Konstruksjon
Lumix LX2 har beholdt den robuste og kompakte formen fra forgjengeren LX1. Objektivet er også det samme, et 4x Leica DC Vario-Elmarit zoomobjektiv 6,3-25,2 mm f/2,8-4,9 som gir bildevinkler tilsvarende 28-112 mm. Panasonic har ikke klart å integrere objektivet fullstendig i det slanke kamerahuset, så en flens stikker alltid utenfor kamerakroppen selv når kameraet er avslått. Det betyr også at objektivet må beskyttes av et løst objektivdeksel, hvilket naturligvis er et minus.
På den annen side har de utnyttet denne ulempen til kameraets fordel ved å plassere to praktiske brytere på den utstikkende delen av objektivet, en for å velge bredde/høyde-forhold (4:3, 3:2 eller 16:9) og en for å velge fokusmetode (autofokus, makro og manuell fokus). Personlig syns jeg objektivflesen bidrar til å gjøre kameraet mer eksklusivt, men jeg irriterer meg over objektivdekslet som flagrer i vinden. Nakkerem i stedet for håndleddsrem og mulighet til å feste objektivdekslet til remmen hadde vært ideelt.
Til tross for at kamerahuset er i metall, er vekten hyggelig lav. Panasonic oppgir 187 g. netto og 217 g. i bruksklar tilstand (inkl. batteri og SD-kort). På det smaleste er kameraets tykkelse er 26,3 mm, men siden objektivet stikker utenfor også når kameraet er avslått er den relle tykkelsen 44 mm. Bredden er omlag 106 mm og høyden 56 mm. Om vi ser bort fra det utstikkende objektivet, får LX2 et volum på 155 ccm, som er bare så vidt over grensen for "mini"-klassen (mindre enn 150 ccm). LX2 leveres både i sølvfarget og svartlakkert utgave og jeg formoder at den svarte versjonen vil falle mest i smak hos norske kunder.
Sett i lys av at kameraet har et 4x zoomobjektiv med 28 mm vidvinkel, er målene imponerende små, akkurat stort nok til å gjøre det rimelig betjeningsvennlig. Mange minikameraer lar seg knapt bruke med bare én hånd, det er fullt mulig med LX2, skjønt uten optisk søker blir det mest naturlig å holde det med begge hender.
Mens LX1 hadde en 2,5" (6,35 cm) LCD-skjerm, har LX2 blitt tilgodestt med en enda større skjerm. Høyden er den samme, men ved at skjermen nå er i 16:9 bredskjermformat, blir det diagonale målet 2,8" (7,1 cm). Oppløsningen er 210.000 punkter, hvilket er meget bra. Skjermen har dessuten en funksjon som gir maksimal lysintensitet med et tastetrykk, samt mulighet til å vinkle visningen nedover, slik at bildet også kan sees når du holder kameraet over hodet, f.eks. på en konsert. Ved å holde kameraet opp-ned kan du også bruke denne finessen med lavt kamerastandpunkt, som ved makroopptak.
Både kamerakroppen, objektivet og betjeningsorganene bærer preg av soliditet, håndverksmessig produksjon, elegant finish og god ergonomi, størrelsen tatt i betraktning.
10,2 Mp oppløsning og 4x optisk zoom
At Panasonic har økt bildeoppløsningen fra 8,4 Mp i LX1 til 10,2 Mp i LX2, er rett og slett en markedstilpasning, siden 8 Mp er mer enn nok for de fleste kjøpere av denne kameratypen.
At de har beholdt bredde/høyde-forholdet 16:9 for bildebrikken er derimot en betydelig fordel siden nesten alle nye TV-er nå er tilpasset dette formatet. Dessuten gir det en viss panorama-effekt ved utskrift og det er slett ikke usannsynlig at 16:9 blir det vansligste formatet i fremtiden, både for visning og utskrift. Brikken er også større enn vanlig og måler 1/1,65" diagonalt, mot 1/1,8" for vanlige 4:3-brikker. 10,4 megapiksler gir en bildeoppløsning på 4224x2376 millioner bildepunkter. Det rekker til ca. 60x34 cm utskrift på en skriver med fotokvalitet (180 dpi).
I tillegg til 10 Mp i 16:9 forhold, finnes hele 13 valg for lavere oppløsning. For 16:9 (bredskjerm) kan man velge 8 Mp, 5,5 Mp eller 2 Mp, i forholdet 3:2 (som tradisjonelle fotografier) finnes 8,5 Mp, 7 Mp, 4,5 Mp og 2,5 Mp, mens 4:3 (vanlig TV/monitor-format) gir valgene 7,5 Mp, 5 Mp, 4 Mp, 3 Mp, 2 Mp og 1 Mp.
En vesentlig grunn til at vi har klassifisert Lumix DMC-LX2 som et "avansert" kamera, er muligheten til opptak i RAW-format. I tillegg kommer kameraets mange manuelle innstillingsmuligheter. Det er imidlertid fullt mulig å bruke kameraet 100% automatisk, eventuelt med ferdig definerte programmer som er optimalisert for ulike motivtyper.
RAW er et format som krever en stor grad av egeninnsats i etterkant av fotograferingen. Opptaket er i maksimal oppløsning og 16:9 format og ved etterbehandling må man selv definere de valg som kameraet normalt gjør, slik som oppløsning, farger, hvitbalanse, eksponering, hvitbalanse osv. Men, kameraet kan naturligvis også lagre bildene i ferig bearbeidet tilstand i det universale JPEG-formatet. Foruten de tre bredde/høyde-forholdene og de 14 valgene for oppløsning, kan man også velge mellom "Fine" og "Standard" kvalitet, dvs komprimeringsgrad.
For å se hvor hard komprimering kameraet velger med de ulike kvalitetsvalgene, har vi lagd en tabell på siden "Ytelser".
Hvis RAW er valgt, enten bevisst eller ved uhell, blir opptaket også lagret i JPEG/Fine, slik at man både får en ubehandlet versjon og en som er ferdigbehandlet.
Objektivet er en Leica Vario-Elmarit 4x zoom, 6,3-25,2 mm f/2,8-4,9 med brennvidder som tilsvarer 28-112 mm i et kamera for 35 mm film. Spesifikasjonene viser at objektivet består av 9 elementer i 8 grupper, hvorav tre linser har asfærisk overflate. Zoomområdet gjør objektivet velegnet for så vel landskaper som portretter. I tillegg har kameraet 2x eller 4x digital zoom, som gir noe redusert bildekvalitet og "Extra Optical Zoom", som betyr at kameraet beskjærer oppløsningen og lagrer bildet i sentrum. Det gir objektivet effekten av ca. 5x ekstra zoom, uten at det går ut over de optiske ytelsene, snarere tvert i mot. Makroegenskapene er derimot ganske ordinære, med 5 cm nærgrense ved vidvinkel og 30 cm ved tele.
Tradisjonen tro har Panasonic utstyrt zoomen med en optisk bildestabilisator, kalt Mega O.I.S. Den har to posisjoner, Mode 1 for kontinuerlig aktivering (du kan se virkningen av stabilisatoren på skjermen) og Mode 2 som trer i kraft i eksponeringsøyeblikket og som er mer effektiv.
At objektivet bærer Leicas varemerke betyr ikke at de har produsert det, men konstruksjonen og produksjonen følger Leicas spesifikasjoner og Leica har godkjent objektivets ytelser.
Eksponering og fokus
LX2 byr på alle former for eksponeringskontroll, fra helautomatikk (Auto) og programautomatikk (P) med skyvbart program, til halvautomatisk lukker- (S) og blenderprioritet (A), samt helt manuell kontroll (M). På funksjonsrattet finnes også posisjonene SCN1 og SCN2 (SCN=Scene), som gir hurtigvalg til to selvvalgte motivprogrammer. Totalt har kameraet 18 ferdig definerte motivprogrammer å velge mellom (Portrett, Soft portrett, Landskap, Sport, Kveldsportrett, Kveldslandskap, Selvportrett, Mat, Party, Stearinlys, Fyrverkeri, Stjernehimmel, Strand, Flyfoto, Snø, Høy lysfølsomhet og to programmer for barnebilder, Baby 1 og Baby 2 (kan kombineres med kameraets datofunksjon for å innspeile de to barnas alder på bildene).
Raskeste lukkertid er alltid 1/2000 s. Ved automatisk eksponering vil den langsomste lukkertiden begrenses til 1/4 s ved Auto, 1 s. ved Program og 8 s. ved lukker-/blenderprioritet. Manuell innstilling gir imidlertid mulighet for lukkertid inntil 60 sekunder. Kameraet kan dermed ta bilder under alle tenkelige lysforhold for å oppnå akkurat den effekten man måtte ønske seg. Blenderåpningen kan derimot ikke lukkes mer enn til f/8.
Lysfølsomheten for bildebrikken er automatisk og manuelt justerbar fra ISO 100 til 1600. Nytt på LX2 er en såkalt "intelligent" innstilling av lysfølsomheten. Den arbeider sammen med den optiske bildestabilisatoren og vil automatisk justere lysfølsomheten for å oppnå en lukkertid som fryser antatte bevegelser i motivet (den optiske stabilisatoren vil kun motvirke uskarphet fra ustødig kamera, ikke bevegelser i motivet).
I tillegg har LX2 fått et program kalt "High sensitivity" som låser lysfølsomheten til ISO 3200 (genererer kraftig bildestøy og er kun ment for ekstremt lyssvake motiver i situasjoner der blitz er uønsket eller forbudt). Med automatisk ISO-verdi i kombinasjon med blitz vil kameraet velge ca. ISO 100 ved vidvinkel og ca. ISO 320 ved tele.
Lysmåleren kan måle med evaluerende analyse, sentrumsdominert eller med punktmåling. Inntil +/- 2 EV eksponeringskompensasjon kan velges med en "joystick" på baksiden av kameraet eller med piltasten oppover. Dessuten kan kameraet ta tre alternative bilder med inntil +/- 1 EV avvik, begge innstillbare i 1/3 EV verditrinn. Kameraet har også en AE/AF-lås som kan dedikeres til kun AE (automatisk eksponering), om ønskelig. For å vise fordelingen av lyse og mørke områder i bildet, kan et grafisk histogram vises på LCD-skjermen, både ved opptak og avspilling. Ved "Auto"-innstilling vil kameraet automatisk kompensere for motlys.
Liksom de fleste andre kameraer har også LX2 både automatisk og manuell innstilling av hvitbalansen. De manuelle valgene er Dagslys, Overskyet, Halogen (Kunstlys) samt to lagringsplasser for manuelt målt hvitbalanse. Med automatisk kamerainnstilling vil naturlig nok bare automatisk hvitbalanse være tilgjengelig.
Panasonic har valgt å droppe manuell innstilling for lysrør. Det kan synes som en svakhet, men jeg syns faktisk det er en fornuftig beslutning. De færreste av oss kan se om et lysrør har varm, hvit eller kald fargetemperatur og det er i hvert fall ikke noe man tenker på i en stresset fotografisk situasjon. Har man god tid, er det mye bedre å måle en hvit flate og la kameraet måle den eksakte fargetemperaturen. Som et av få kompaktkameraer byr LX2 på mulighet for å justere de manuelle hvitbalansene +/- 1500K i 150K verditrinn. Det er supert, men automatiske alternative opptak med varierende hvitbalanse mangler, dessverre.
LX2 har hele fem ulike målemetoder for autofokus. Den vanligste har ni områdepunkter som dekker det meste av bildet, hvorav kameraet selv velger det/de punktene som finner fokus. Med den praktiske joysticken kan man også manuelt velge et av de ni fukuspunktene. I tillegg til 9-punkts AF fins to valg for ekstra rask måling med 3 eller 1-punkts analyse. Hurtigmålingen fryser bildet et lite øyeblikk for å gjøre analysen enklere og raskere. Derfor er den ikke egnet for motiver i bevegelse. Ellers fins normal analyse i et vanlig punkt og i et ekstra lite målepunkt i sentrum. Normalt måles fokus når utløseren trykkes halvveis ned, men det finnes også kontinuerlig AF, samt en AE/AF-låseknapp som kan programmeres til å gjelde kun for AF (eller AE, dvs. bare eksponeringen).
Dessuten har LX2 manuell fokus med forstørret bildesentrum for tydeligere visning av skarp fokus. En smart detalj er at det forstørrede området kan flyttes med joystick-tasten. Takket være høy oppløsning og briljans, er det forholdsvis enkelt å stille avstanden manuelt. En annen praktisk og nyttig finesse er en markør som viser hvilke avstander som vil være innenfor skarphetsdybden på de ulike avstandene. Visningen endrer seg i henhold til blenderåpningen.
Under svake lysforhold vil en innebygd AF-lampe sende en tynn lysstråle mot motivet for å assistere fokusanalysen. Om ønskelig kan AF-lampen kobles ut. Ved vidvinkel rekker lysstrålen inntil 4 meter med god kontrast i motivet, ved tele er rekkevidden ca. 2,6 meter. Det er merkelig nok vesentlig kortere enn hva lampen i LX1 klarte. Hvis lampen er deaktivert eller for fokusering på avstander utenfor lampens rekkevidde trenger kameraet minst 1,5 lux ved vidvinkel og 3 lux ved tele (målt med vår nye og mer presise luxmåler). Begge verdiene er høyst respektable.
Blitz
Alle moderne kompaktkameraer har innebygd blitz. På LX2 er den nedfelt på toppen i kameraet og spretter opp når den frigjøres med en låseknapp. Når lysmåleren anser at lysforholdene krever blitz , vil et rødt lynsymbol vises på LCD-skjermen.
Valgene for blitzeksponeringen er "Auto" for automatisk avfyring ved behov, tvunget tenning uansett lysforhold, utkoblet blitz (selv om den er løftet) og blitz i kombinasjon med lang lukkertid. Normalt velger kameraet 1/30 s. eller raskere lukkertid med blitz, men med denne innstillingen kanlukkertiden bli inntil 1 sekund. Blitzen vil da belyse hovedmotivet i forgrunnen, mens den lange lukkertiden eksponerer eksisterende lys i bakgrunnen. Stativ eller et stødig underlag er absolutt påkrevet. Blitzeksponeringen kan kompenseres +/- 2EV i 1/3 verditrinn.
Panasonic oppgir at blitzen i LX1 har en rekkevidde på 4,1 meter ved vidvinkel og 2,3 m ved tele når "Auto ISO" er valgt. Normalt vil kameraet da velge ISO 100 ved vidvinkel og ISO 320 ved tele.
Avstanden mellom blitzen og objektivet er ca. 42 mm, som gir moderat risiko for røde blitzøyne. Imidlertid vil en anti-røde-øyne-funksjon redusere risikoen ytterligere ved å avfyre et lite blitzblink ca. et sekund før hovedblinket tar bildet. Takket være at blitzen er plassert oppå kameraet er det minimal risiko for at fingrene skal komme i veien for blitzreflektoren.
Betjening
Til tross for små mål, er LX2 forholdsvis komfortabel i bruk, selv for en voksen mannsneve. Betjeningen er godt organisert og bør tilfredsstille både nybegynnere og viderekomne. Med funksjonsrattet velger man opptaksmetode, zoomen styres med en hendel foran utløseren og de fire piltastene brukes for å styre menyene og bla i bilder. De gir dessuten direkte valg av eksponeringskompensasjon, blitzfunksjon, selvutløser og etterkontroll av bilder. Forøvrig er det knapper for av/på, bildestabilisator, AF/AE-lås og visningsalternativer på skjermen.
Etter opptak kan det fotograferte bildet vises i 1 eller 3 sekunder, eventuelt supplert med 4x automatisk forstørrelse og markering av høylysområder. Dette er to særdels nyttige visningsformer som er høyst uvanlige i et kompaktkamera. Dermed kan du lettere se om bildet ble skarpt, men du må være rask, for bildet vises bare i to sekunder. For mer detaljert etterkontroll trykker man på REV-knappen (piltast nedover). Da vises det sist eksponerte bildet bildet i 10 sekunder (avbrytes med et lett trykk på utløseren) og byr på inntil 8x zoom. Man kan også bla til tidligere bilder i dette visningsmodus. Ved vanlig avspilling (velges på funksjonsrattet) kan bildene forstørres inntil 16x. Det er meget bra.
På baksiden er det en smart og forholdsvis brukervennlig vippepinne (joystick) som brukes ved diverse manuelle innstilingsvalg som fokus, blender og lukkertid, eksponeringskompensasjon o.l. Ved å trykke joystick-en rett inn, vil en hurtigmeny for de seks mest brukte innstillingene åpnes. Valgene er AF-område, lysmålingsmetode, hvitbalanse, ISO-verdi, oppløsning og bildekvalitet.
Andre valg foretas fra de regulære menyene. De har stor skrift med god kontrast og intuitiv navigasjon. For mange vil det nok være at et savn at kameraet mangler skandinaviske menyspråk. Dette er spesielt synd med tanke på den nyttige informasjonen som forklarer hvordan kameraet arbeider med de ulike motivprogrammene.
LCD-skjermen er hele 2,8" stor, som på moderne kameraer er en relativt normal størrelse. Oppløsningen på 210.000 punkter er ikke helt optimal (230.000 er nå ganske vanlig), men høy briljans gjør skjermvisningen detaljert og tydelig. En funksjon som fortsatt er uvanlig, men som sikkert kommer i flere modeller etterhvert, er muligheten til straks å øke lysstyrken på LCD-skjermen til full effekt, slik at den blir tydeligere i solskinn. På LX2 skjer det ved å holde inne DISPLAY-knappen mer enn ett sekund. Da øker lysstyrken 40%, sier Panasonic. Hjelpelinjer i to valgbare rutemønstere kan også vises på skjermen for å gjøre det lettere å komponere bildet og holde det rett i forhold til horisonten eller en bygning. Levende histogram kan også vises.
Spesielle funksjoner
Lumix LX2 arbeider raskt og effektivt. Dette skyldes i stor grad den nye Venus Engine III prosessoren, som også er betydelig mer effektiv i å fjerne bildestøy enn forrige generasjon. Oppstartstiden er dessuten redusert fra 1,9 s. for LX1 til omlag 1,3 s og den normale autofokusen er blitt betydelig raskere. Under vanlige lysforhold trenger kameraet omlag 0,7 s. for å finne fokus med 9-felts AF, avhengig av kontrasten i motivet. Med hurtigfokus reduseres tiden til nesten det halve. Utløserresponsen er knapt målbar, i følge Panasonic er den på mikroskopiske 1/100 sekund.
Med hurtigfokus kan du ta enkeltbilder i rask rekkefølge, vanligvis med omlag 1,2 sekunds intervaller. LX2 har imidlertid tre valg for serieopptak. Med High-innstilling tar kameraet tre bilder i sekundet, med Low tar det to b/s, i begge tilfeller begrenset til tre bilder i Fine kvalitet og fem bilder i Standard kvalitet (bruksanvisningen sier hhv.fem og ni bilder i serie). Seriebilder i RAW format er ikke mulig. Den tredje metoden vil ta bilder fortløpende med to b/s, så lenge det er plass på kortet, men da vil fokus være stilt til uendelig.
Ved opptak i JPEG vil det være mulig å justere skarphet, kontrast og fargemetning i tre nivåtrinn (Low, Standard, High), samt de samme nivåene for støyreduuksjon. Simulerte effektfiltre for varm eller kald fargetone, svarthvitt eller sepia bruntoning kan også velges.
Panasonic Lumix DMC-LX2 kan ta HD videoopptak i 16:9-format med 1280x720 punkters oppløsning. Det er også mulig å velge 848x480 oppløsning i 16:9 eventuelt 640x480 eller 320x240 oppløsning i 4:3-format. Opptak i 16:9 gir 30, 15 eller 10 b/s, mens 4:3 har valg for 30 eller 10 b/s. Opptakene suppleres med mono lyd og lagres i QuickTime Motion JPEG filformat. Lengden for hver sekvens er bare begrenset av ledig lagringskapasitet.
Stillbilder kan også tas med autentisk lyd i inntil 5 s. varighet (ikke i RAW, naturligvis heller ikke ved serieopptak, alternative eksponeringer og Starry Sky motivprogram). Rent lydopptak, som en diktafon, er ikke mulig. Ved avspilling kan 10 s. lyd legges til hvert enkeltbilde.
Kameraet er tilpasset minnekort av typen Secure Digital (SD) eller Multi Media Card (MMC). Også de nye høykapasitets-kortene SDHC kan brukes. Det følger ikke minnekort med kameraet, men et internminne med beskjedne 16 MB er innebygd. Det kunne gjerne vært mange ganger større, men er likevel bedre enn et kort med lav kapasitet. Et internminne er tross alt et reserveminne som alltid er tilgjengelig.
USB-kontakten for å overføre bildene til en PC er tilpasset USB 2.0 grensesnitt, men dessverre ikke High Speed. Ellers fins audio/video-utgang (NTSC og PAL) for å vise opptakene på en vanlig TV. Alle nødvendige kabler følger med. LX2 er dessuten tilpasset PictBridge for direkte utskrift på en kompatibel skriver. En innebygd retningssensor snur høydebilder automatisk ved visning på LCD-skjermen, på en TV eller ved overføring til PC-en.
Lumix LX2 bruker den samme strømkilden som LX1, en CGA-S005E oppladbar litium-ion batteripakke med 3,7V driftsspenning og 1150 mAh kapasitet. Med CIPA teststandard skal hver oppladning rekke til 300 bilder, som er 60 bilder mer enn for LX1. Det er ikke mulig å benytte engangsbatterier, så det kan være lurt å kjøpe et ekstra batteri i reserve på lange turer. Lader er naturligvis inkludert, men nettadapter må kjøpes som ekstrautstyr.
Panasonic Norge har satt 5.000 kroner son veiledende pris. Prisen kan synes høy, men i forhold til hva kameraet byr på av funksjoner og finesser, er det slett ikke så ille. Erfaringene med LX1, som kostet en tusenlapp mer, gir forventninger som langt på vei forsvarer prisnivået. Testen vil avsløre om det stemmer i praksis.
Utskriftsvennlig versjon
