Panasonic Lumix G1 - førsteinntrykk

Panasonic overrasket sine konkurrenter ved å lansere det kompakte speilreflekskameraet Lumix G1 på Photokina, bare uker etter kunngjøringen av den nye objektivfatningen Micro Four Thirds. Tilstelningen for pressen, hvor det ble anledning til å prøve Lumix G1, var lagt til hovedkvarteret for Panasonic Toyotas Formel-1 team utenfor Køln.

Kameraet vi fikk prøve var en veldig tidlig utgave med firmware v.0.4 og teknikere fra Panasonic fortalte at det gjensto en masse finjusteringer og retting av feil før internprogrammet var endelig. Derfor ble det kun gitt tillatelse til å publisere bilder i VGA oppløsning (640x480). Kameraet kan imidlertid leverer bildefiler på hele 12 Mp, mer enn dagens Four Thirds-modeller.

Forholdsvis god ergonomi
Bilder og tekniske spesifikasjoner var kjent forut for messen, men likevel var det mange som ble en smule overrasket over at kameraet var såpass stort som det var. Riktignok er kameraet mindre enn ethvert konvensjonelt speilreflekskamera, dog ikke særlig mye mindre enn Olympus E-420, som er dagens mest kompakte DSLR. G1 har imidlertid et frambygd grep som gir god trygghetsfølelse, hvilket gir mer assosiasjoner til Olympus E-520 enn E-420. Begrunnelsen fra Panasonic om kameraets størrelse var at de godt kunne lagd kameraet mindre, men at det ville gått bekostning av kameraets ergonomi. Etter å ha brukt kameraet en stund er det klart at Panasonic har gjort et fornuftig vurdering.

I tillegg til grepet, er kameraets gummlignende overflate en annen grunn til den høye trygghetsfølelsen. Overflaten er lik den som finnes på mange av Panasonics kompakte kameramodeller. Den er behagelig å ta på og jeg skulle gjerne sett at alle kameraer på markedet fikk samme silkemyke overflate. Andre produsenter har noe å lære av Panasonic på dette området. Jeg vil ikke si at kameraet har like god ergonomi som et større kamera, men jeg syns det ligger bedre i hånden enn Olympus E-420, mer som E-520.

Kameraet har utvippbar og dreibar skjerm med 3" (7,6 cm) diagonalt mål. Det reduserer naturligvis plassen som er tilgjengelig på høyre side og er i bunn og grunn den eneste virkelige svakheten ved konstruksjonen fordi plassen til høyre hånd blir så begrenset at knappene lett trykkes inn ved uhell. Vi foreslo derfor at Panasonic lager en mulighet til å låse knappene, f.eks. ved å holde inne DISP-knappen mer enn et sekund, ved å trykke på to knapper samtidig, eller noe lignende. De tok våre kommentarer til etterretning og vil vurdere om det lar seg gjøre.

Søkeren, som de fleste journalistene hadde knyttet stor skepsis til, viste seg å være langt bedre enn noen annen elektronisk søker vi har sett. Med en oppløsning på 1,4 mill. punkter og 60 b/s var søkerbildet nesten like klart som i et speilreflekskamera, uten etterslep å snakke om. Størrelsen på søkerbildet var også overraskende stort. Utformingen er som i en konvensjonell speilreflekssøker, med et infomasjonspanel under søkerbildet, men den kan også vise tilnærmet samme informasjon som på LCD-skjermen. En øyesensor skifter automatisk fra visning på LCD-skjermen til visning i søkeren så snart øyet legges til okularet.

Bildekvalitet
På tross av at internprogrammet i kameraet (og objektivene) langfra er ferdig, var det ingen grunn til bekymring hva bildekvaliteten angår. Panasonic lagde et stort nummer av kameraets iA-innstilling (intelligent automatikk). Normalt vil jeg aldri bruke en slik innstilling, men denne gang bestemte jeg meg for å prøve. Jeg ville se om Panasonics programmerte parametere og prosessorens egenskaper (G1 har to Venus Engine prosessorer) virkelig klarte å overgå mine egne erfaringer.

Eksponeringen viste seg å være eksepsjonelt presis, selv under særdeles vanskelige lysforhold. Bildene av modellene i hvite Toyota-jakker ,tatt med kraftige lamper  som motlys, viste ingen tegn til feileksponering. Ansiktene var, så vidt jeg kunne bedømme, perfekt eksponert og de eneste utbrente høylysene var lampene. Det er vemodig å innrømme det, men ingen av mine manuelle innstilliger ga bedre bilderesultat enn hva Panasonics iA-innstilling klarte. Jeg legger meg derfor flat for Panasonics ekspertise og kan uten reservasjoner anbefale iA, både for generelle bilder og spesielt under vanskelige lysforhold. (Alle publiserte bilder er tatt med iA-innstilling).

Naturlig nok var det et poeng å teste bildestøyen ved høye lysfølsomheter. Takket være samme brikkestørrelse som i andre kameraer med Four Thirds bildebrikke, forventet jeg et støynivå omtrent som kameraer med 10 Mp oppløsning, kanskje litt mer støy, siden brikken har 12 Mp. Jeg har ikke hatt mulighet til å sammenligne direkte, men jeg fikk ikke inntrykk av at støynivået fra G1 er høyere enn fra dagens 10 Mp kameraer med Four Thirds bildebrikke.

To objektiver blir lansert sammen med Lumix G1, en 14-45 mm zoom og en 45-200 mm. Begge objektivene var tilgjengelig under presseturen og de syntes å gi god skarphet, uten sjenerende reflekser og tilsynelatende godt korrigert for fortegning og andre synlige optiske feil. Ingen av dem bærer betegnelsen Leica og på vårt spørsmål ble det forklart med at de kompakte konstruksjonene foreløpig ikke har gjennomgått Leicas evaluering. I framtiden vil det også finnes objektiver med Leica-navn for Micro Four Thirds, hevdet de.

Førsteinntrykk
Uten å gå for langt i å lovprise Micro Four Thirds eller Panasonic Lumix G1, ser det ut som om Panasonic har gjort det meste riktig da de lagde konseptet for G1. Jeg tror det er et stort marked blant brukere av kompaktkameraer som vil like G1, nettopp på grunn av størrelsen, kanskje også på grunn av de delikate fargevariantene i rødt og blått. Om prisen på 6.500 kroner er lav nok, gjenstår å se.

Eksteriørmessig likte jeg G1 veldig godt, med unntak av at knappene på baksiden lett kan bli trykket inn ved uhell. Søkeren var langt bedre enn fryktet og jeg har ingen problemer med å akseptere løsningen, selv om jeg er ganske konservativ og har vanskelig for å godta annet enn en skikkelig optisk speilreflekssøker. Sammenlignet med konvensjonelle optiske gjennomsiktssøkere i vanlige kompaktkameraer (som dessverre sjeldnere og sjeldnere har optisk søker), er søkeren i G1 mange ganger bedre.

Vanligvis vil jeg aldri bedømme bildekvalitet med basis i et kamera med uferdig internprogram, men for når det gjelder Lumix G1 har jeg ingen problemer med å gjøre et unntak. Jeg kan vanskelig forestille meg at Panasonics teknikere kan optimalisere bildekvaliteten i særlig grad utover det vi erfarte med vårt testkamera. Jeg mistenker at den biten er ferdig utviklet og at det som gjenstår er å fikse mindre programfeil som vi ikke klarte å oppdage under vårt korte møte med Lumix G1. <kort sagt ble helhetsinntrykket langt mer positivt enn hva jeg hadde forestilt meg på forhånd.

Når kameraene kommer på markedet i månedsskiftet oktober/november er det viktig at de også blir lett tilgjengelig for potensielle kjøpere. Panasonic har lenge slitt med distribusjonen av fotoproduktene i Norge, men jeg vil anta at samarbeidet med Aronsen AS vil gjøre situasjonen lysere for Lumix G1 enn hva tilfellet var med forgjengerne L1 og L10.

Panasonic avslørte forøvrig at en supplerende modell til G1 allerede er på trappene, for lansering tidlig neste år. En prototyp ble vist, men det eneste vi fikk vite var at denne modellen også vil få videoopptak i HD-kvalitet. Ellers var de fast bestemt på at de i framtiden også vil utvikle kameraer for vanlig Four Thirds objektivstandard, ikke bare Micro Four Thirds.