Konstruksjon
Panasonic Lumix DMC-L10 har et tradisjonelt speilrefleks-design. Vi antar at selve chassiet er kjøpt fra Olympus, da mange strategiske mål og plasseringen av visse betjeningsdetaljer er identisk med Olympus E-510. Vekten av selve kamerahuset er også tilnærmet lik. De ytre dekslene er imidlertid forskjellige og det samme gjelder søkerinformasjonen, kameraenes egenskaper, finesser og elektroniske funksjoner.
L10 er bygd på et chassis av metall, mens de utvendige kåpene er i plast. Det gir et noe simplere inntrykk av byggekvaliteten enn et kamera med metalldeksler, men plasten synes å være av høy kvalitet og kameraet bærer preg av godt håndverk. L10 er forøvrig et av de få kameraene i denne klassen som blir produsert i Japan.
En vesentlig forbedring på L10 i forhold til L1 er den utvippbare og dreibare LCD-skjermen. Den er 2,5" stor og har 207.000 bildepunkter, dvs litt færre enn de 230.000 som er vanlig i dag. En annen forskjell som taler til L10's fordel er de to innstillingsrattene, en egenskap som bare er vanlig på halvprofesjonelle og profesjonelle kameraer.
Søkeren er nøyaktig like stor (les: liten) som i de fleste andre kameraer for Four Thirds, eksakt samme størrelse som i E-510. For å bøte på denne svakheten har Panasonic valgt å legge ved en søkerforstørrer, som gir 20% større søkerbilde. Det ga betydelig gevinst. En sammenligning med Canon EOS 40D og Fujifilm FinePix S5 Pro (som er lik Nikon D200) viser at søkerbildet i L10 er ganske nøyaktig like høyt, men smalere pga at L10 har 4:3 bildeforhold mot 3:2 for de to andre.
På grunn av at diagonalen blir vesentlig mindre, gir Four Thirds et synsbedrag om at søkeren er mindre enn den faktisk er. I høyden er den reelle forskjellen altså bare 20%. Søkerbildet i L10 er også mørkere enn normalt. Ellers er speilprismet, mattskiven, de tre AF-punktene og justeringen av dioptrien (-3 til +1) de samme som i E-510, likeså 95% søkerdekning og 14mm øyeavstand.
Søkerforstørreren gjør at okularet kommer lenger unna kameraet og gir derfor mer komfortabel øyeposisjon, men okularet er til gjengjeld så lite at søkerbildet blir enda trangere. Det blir nærmest umulig å se både søkerbildet og informasjonspanelet uten å flytte øyet.
Stadig flere kameraer kommer nå med innebygd bildestabilisator, gjerne i form av bevegelig bildebrikke. Panasonic har vært en pionér innen bildestabilisering og har inkludert denne finessen i samtlige av sine modeller, fra de enkleste kompaktkameraene til speilrefleksene. De har imidlertid valgt å videreutvikle sin Mega O.I.S optiske stabilisator, som er bygd inn i Leica-zoomen til L10.
Grepet er godt frambygd, kledd med et nærmest klebrig gummibelegg. Også tommelgrepet har fått et belegg av samme materiale. Det gir en trygg og komfortabel grepsfølelse. Dessverre finnes det intet batterigrep for mer komfortabel fotografering med vertikalt kamera.
Utløseren er plassert relativt langt mot høyre og faller derfor ikke naturlig under fingerputen. Har man lange fingre, må man bruke fingertuppen. Derimot likte jeg at kameraet har to innstillingsratt, et foran på grepet for pekefingeren og et på baksiden for tommelen. Det burde vært standard på alle speilreflekser, men produsentene har brukt denne besparelsen for å skille mellom amatør- og proff-modeller. Funksjonen for de to rattene kan omprogrammeres til egen preferanse.
I det hele tatt liker jeg funksjonaliteten meget godt. Hengslet for LCD-skjermen gir ikke plass til knapper til venstre for skjermen, derfor er både opptaks- og avspillingknapper plassert på høyre side. Spakene for å velge fokusmetode og opptakshastighet syns jeg også er en vellykket konstruksjon, skjønt det er større risiko for at en innstilling blir endret ved at en spak kommer ut av stilling enn om funksjonen hadde hatt knappestyring. Dog er klikkstoppene såpass markante at risikoen er mer akademisk enn reell.
10 Mp Panasonic Live MOS bildebrikke
Samarbeidet mellom Panasonic og Olympus har tilsynelatende vært et vellykket partnerskap. Mens Panasonic har dratt nytte av Olympus' erfaring innen kameradesign, kan Olympus på sin side glede seg over en lokal, erfaren og respektert produsent av bildebrikker.
Ikke nok med at Panasonic har den nødvendige ekspertisen, de var også først med en bildebrikke som kunne levere levende skjermbilde i et speilreflekskamera, implementert i Olympus E-330. Denne unike egenskapen ga Olympus et forsprang som konkurrentene nå forsøker å innhente. Naturligvis er samme Live MOS brikketeknologi brukt i Panasonics egne modeller, først i L1, nå i L10.
En motytelse fra Olympus til Panasonic er det revolusjonerende Supersonic Wave Filter, som automatisk og effektivt fjerner eventuelle støvpartikler fra bildebrikkens overflate.
Bildebrikken er i 4/3" format (17,3 x 13 mm) og har totalt 11,76 millioner piksler, hvorav 10,1 mill. er effektive. Det finnes minst tre versjoner av denne bildebrikken, en i Olympus E410/E-510, en i Lumix L10, mens en Hi Speed versjon er brukt i det nye proffkameraet Olympus E-3.
Ved høyeste oppløsning består bildefilene av 3648x2736 bildepunkter. Som første systemkamera på markedet har L10 også valg for 3:2-forhold (3648x2432) og 16:9 (3648x2056). Også ved redusert oppløsning har L10 disse valgene. De lavere oppløsningene gir følgende alternativer: 2816x2112, 2816x1880 (3:2), 2816x1584 (16:9), 2048x1536, 2048x1360 (3:2) 1920x1080 (16:9).
Alle oppløsningene kan lagres som JPEG i to kvaliteter, Fine eller Standard. Høyeste oppløsning kan også lagres som RAW-format og kan samtidig lagres som JPEG i en av de to kvalitetene.
At bildebrikken er i Four Thirds-format innebærer at den er halvparten så stor som 35 mm fullformat. Av denne grunn har også optikken en brennvidde som er halvparten av fullformat, med samme bildevinkel. Siden det ikke er mulig å bruke optikk for 35 mm format, er det naturlig nok ikke snakk om noen "crop"-faktor, bare at objektivene for Four Thirds kan gjøres mer kompakte fordi de skal dekke en mindre bildesirkel.
Et objektiv med 50 mm brennvidde vil altså gi en bildevinkel som tilsvarer 100 mm tele sammenlignet med optikk for 35 mm format. Om man holder seg til 35 mm som en referanse vil standardzoomen 14-50 mm mao tilsvare 28-100 mm.
En unik mulighet i L10 er å tilføre "digital zoom", dvs å forstørre sentrum av bildet 2x eller 4x og interpolere bildet til full oppløsning. Det vil gi effekten av 200 mm (tilsv. 400 mm) tele. En annen opsjon er å bruke "Extra Optical Zoom", dvs å beskjære bildet til en lavere oppløsning uten interpolering. Da vil man med laveste oppløsning få en televirkning som med 354 mm brennvidde (tilsv. 712 mm). Begge disse funksjonene kan man imidlertid enkelt (og med fordel) gjøre i det vedlagte programmet for bildebehandling.
En mindre bildebrikke gir imidlertid en utfordring når det gjelder lysfølsomhet og bildestøy. Når oppløsningen økes vil hver piksel bli mindre. En konsekvens av det er at de treffes av mindre lys og brikken blir dermed mindre lysfølsom. Derfor har Panasonic begrenset lysfølsomheten i L10 oppad til ISO 1600, mens laveste lysfølsomhet er satt til ISO 100, som er normalt. ISO-verdien kan stilles automatisk eller manuelt og høyeste verdi for automatisk valg kan begrenses. Dessuten kan støyreduksjon i fem trinn velges for hver av de definerte "film"-modusene.
L10 har også en funksjon kalt "intelligent ISO" som automatisk velger ISO-verdi i henhold til bevegelsene i motivet. Det hindrer sløring av bevegelsene ved at kameraet øker lysfølsomheten og dermed kan bruke en raskere lukkertid for å fryse bevegelsen. En bildestabilisator vil nemlig ikke kunne korrigere for bevegelser i motivet.
Four Thirds er det eneste objektivsystemet som utelukkende er beregnet på digital fotografering. Film og bildebrikker har ulike karakteristikker og det er mange objektiver utviklet for film som ikke er egnet på et digitalt kamera. Videre er Four Thirds et moderne konsept, uten mekaniske overføringer, med elektronisk styrt blender og innebygd fokusmotor i hvert objektiv. Selv om Panasonic og Leica ikke har brukt ultrasonisk fokusmotor i zoomen til L10, er den relativt rask og stillegående (raskere og stillere enn Leica-zoomen til L1).
Foruten Leicas optikk er L10 kompatibel med alle Four Thirds objektiver fra andre produsenter, som Olympus og Sigma. Men, man må velge et objektiv med optisk bildestabilisator for å få denne funksjonen. Likeledes vil man bare få kontrast-AF med nye Panasonic/Leica-objektiver.
Fokus, hvitbalanse og eksponering
Liksom Olympus E-510, har Lumix L10 kun tre fokuspunkter. Det kan virke som en vesentlig begrensning, men i praksis har det ikke så mye å si. De tre fokuspunktene er forholdsvis store og dekker den midtre tredjedel av bildeflaten. Sentrumspunktet er korslagt og kan dermed registrere faseforandringer både i horisontale og vertikale kontrastlinjer.
Men, L10 har et annet og mer avansert kontrastbasert system for autofokus om man velger Live View. Da kan man velge om L10 skal søke etter optimal fokus i ni, fem eller tre fokuspunkter. Om man foretrekker manuelt valg av fokuspunkt, har L10 inntil 11 fokuspunkter tilgjengelig, samt at fem fokuspunkter for automatisk analyse kan flyttes som en gruppe. Både med ni og 11 fokuspunkter vil nær sagt hele bildeområdet bli dekket. Det er viktig å merke seg at kun optikk kompatibel med kontrastmåling kan benyttes, i praksis betyr det kun dedikerte Leica-objektiver (Leica-zoomen til L1 gir ikke denne muligheten).
Lumix L10 er i tillegg det første speilreflekskamera på markedet med ansiktsprioritert autofokus. Inntil 15 ansikter kan registreres, men hvis avstanden er forskjellig, vil prioritet gis til ansikter innenfor en gul ramme i sentrum. Selv om ansiktsprioritet er valgt, vil kameraet skifte til 9-felts fokusanalyse hvis det ikke er ansikter i motivet. Hvis evaluerende lysmåling er valgt, vil ansiktene også få optimalisert eksponering.
L10 har en AF-lampe på fronten av kameraet, men den kan merkelig nok bare aktiveres i kombinasjon med Live View og kontrastanalyse (kun med tilpasset optikk), ellers må man ty til blitzen som AF-assistanse. Lampen har en rekkevidde oppgitt til 3 m med standardzoomen, men vårt testkamera ga maksimalt 1,9 m rekkevidde ved vidvinkel og 2,2 m ved tele med et ekstremt kontrastrikt motiv. Med blitzen som assistanse ble rekkevidden målt til 5,0 m ved vidvinkel og 5,4 m ved tele. Uten assistanse klarte kameraet å fokusere i belysning ned til 0,7 lux ved vidvinkel og 1,4 lux ved tele.
I svak belysning arbeider autofokusen relativt tregt, men under normale lysforhold er den normalt rask, dog langsommere enn de aller raskeste konkurrentene i kombinasjon med optikk utstyrt med ultrasonisk fokusmotor.
L10 har tre valg for fokusmetode, ett-bilde autofokus (AFS) som låser fokus når den er stilt inn, kontinuerlig autofokus (AFC) som innebærer at motivets bevegelser analyseres forløpende, pluss manuell fokus. Med AFC vil kameraet analysere bevegelser i motivet og forutsi hvor det vil befinne seg i eksponeringsøyeblikket, kalt forutbestemt fokus. Kameraets AFL/AEL-knapp kan benyttes for å låse fokus og/eller eksponering, for deretter å komponere bildet.
Det er også mulig å deaktivere fokusprioritet, dvs at kameraet tar bildet når du trykker utløseren helt ned, også om fokus ikke er stilt inn. Husk å stille funksjonen tilbake etter bruk, ellers kan du risikere uskarpe bilder neste gang du bruker kameraet, for det gis intet varsel om at funksjonen er stilt inn.
Det er vanskelig å definere brukergruppen for Panasonic Lumix L10. På den ene side har det detaljer som vanligvis bare finnes på halvprofesjonelle modeller. Prisen setter også kameraet i denne klassen. På den annen side er kameraet fylt med en rekke finesser som avanserte brukere vil le hånlig av, sånn som ansiktsgjenkjenning, digital zoom, intelligent ISO, motivrelaterte programmer osv. Kameraet gir med andre ord både i pose og sekk.
For de uerfarne har L10 et rikt utvalg av helautomatiske kontroller, skyvbart program med mulighet for å overstyre kameraets valg, halvautomatikk med blender- eller lukkerprioritet, samt helt manuell kontroll. Derimot er det ikke mulig å kontrollere skarphetsdybden ved å blende ned objektivet før man tar bildet.
Utvalget av ferdig definerte motivrelaterte programmer er formidabelt, med hele 24 ulike oppsett. Panasonic har imidlertid organisert dem i seks hovedgrupper for å gjøre det enklere å velge et egnet program til opptakssituasjonen. Det er fire valg for portrett, fire for landskap, tre for makro, fire for sport, fire for kveldsopptak og fem øvrige, solnedgang, mat, kjæledyr og to "baby"-programmer (adskilt angivelse av alder for to barn).
Lukkertidene dekker området fra 1/4000 til 60 sekunder, pluss "B" inntil åtte minutter. Fra opptaksmenyen kan man velge om kretsen for støyreduksjon ved lange lukkertider skal være aktivert, eller ikke.
Lysmåleren i L10 bruker 49 måleområder for evaluerende lysmåling, trolig den samme som Olympus har brukt i en årrekke og som har vist seg å være både pålitelig og stabil. I visse tilfeller kan kameraet legge eksponeringen farlig nær grensen for å "blåse ut" høylysene, men ved å sjekke RAW-filene ser man at fenomenet er et resultat av signalprosesseringen i kameraet, ikke selve lysmålingen.
Alternativt kan man velge sentrumsdominert lysmåling, som gir omlag 75% preferanse til området innenfor en avmerket sirkel i søkeren og 25% til området rundt. Med punktlysmåling vil målingen normalt foretas innenfor markeringen for sentrums-AF, men med manuelt valgt fokuspunkt vil punktlysmålingen skje i dette fokuspunktet. En kombinert AE/AF-lås kan omprogrammeres til kun å gjelde eksponering (AEL) eller autofokus (AFL). Når den er definert som AFL vil den samtidig aktivere autofokus. Knappen kan også programmeres til låsing ved å holde inne knappen eller ved et trykk for å låse og et nytt trykk for å deaktivere låsen.
Ved hel- eller halvautomatisk eksponering kan verdien endres permanent med +/- 2 EV i 1/3 verditrinn med eksponeringskompensasjon. Kameraet kan også ta tre alternative eksponeringer, dvs automatisk eksponering av tre bilder i serie, med definert avvik for hvert bilde. Avviket kan angis inntil +/- 2 EV i 1, 1/2 eller 1/3 trinn og sekvensen for over-, normal og undereksponering kan velges. Det er ikke mulig å ta alternative blitzeksponeringer, hvitbalanser, fokusinnstillinger osv.
L10 har både automatisk og manuelle valg for innstilling av hvitbalansen. De faste verdiene er kalibrert for sol, overskyet, skygge, kunstlys (halogen) og blitz. Panasonic har utelatt "lysrør" som valg i alle sine kameraer. De mener at fargetemperaturen fra lysrør er umulig å definere fordi det er enorme forskjeller avhengig av fabrikat og modell, men også avhengig av nettspenning, lysrørets alder og renhold. De anbefaler derfor alltid å måle hvitbalansen manuelt i lysrørbelysning.
Målingen foretas da mot en hvit eller nøytralt grå flate og deretter låse målingen. L10 har to separate lagringsminner for slik manuell måling. Innstilling av en kjent fargetemperatur (Kelvin) er også mulig mellom 2.500K og 10.000K. Med piltastene kan hvitbalansen finjusteres i fire retninger, mot orange, blå, grønn eller magenta, samt en diagonal kombinasjon av to retninger. Valgt hvitbalanse anvises på LCD-skjermen og et WB-varsel lyser i søkeren når annet enn automatisk hvitbalanse er stilt inn.
Fra opptaksmenyen kan man velge mellom "sRGB" og "Adobe RGB" fargerom. sRGB brukes primært for datarelaterte bilder, mens Adobe RGB er best for kvalitetstrykk, profesjonelle utskrifter og bilder for etterbehandling (opptak i RAW anbefales for bilder som skal gjennomgå omfattende etterbehandling).
Allsidig bildebehandling
Som ledd i markedsføringen har de fleste produsenter gitt navn til bildeprosessoren i kameraet. Panasonic kaller sin bildeprosessor Venus Engine og i L10 er det 3. generasjon av denne prosessoren som er installert. Foruten å være raskere og kraftigere enn sine forgjengere, separerer den luminansstøy og fargestøy og behandler dem separat for mest mulig effektiv støydemping.
Hastigheten til prosessoren gjør det mulig for L10 å ta kontinuerlige seriebilder med inntil 3 b/s så lenge det er plass på minnekortet. Man kan også velge langsommere opptakshastighet på 2 b/s. Om man velger RAW, vil bufferminnet kun romme tre bilder i serien, også kombinert med JPEG. Det er skuffende lite for et kamera som forsøker å vinne gunst hos de avanserte brukerne. Med vårt raskeste minnekort, Panasonic Pro High Speed Class 6, målte vi hastigheten til 3,1 b/s.
Kameraets selvutløser kan stilles til 2 eller 10 sekunders ventetid, eventuelt 10 sekunders ventetid etterfulgt av tre fortløpende opptak. Intervallopptak er ikke mulig, men kameraet kan ta multieksponering av inntil tre bilder. Da kan man enten overlate til kameraet å angi riktig eksponering for hvert av de tre bildene slik at effekten blir naturlig, eller man kan styre eksponeringen selv.
Bildeprosessoren er programmert til å bearbeide bildene i henhold til ferdig definerte parametere. Panasonic kaller det "Film Mode", lett tilgjengelig med en egen knapp på toppen av kameraet. Valgene kalles "Standard" for normal innstilling, "Dynamic" for saftigere farger og høyere kontrast, "Nature" for økt fargemetning av farger som er vanlig i ntauren, "Smooth" for redusert kontrast og dusere farger (velegnet for portretter), "Nostalgic" for enda lavere kontrast og fargemetning, "Vibrant" for sterkere farger og kontrast enn "dynamic", samt "Standard", "Dynamic" og "Smooth" i svarthvitt.
Alle valgene har justerbare parametere for kontrast, skarphet og støyreduksjon, pluss fargemetning for opptak av fargebilder. I tillegg er det to lagringsplasser der man kan definere sine egne favorittinnstilinger (My Film 1 og 2). En smart detalj er at man kan se effekten av de valgene man gjør ved at Fim Mode-knappen automatisk aktiverer Live View.
Innebygd blitz
Alle kameraer i klassen til L10 har innebygd blitz, de fleste med ledetall 12 eller 13. Blitzen i L10 har ledetall 12 i meter ved ISO 100 (ledetall er en enhet som angir rekkevidden ved en gitt blender). For L10 betyr ledetall 12 at blitzen rekker 3 m ved blender 4. Med standardzoomen 14-50 mm f/3,8-5,6 vil rekkevidden mao bli maksimalt ca. 3,2 m ved vidvinkel (12:3,8) og ca. 2,1 m (12:5,6) ved tele, når lysfølsomheten er ISO 100.
Spredningsvinkelen for blitzen er tilpasset standardzoomen, dvs. tilpasset 14 mm brennvidde, som er største vidvinkel.
Blitzen åpnes ved å skyve på en knast på siden av prismehuset. Da løfter den seg 90 mm, målt fra sentrum av blitzen til sentrum av objektivet. Det er meget respektabelt for å hindre røde blitzøyne, men samtidig helt nødvendig for å hindre at det forholdsvis store objektivet kaster skygger i forgrunnen. For ytterligere å redusere risikoen for røde blitzøyne ved portrettopptak, fins en anti-røde-øyne-funksjon som avfyrer et kort blink før hovedblinket tar bildet.
Blitzeksponeringen kan kompenseres +/-2 EV i 1/3 verditrinn, men det er ikke mulig å ta automatiske alternative blitzeksponeringer. Oppladingstiden mellom hver utløsning er omlag 3,5 s etter full utladning, ellers noe raskere.
Valgene for blitzmetode er automatisk avfyring, tvunget avfyring og langtidssynk, alle med valg for anti-røde-øyne-funksjon. Dessuten kan blitzen synkroniseres med 2. lukkergardin, som gir mer naturlig effekt ved fotografering av objekter i bevegelse. Normal lukkertid for blitzsynkronisering er opptil 1/160 s.
Foruten den innebygd blitzen har L10 en blitzsko for kompatible eksterne blitzer. Siden kameraet er basert på standarden Four Thirds, er blitzstyringen lik Olympus TTL eksponeringskontroll. Det betyr at eksterne blitzer fra såvel Panasonic som Olympus kan brukes, dog er ikke L10 kompatibelt med det nye trådløse blitzsystemet som Olympus introduserte i E-3.
FP-funksjonen, som tillater bruk av lukkertider raskere enn standard synkroniseringstid (kalt X-synkronisering), er ikke nevnt som opsjon i bruksanvisningen, men finessen finnes også i Panasonics versjon av Olympus-blitzene. Ved forsøk med en Olympus FL-50 blitz, fungerte det uten problem også på L10.
Spesialiteter
Live View på en utvippbar og dreibar LCD-skjerm er utvilsomt den mest unike spesialiteten ved L10. Ikke bare gir det samme fleksibilitet som i enkelte kompaktkameraer, det gir også bedre kontroll ved komposisjonen, delvis fordi man ser nøyaktig det bildeutsnittet som blir avbildet, delvis fordi man på forhånd kan se hvordan diverse innstillinger vil arte seg på bildet, og delvis fordi man kan få mer informasjon om innstillingene enn man får i søkeren. Med Live View er det også mulig å få hjelpelinjer innspeilet på skjermbildet, samt levende histogram.
Valgene for autofokus med Live View er meget omfattende og toppes av ansiktsprioritert autofokus og eksponering, som for første gang er bygd inn i et speilreflekskamera. Intelligent ISO og optisk bildestabilisator er nyttige og funksjonelle finesser som vil hjelpe fotografen til å ta skarpere bilder i svak belysning.
Bildestabilisatoren har av7på-bryter på objektivet, samt tre oppsett fra opptaksmenyen. Modus 1 korrigerer for alle bevegelser og er alltid aktiv. Med modus 2 aktiveres den først når utløseren trykkes ned. Det skal gi bedre virkningsgrad. Modus 3 gir kun kompensasjon for vertikale bevegelser og er derfor best egnet for panorering av motiver i horisontal bevegelse.
Da det ikke er etablert noen standard for testing av bildestabilisatorer, benytter vi intill videre vår egen prosedyre. Med modus 1 og 2 viste våre prøver at Leica-zoomen i gjennomsnitt kompenserer for henholdsvis ca. 1 EV / 1,5 EV ved langsomme bevegelser (håndholdt kamera) og inntil 2 EV / 2,5 EV ved raske bevegelser (f.eks. fra en bil på ujevn vei). Testen omfatter 20 opptak med hver av innstillingene ved fem utvalgte bevegelsesmønstre. Med enkelte bevegelser var effekten minimal, så man bør ikke forvente at en bildestabilisator alltid er like effektiv.
Oppsettsmenyen gir forøvrig en rekke valg om strømsparing, samt at lysintensitet på LCD-skjermen kan justeres i 7 trinn og man kan få automatisk slukking av LCD-skjermen når man bruker søkeren og trykker lett på utløseren. Med et langt trykk på visningsknappen kan LCD-skjermens lysstyrke økes øyeblikkelig, eller man kan stille den til automatisk justering i henhold til belysningen i omgivelsene.
Digital zoom og ekstra optisk zoom syns jeg derimot er helt unødige finesser i et kamera dette kaliber, likeså valgbare bildeformater i 4:3, 3:2 eller 16:9. Det hadde vært mye bedre om kameraet hadde hatt en knapp for nedblendet kontroll av dybdeskarpheten.
Av andre spesialiteter, som sikkert er nyttig for enkelte, men som ikke gir særlig mange plusspoeng i vår evaluering, er verdensur med separate tider for hjemmetid og bortetid. Heller ikke multieksponering er en funksjon som er spesielt savnet i andre kameraer.
Derimot er det positivt at elektrisk fjernkontroll kan kjøpes som ekstrautstyr, et undervurdert hjelpemiddel ved makroopptak, men jeg syns det er beklagelig at det ikke finnes vertikalt batterigrep til L10.
Lumix L10 er tilpasset både PictBridge og ExifPrint for direkte utskrift.
Avspilling
Panasonic har en meget fiffig funksjon ved bildevisning direkte etter opptak (etterkontroll). At man kan stille kameraet slik at bildet ikke vises eller at det vises permanent inntil man trykker på utløseren er ikke spesielt, ei heller at tiden for visning kan stilles til 1, 2 eller 3 sekunder. Det spesielle er at man også kan velge automatisk innzooming med 4x forstørrelse. Også denne funksjonen kan tidsbestemmes på samme måte som ved normal visning.
Hvis "Hold" er valgt, dvs permanent visning, kan man zoome inntil 16x og flytte utsnittet etter eget valg. Det er da også mulig å endre visningsform, med eller uten informasjon, eventuelt med markering av høylys, utvidet informasjon og histogram som luminans eller delt i separate histogrammer for luminans og de tre fargekanalene.
Øverst til høyre for LCD-skjermen på baksiden er det en knapp for å starte regulær avspilling. Innstillingsrattet på tommelen brukes for å skifte visningen til kalendervisning, eventuelt 25 eller 9 indeksbilder. Når rattet dreies motsatt vei vil man få forstørret visning inntil 16x.
Menyen for avspilling gir valg for automatisk bildeskift (lysbildeshow), opprette favorittmappe for automatisk bildevisning, rotere et bilde manuelt eller automatisk, bestille utskrifter via DPOF-systemet, beskytte et eller flere bilder mot sletting, endre oppløsning, beskjære, samt endre format. Sletting av vist bilde foretas med en egen sletteknapp på kameraet.
Grensesnitt og batteri
Kortspalten i L10 er tilpasset SD minnekort, også de nye SDHC-kortene med utvidet kapasitet opp til 32 GB. For å overføre bilder til en datamaskin (Windows eller Macintosh) har kameraet USB 2.0 Hi-Speed grensesnitt, og har både automatisk og manuelt valg av PTP (PictBridge) eller Mass Storage overføringsprotokoll. Analog utgang for å vise bildene på en vanlig TV finnes også, både for PAL og NTSC videostandard.
Permanent strømtilførsel fra nettet er mulig ved å koble til nettadapter DMW-DCC1 (ekstrautstyr). Den plasseres i batterikammeret i stedet for batteriet. Batterigrep er dessverre ikke blant tilbehørene for L10.
Batteripakken i L10 heter DMW-BLA13E og er en er oppladbar litium-ion type med 1320 mAh kapasitet ved 7,2 V. Med CIPA testmetode skal hver oppladning rekke til 450 bilder ved bruk av søkeren og 260 bilder med Live View.
Se egen nettside om Panasonic Lumix L10
på engelsk eller les om L10 på norsk
hos Panasonic Norge.
Utskriftsvennlig versjon
