjent fargetemperatur (3.000 - 7.500K) og hvitbalansen kan finjusteres i +/- 7 trinn. Valgt hvitbalanse anvises på LCD-skjermen, men i søkeren er det bare en "WB"-markering når annet enn automatisk hvitbalanse er valgt.
For opptak i JPEG kan man velge sRGB eller Adobe RGB fargerom. sRGB er for normal bruk og Adobe RGB for kvalitetstrykk og for bilder som vil gjennomgå omfattende etterbehandling. For sistnevnte forhold vil det beste være å gjøre opptaket i RAW.
Ny TruePic III signalprosessor
For å gi kameraet den bildebehandlingen og hastigheten som er nødvendig i et profesjonelt kamera med 10 Mp oppløsning, har Olympus utviklet en kraftigere signalprosessor, kalt TruePic III. Prosessoren klarer å konvertere bildene fra RAW til JPEG, og lagre dem til minnekortet, med en hastighet på inntil 5 bilder i sekundet fortløpende. På grunn av at RAW-filene er vesentlig større enn JPEG, vil kameraets interne buffer maksimalt klare 16 bilder i RAW med denne hastigheten (med markedets raskeste kort, SanDisk Extreme IV, fikk vi inntil 21 bilder i serie).
Foruten høyeste hastighet "H", har E-3 også en langsommere opptakshastighet "L". Hastigheten for denne er valgbar mellom 1, 2, 3 eller 4 b/s, avhengig av hva som er nødvendig for bevegelsen i motivet. Kameraet har også en selvutløser med 2 eller 12 sekunders forsinkelse. Med den trådløse fjernkontrollen er 2 s. eller 0 s. forsinkelse valgfritt.
Tiden for visning av bilde direkte etter opptak (etterkontroll) kan velges fra menyen for selvbestemte funksjoner. Den er vanligvis stilt til ca. 4 s, men kan alternativt stilles mellom 1 og 20 s., eventuelt kobles ut. Siden det ikke er mulig å forstørre bilde ved etterkontroll, finnes også et valg som automatisk aktiverer regulær avspilling etter hvert opptak. I begge tilfeller avbrytes visningen med et lett trrykk på utløseren.
For bildebehandling ved lagring av JPEG-opptak kan man velge ferdig definerte parametere eller selv definere bildets karakteristikk, både i farger og svarthvitt. Olympus kaller det "Picture Mode". "Natural" er standard valg, men det finnes også valg for "vivid" (økt skaphet, fargemetning og kontrast), "muted" (dusere farger), "portrett" (optimaliserte hudtoner og redusert skarphet) og "monotone" (svarthvitt).
Dessuten finnes "Custom" der alle parametere for skarphet, fargemetning og kontrast kan stilles etter eget ønske, basert på et av de ferdig definerte valgene. For opptak i svarthvitt er det diverse valg av filter-effekter, enten for å simulere effekten et fargefilter ha på en svarthvit film, men også for å tilføre et fargestikk, som f.eks bruntonet "sepia".
Olympus har dessuten et valg få andre byr på, nemlig "Gradation", dvs. preferanse av høylys eller skyggepartier under signalbehandlingen.
Mange av innstillingene kan det være vanskelig å forutse effekten av. Derfor vil det være bedre å gjøre opptaket i RAW og tilføre den ønskede effekten i ettertid, enten med RAW-konvertering i kameraet eller på PC-en. Hvis man har valgt en effekt og tatt bildet kun i JPEG, er det ingen vei tilbake om effekten var mislykket.
Innebygd blitz
Svært få kameraer som klassifiseres som "profesjonelt" har innebygd blitz. På E-3 er den, som vanlig, integrert på toppen av prismehuset. Når den er løftet, rager den hele 105 mm over objektivet, som hittil er rekord blant de kameraene vi har testet.
På kompaktkameraer vil avstanden mellom blitzen og objektivet være avgjørende for tilførsel av røde blitzøyne, men på et speilreflekskamera er det enda viktigere at objektivet ikke kaster skygger.For sikkerhets skyld har blitzen også en anti-røde-øyne-funksjon ved at den avfyrer en serie korte blink før hovedblinket tar bildet. Den kan aktiveres både ved normal blitzeksponering og med langsom lukkertid.
Spredningen på blitzen i E-3 dekker 14 mm brennvidde, så hvis man bruker standardobjektivet 12-60 mm, må man passe på at zoomen ikke er stilt til maksimal vidvinkel. Da vil kantene bli kraftig undereksponert og man kan se skygge av objektivet i forgrunnen.
Blitzens ledetall er 13 (m, ISO 100) og takket være at Olympus-objektivene stort sett er mer lysterke enn tilsvarende objektiver fra konkurrentene, vil også rekkevidden bli lengre. Med standardzoomen 12-60 mm f/2,8-4 vil rekkevidden bli omlag 4,6 m ved vidvinkel og 3,3 m ved tele ved ISO 100.
Valgene for blitzmetode er automatisk avfyring ved behov, tvunget avfyring og utkoblet blitz (selv når den er løftet). Synkronisering kan, om ønskelig, skje med 2. lukkergardin ved langsom lukkertid. Dessuten kan blitzens styrke reduseres til 1/4, 1/16 eller 1/64 for opptak på korte avstander, som f.eks ved makroopptak. Blitzeksponeringen kan kompenseres +/-3 EV og kameraet kan ta tre automatiske alternative opptak med blitz.
Normal lukkertid for x-synkronisering er 1/250 s., men med tilpassede eksterne blitzer fins en FP-funksjon som tillater synkronisering på alle lukkertider, også 1/8000 s. Langsomste lukkertid med blitz kan angis manuelt. Blitzstyringen er kompatibel med Olympus TTL eksponeringskontroll. Oppladingstiden mellom hver avfyring er ca. 4,5 s etter full utladning.
Kameraet har blitzsko for kompatible eksterne blitzer, slik som Olympus FL-36 og FL-50. To nye varianter av disse blitzene ble lansert samtidig med E-3, begge med endelsen "R". Det betyr at blitzene kan styres trådløst. E-3 har også kontakt for synkronisering med kabel.
Spesialiteter
Listen over finesser er lang for E-3. De mest åpenbare egenskapene er allerede nevnt, slik som kompakt, robust og sprutsikker konstruksjon, stor søker med 100% utsnitt, 10 Mp bildeoppløsning, Live View på en utvippbar og dreibar LCD-skjerm, samt bildestabilisator med visuell kontroll av effekten. Ved Live View kan man vise ulike ruteinndelinger på skjermen, for å forenkle komposisjonen og bildet kan forstørres 7x for enklere å se skarpheten ved manuell fokus.
Også finesser som ikke er like unike, men likevel viktige, har også vært nevnt, slik som serieopptak med 5 b/s, mange opsjoner for alternative opptak, bredt utvalg av manuelle finjusteringer, mulighet for lagring av egne preferanser, omprogrammere kamerafunksjoner til eget behov osv. For eksempel kan man selv bestemme hvilken vei fokusringen skal rotere under manuell fokusering (for tilpasning til tidligere brukere av andre merker).
For en aktiv reportasjefotograf er omplasseringen av knappene på baksiden sikkert perfekte, men for en studiofotograf er hovedbryteren og det innsunkne knappepanelet under LCD-skjermen lite betjeningsvennlige. Når LCD-skjermen er i normal posisjon blir det rett og slett for trangt mellom stativhodet og skjermen. Løsningen er å vippe ut skjermen, men det hjelper ikke på tilgangen til hovedbryteren. Derimot vil begge problemene unngås om man bruker batterigrepet HLD-4.
Olympus E-3 er tilpasset både PictBridge og ExifPrint. Enkelte "forståsegpåere" mener at slike amatørfunksjoner ikke hører hjemme på et profesjonelt kamera, men faktum er at mange profesjonelle fotografer har en miniskriver med på oppdrag for raskt å kunne kontrollere opptakene på en direkte utskrift, uten PC.
Kameraet har innebygd sensor for å fjernstyre kameraet fra en trådløs fjernkontroll. Kontakt for elektrisk fjernutløser finnes også. For studiofotografer, for ikke å glemme naturfotografer, er det også nyttig å kunne fjernstyre kameraet fra en PC. Til det trengs imidlertid programmet Olympus Studio 2, som må kjøpes ekstra (kun 30 dagers prøveversjon av programmet følger vedlagt).
Avspilling
Straks etter at bildet er tatt, kan man etterkontrollere bildet i drøyt fire sekunder som standard. Denne tiden kan endres mellom 1 s og 20 s. Det er ikke mulig å forstørre bildet under denne visningen, ei heller slette bildet, men det finnes et valg som automatisk skifter til avspillingsmodus etter at bildet er lagret. Da vil alle avspillingsvalg være tilgjengelig. For å avbryte visningen kan man trykke lett på utløseren eller en annen knapp.
Regulær avspilling aktiveres med en knapp øverst til høyre for LCD-skjermen. Ved å rotere innstillingsrattet på baksiden kan man velge mellom 4, 9, 16 eller 25 indeksbilder, eventuelt velge bilder fra en kalender. Ved å rotere rattet i motsatt retning kan bildet forstørres inntil 14x.
Med piltastene navigerer man i bildene, enten som indekssider, enkeltbilder eller med forstørret visning. Det er også mulig å sammenligne et utsnitt av to bilder samtidig og forskyve utsnittet individuelt. Denne muligheten er meget praktisk for å velge det skarpeste, det best eksponerte, det med best ansiktsuttrykk osv.
Med INFO-knappen er det mulig å hente opp ulik informasjon om bildet, enten enkle data som filnummer og oppløsning, utvidet informasjon med dato og tid, eller data om kameraets innstillinger, RGBY histogram og markering av høylys/skygge. Dessuten kan bildet vises i full størrelse med et stort histogram for luminans (Y), eventuelt med separate markeringer for høylys og skygge. Med denne visningsformen vil det bli enklere å bedømme et bilde ved betraktning i solskinn.
Sletting av bilder kan skje enkeltvis eller de kan markeres for å bli slettet under ett. E-3 har også en opsjon for å slette felles opptak av JPEG og RAW samtidig eller hver for seg. Dessuten kan man velge om sletting skal skje med eller uten ekstra bekreftelse, eventuelt om JA eller NEI skal være førstevalg når man vil slette bilder og formatere kortet.
Menyen for avspilling gir valg for automatisk bildeskift (lysbildeshow) med hele bilder eller valgt antall indeksbilder, rotere bilder manuelt, redigere bilder (RAW-konvertering og justering av lyshet for JPEG-bilder), bestille utskrifter via DPOF-systemet eller PictBridge, kopiere bilder mellom minnekortene i kameraet, samt oppheve beskyttelsen av bilder som er sperret mot sletting (bildebeskyttelse tilføres med en knapp på kameraet).
Grensesnitt og batteri
E-3 har som nevnt to kortspalter, en for de små xD-Picture Card og en for de universale, men større Compact Flash Type I og II, også Microdrive. Kameraet skal, iflg Olympus Norge, støtte de raske kortene av typen UMDA, men dette er ikke angitt i de tekniske spesifikasjonene for kameraet.
Mens E-1 hadde USB 1.1 og IEEE1394 FireWire, har E-3 bare USB, men siden det er den raske USB 2.0 High Speed, som teoretisk er raskere enn vanlig FireWire, og siden alle moderne datamaskiner har USB, er det neppe noe savn at FireWire er fjernet. Grensesnittet støtter både PTP, MTP og Mass Storage overføringsprotokoll, samt fjernstyring. Analog videoutgang finnes også, både for PAL og NTSC videostandard. USB- og videokabel følger med i forpakningen.
Tidligere eiere av et avansert Olympus-kamera, som f.eks. C-5060, C-8080 osv, samt alle speilrefleksene unntatt E-400/E-410, vil sikkert sette pris på at E-3 bruker samme batteri som disse. Det er en oppladbar litium-ion batteripakke av typen BLM-1, som yter 1500 mAh ved 7,4V. Med CIPAs standard testmetode skal det rekke til 610 bilder på hver oppladning, uten bruk av Live View.
Om man ønsker større batterikapasitet og et kamera med "proffere" utseende, kan man supplere med et HLD-4 batterigrep, som rommer to batteripakker, åtte AA-type batterier eller tre CR123A batterier. Grepet vil dessuten gjøre kameraet mer brukervennlig ved vertikale opptak, som portrettfotografering. Grepet er forøvrig like støv- og sprutsikkert som kameraet og objektivene.
For å bruke E-3 med permanent strømtilkobling finnes nettadapter AC-1 (ekstrautstyr).
Utskriftsvennlig versjon
