Takket være en betydelig forbedret signalprosessor i kameraet, 3. generasjon av Panasonixs Venus Engine, leverer LX2 mindre bildestøy ved 10 Mp enn forgjengeren gjorde ved 8,4 Mp. Det interessante er at både fargestøyen og gråtonestøyen samlet sett er minst ved ISO 400. Dette skyldes at kornstørrelsen for den grønne kanalen er vesentlig større enn rød og blå ved ISO 100 og ISO 200. I praksis vil likevel ISO 100 og ISO 200 oppfattes som renere og klarere enn ISO 400 fordi støyreduksjonen da åpenbart er kraftigere, noe som reduserer detaljskarpheten en smule.

Testresultatene er oppnådd med DxO Analyzer

Med en vidvinkel som tilsvarer 28 mm er linjefortegningen svært godt kontrollert. Dog er den naturlig nok noe kraftigere enn hva som er vanlig for objektiver med mer beskjeden vidvinkel. Ved tele er fortegningen litt mer puteformet enn ønskelig. Over hele zoomområdet vil linjefortegningen knapt være synlig i ordinære motiver uten rette linjer. Også vignetteringen (lystap i hjørnene) er særdeles godt korrigert i LX2, både ved vidvinkel og tele..

Ytterst i bildekanten gir objektivet neste 2 piksler feilbrytning av farger. For hele bildeflaten er imidlertid gjennomsnittet bare 0,7 piksler, som er meget akseptabelt. Ved tele er feilbrytningen knapt synlig noe sted i bildet.

Oppløsningstesten viser at optikken i LX2 ikke klarer å definere detaljer helt opp til 10 Mp. Jeg mener defor at LX2 burde hatt ca. 8 Mp for optimal balanse mellom optikk og bildebrikke. Det store bildet viser JPEG Fine, innfelt med RAW konvertert med det vedlagte Silkypix Developer Studio 2.0 SE og Adobe Camera Raw. En overraskende observasjon er at resultatet faktisk blir best med Silkypix.

Nærgrensen ved makro er 5 cm ved vidvinkel og 30 cm ved tele. Forstørrelsen blir størst ved vidvinkel, men da med svak linjefortegning og en smule skarphetstap i hjørnene. Med telemakro blir utsnittet noe større, men til gjengjeld får man rette linjer og skarpere hjørner. Telemakro vil derfor ofte være et bedre valg og 10 Mp bildeoppløsning gir gode muligheter for beskjæring om man vil ha et mindre utsnitt.

Testprosedyre for fokusnøyaktighet er under utarbeidelse.

De fleste bildebrikker har problemer med å definere mørkerødt, som ofte får for lyse nyanser. Likeledes blir signalgult gjerne litt oransjepreget eller "skitten". Panasonics bildebrikke i LX2 ga meget presis gjengivelse av disse og de fleste andre nyanser. Derimot ble de blå fargetonene en tanke for lyse, dog ikke så mye at det vil ha noen synlig effekt på vanlige motiver.

Med automatisk hvitbalanse ga LX2 førsteklasses nøytralitet ved alle testede lyskilder. Som vanlig ble bilder tatt i kunstig lys (glødelamper) en aning gulrøde for å gi en naturlig og attraktiv atmosfære til innebildene. Fargestikket er imidlertid langt mer beskjedent enn fra mange andre kompaktkameraer. Manuelle valg til ferdig definerte lyskilder ga meget presis hvitbalanse. Panasonic har ingen valg for lysrør fordi det er nesten umulig å bedømme hvilken fargetemperatur et lysrør har med det blotte øye. Automatisk hvitbalanse gir rimelig god presisjon, men manuell måling er nødvendig hvis nøytralitet er et krav. Testen viste at den manuelle målingen er meget presis.

Eksponeringen er en av få betenkleigheter ved LX2. Til tider har den en tendens til å overeksponere en tanke. Jeg valgte derfor å bruke -1/3 EV eksponeringskompensasjon som standard for mine private opptak. Alle testbildene her er tatt med null kompensasjon, naturligvis. I motlys klarte den evaluerende lysmåleren seg meget bra, mens opptaket av den hvite båten godt kunne vært en tanke mørkere for å sikre detaljer i det hvite skroget.

Til tross for en bildedekning ved vidvinkel som tilsvarer 28 mm, er blitzspredningen jevn og dekker rimelig godt ut i hjørnene. Rekkevidden er 4,1 m ved vidvinkel og 2,3 m ved tele med Auto ISO. I praksis innebærer det ca. ISO 250. Omregnet til 35 mm spredning vil ledetallet for blitzen være ca. 11 meter ved ISO 100. Blitzeksponeringen er meget presis ved vidvinkel og bare en aning for svak ved tele.

Fire ferdig definerte valg er tilgjengelig for varme og kalde farger, pluss opptak i svarthvitt og med sepia bruntoning. I tillegg har LX2 justerbare parametere for skarphet, kontrast og fargemetning, samt tre nivåer for å dempe bildestøy. Funksjonen har effekt både ved høy lysfølsomhet og ved eksponering på lange lukkertider, skjønt effekten av den sistnevnte er vanskelig å se.