Konstruksjon
Sony Alpha 700 er mer en etterfølger etter Konica Minolta Dynax 7D enn til Sony Alpha 100, selv om mye ser annerledes ut hos Sony i dag enn hos Konica Minolta for vel tre år siden. 7-tallet har alltid hatt en god klang i Minolta-kretser, og Sony spiller klart videre på dette med navngivningen og posisjoneringen av Alpha 700 som et semiprofesjonelt kamera for entusiasten.
Dette er et kamera som er bygd for å bli brukt mye, det føles svært kraftig og solid bygd, men er likevel forbausende kompakt og lett, faktisk det letteste i sin klasse, selv om det på ingen måte føles mindre robust enn konkurrentene. Den solide magnesiumskonstrusjonen på en ramme av aluminium er forsterket med pakninger mot støv og fuktighet, men Sony understreker at kameraet ikke er sprutsikkert. Noen av dekslene er også av robust kunststoff. Skal vi subjektivt plassere kameraet et sted på skalaen, må det bli litt mer tillitvekkende enn Canon EOS 40D, men ikke helt på nivå med Nikon D300 og Olympus E-3.
Sony har lagt vekt på en rekke konstruksjonsdetaljer for å gjøre Alpha 700 til et attraktivt kamera, ikke bare for eksisterende brukere av Sony/Minolta-systemet, men også for nye brukere. Selv om slektskapet er tydelig med Alpha 100, er Alpha 700 forbedret på praktisk talt ethvert punkt. Mens Alpha 100 føltes litt plast-aktig, er det ingen spor etter slike følelser i Alpha 700.
Ergonomien er særdeles godt ivaretatt, med solide og velplasserte knapper og ratt som er grepsvennlige og funksjonelle. Dette er uten tvil det mest bruksvennlige DSLR-kameraet vi har prøvd fra Sony så vel som Konica Minolta, og det sier en hel del.
Søkeren var bra også i Alpha 100, men på Alpha 700 er den likevel markant bedre. For det første bruker Sony et ordentlig pentaprisme til søkeren, søkerbildet er særdeles lyst og klart og større enn du vil forvente av et kamera med denne bildebrikkestørrelsen. Under okularet finner du øyesensoren, som både brukes til å slå av LCD-skjermen når du tar kameraet til øyet, og (hvis den er aktivert) starte den øyeaktiverte autofokusen. I motsetning til noen andre produsenter med en slik sensor, fungerer sensoren hos Sony perfekt til å slå av og på LCD-skjermen.
Informasjonen synes godt selv med briller, og mattskiven kan byttes ut. Selv med 95 % søkerdekning, er søkeren tett på Nikon D300 og Olympus E-3, og et hestehode foran Canon EOS 40D i praktisk bruksopplevelse.
LCD-skjermen er også ny, 3" stor og med meget høy oppløsning, ca. 921.000 punkter. Merkelig nok har Sony ikke gitt Alpha 700 LiveView (det krever mest av bildebrikken), en virkelig ulempe mot konkurrentene for den som verdsetter LiveView. Men skjermbildet er av høy kvalitet, og fullt sammenlignbart med skjermen til Nikon D300. Oppløsningen og skarpheten må bare sees, og muligheten til å sjekke detaljer og fokus på avspilling av bilder, er av beste merke.
Sony har droppet LCD-ruten på toppen av kameraet her også, men det er sjelden savnet med den gode informasjonen du får på den 3" store LCD-skjermen. En ny funksjon er av Sony døpt Quick Navi, ved å trykke på Fn-knappen blir det første informasjonsfeltet på LCD-skjermen markert for interaktiv betjening, og ved å bruke den nye joysticken, navigerer du deg gjennom alle hovedfunksjoner. En nyttig erstatning for den som var bortskjemt med Sony/Minoltas to innstillingsratt (Alpha 700 har kun ett, men kommandohjul både foran og bak).
12,2 Mp Sony Exmor CMOS bildebrikke og Bionz bildeprosessor
Til Alpha 700 har Sony dratt fram en helt ny CMOS bildebrikke og en ny Bionz bildeprosessor som sammen skal sørge for skal holde gode detaljer i høylys- og skyggepartier, og ikke minst gi rene og støyfrie bilder, i følge Sony. Bildebrikken sies å være nær beslektet med den i Nikon D300, men det benektes både av Sony og Nikon. Sonys Exmor bildebrikke har da også en flere unike teknologier.
12,2 Mp gir 4288x2856 bildepunkter, som rekker til 24x36 cm utskrift med 300 dpi eller 40x60 cm på en fotorealistisk blekkskriver (180 dpi). Bildebrikken har en serie støyreduksjonsfunksjoner, både i selve bildebrikken og i signalbehandlingen.
Støyreduksjon skjer i 3 trinn (fire trinn ved langtidsopptak); først i bildebrikken både på det analoge stadiet (før A/D-konverteringen), og deretter en digital støyreduksjon direkte i bildebrikken. Deretter er det også en støyreduksjon i signalbehandlingen når råfildata konverteres til JPEG. Resultatet er et kamera med bedre signal-/støyforhold enn de aller fleste vi noen gang har testet.
I tillegg kommer en bildebrikke som rister av seg støv, og dessuten beveger seg for å kompensere for kamerarystelser. Sony kaller denne funksjonen, som opprinnelig først kom i Konica Minoltas kameraer, for Super Steady Shot, og hevder at funksjonen kompenserer for inntil 2,5-4 trinns lengre lukkertid uten at skarpheten må lide.
RAW-oppløsningen er altså 4288x2856 bildepunkter, mens JPEG-oppløsningen i 3:2-format kan velges mellom 12 Mp (4272x2848 pkt), 6,4 Mp (3104x2064), og 3 Mp (2128x1424). Sony Alpha 700 kan også bruke 16:9 (HD)-format med bildeoppløsningene 10 Mp (4272x2400), 5,4 Mp (3104x1744) og 2,6 Mp (2128x1200 bildepunkter). RAW-filer kan også leveres komprimert, mens JPEG-filer kan komprimeres i tre ulike nivåer, hhv. fra ca. 5,5:1 (Extra Fine) til ca. 21:1 (Standard).
RAW-konvertering kan skje med vedlagte program Image Data Converter SR 2.0, Image Data Lightbox (hvis du bruker Windows) eller tredjeparts programvare.
Sony Alpha 700 har to spalter for minnekort, en for CompactFlash minnekort, både Type I og Type II, inkludert Microdrive, og en for Sony Memory Stick Duo Pro kort. Brukeren kan selv velge hvilken kortplass som er aktiv for opptak og avspilling. Med et raskt (SanDisk Extreme IV) Compact Flash-kort er Sony Alpha 700 ekstremt hurtig, bortsett fra opptakshastigheten (som er gode 5 bilder pr. sekund) faktisk noe av det raskeste vi har prøvd.
Bildebrikken er 23,5x15,6 mm stor, og bildevinkelen derfor 1,5x trangere enn med 35 mm film og "fullformat"-kameraer. Kameraet kan benytte alle Sony A-objektiver, Carl Zeiss ZA-objektiver og alle (Konica) Minolta Dynax A-objektiver, i tillegg til optikk fra uavhengige fabrikanter med samme fatning. Utvalget er meget bra, om ikke helt i samme klasse som Canon og Nikon.
Lysfølsomheten for bildebrikken er kalibrert til ISO 200, justerbar oppover til ISO 3200. Høyeste lysfølsomhet kan utvides til ISO 6400, men det er en ukalibrert verdi. En lavere verdi på ISO 100 kan også velges, men gir noe overmetning av bildebrikken. Valgene kan gjøres i hele eller 1/3 verditrinn, samt at kameraet kan foreta automatisk valg av ISO-verdi, der brukeren selv kan sette laveste og høyeste verdi mellom ISO 200 og 1600.
Innebygd bildestabilisator
Konica Minolta oppfant den mekaniske bildestabiliseringen som beveger selve bildebrikken etter impuls fra en gyrosensor. Siden den er bygd inn i kameraet, kan den benyttes på alle objektiver. Systemet ble overatt av Sony da de kjøpte Konica Minoltas kameradivisjon. Ulempen med systemet er at noen objektiver har merkbart dårligere ytelser i kantene og får dermed dårligere bildekvalitet når brikken beveges vekk fra det optimale sentrum. Heldigvis har Sony en hel del "fullformat" objektiver i sin egen portefølje, også med Carl Zeiss-logoen på, optikk som har større bildesirkel og ikke gir dette problemet.
Tester som Sony har utført viser at Alpha 700 kan korrigere bevegelser som tillater 2,5 til 4 trinn langsommere lukkertider enn uten stabilisator. I praksis vil dette variere mye med fotografen, lukkertid, brennvidde osv. I søkeren vil Sony Alpha 700 som hos forgjengerne vise 5 LED-lamper som indikerer kamerabevegelsene.
Vi har bygd to testbenker for å teste bildestabilisatorer, en for langsomme bevegelser (0,7 - 1,2 Hz) og en for raske bevegelser (ca. 2 - 20 Hz.), både for vertikal og horisontal bevegelse. Tilsammen gir de flere tusen simulerte bevegelser. Foreløpig finnes ingen standard for hvordan en bildestabilisator skal testes, men CIPA jobber med saken. Vi avventer deres beslutning før vi publiserer våre testresultater av bildestabilisatoren i Alpha 700.
Kameraet har, liksom Alpha 100, en valgbar digital kontrastkontroll under opptak, som regulerer tonekurven i bilder med høy kontrast, kalt D-Range Optimizer. Denne er ikke ulik Nikons Active D-Lighting, og forbedret med både Standard og Advanced modus. I Standard modus utnyttes dynamikken til å gjøre skyggepartiene automatisk lettere, mens høylysene holdes i stor grad. I Advanced modus analyseres bildeflaten selektivt og tonejusteringen tar hensyn til selve motivet, slik at tonefordelingen kan gjøres enda mer kontrollert. Advanced modus har attpåtil fem nivåer for finkontroll, samt en ny alternativeksponeringsfunksjon med tre ulike, valgbare nivåer av kontrastkontroll.
I motsetning til hos Nikon D300 og D3 med Active D-Lighting, endres ikke eksponeringen med D-Range Optimizer, og RAW-filen påvirkes ikke direkte, det er bare JPEG-filer som endrer karakter. Siden dette skjer i signalbehandlingen umiddelbart etter opptaket, brukes råfilens 12-bits dynamikk til å hente fram detaljer i skygger og høylys, og dermed er resultatene som regel bedre enn dem du får ved å etterbehandle en JPEG-fil.
Fokus, hvitbalanse og eksponering
Sonys Alpha-system og forløperen, Dynax-systemet, har med få unntak (og det er dyre proffobjektiver) en gammeldags mekanisk kamerastyrt fokusering. Dette har tidligere ført til at AF-hastigheten på de aller fleste objektiver ikke har vært noe å skryte av.
Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. En ting er at Sony har varslet flere nye, og rimeligere objektiver med SSM (SuperSonic wave Motor), en annen ting er at Alpha 700 er en god del raskere på AF, selv med den mekniske overføringen. Helt i samme klasse som f.eks. Olympus' nye objektiver med SWD-motor, Canons USM-motorer eller Nikons SWM-motorer (AF-S objektiver) er de likevel ikke.
Det er ikke bare den målbare AF-hastigheten som har bedret seg. Alpha 700 har et nytt 11-felts AF-sensor system som har bedre nøyaktighet med bevegelige motiver, og bedre følsomhet med objektiver som har lysstyrke f/2.8 og bedre. De 10 perifere fokuspunktene er dels horisontalt og dels vertikalt følsomme, mens senterpunktet både består av et kryssfølsomt punkt og en ekstra sensor som øker presisjonen ved høy lysstyrke. Vi har ikke testet objektiver med SSM-motor ennå.
Kameraet har både enkel autofokus (AF-S), dvs at fokus låses når den er stilt inn, kontinuerlig autofokus med følgefokus (AF-C), automatisk skifte mellom enkelbilde AF og kontinuerlig AF når sensoren registrerer at motivet beveger seg (AF-A) og manuell fokus (MF). Sony bruker fremdeles en dreiebryter nede til venstre for objektivfatningen for å stille om fokusmetode. Vi finner den både litt tungvint og lett å komme borti, på samme måte som Nikons bryter plassert omtrent samme sted. Men Sony har også fått med en ny bryter som raskt skifter mellom AF og MF. Denne bryteren sitter rett ved tommelen bak på huset, og styrer en kløtsj som fysisk kobler AF-mekanismen fra.
Autofokusen er svært lysfølsom, og klarer å finne fokus helt ned til 0,1 lux ved vidvinkel og ca. 0,5 lux ved teleposisjon (vi har brukt objektivet Sony DT 16-105 mm f/3.5-5.6 til disse prøvene). Dette er ekstremt gode verdier, og oppsiktsvekkende ved vidvinkel. Den innebygde fokuslampen klarer også å fokusere i stummende mørke på mer enn 12 m avstand, som er vårt lengste mål for en slik test
Som et semiprofesjonelt kamera, har Sony Alpha 700 alle standard eksponeringsvalg, som skyvbart program (P), blenderprioritet (A), lukkerprioritet (S) og manuell (M). Kameraet har dessuten full Auto og en brukerinnstillbar hukommelse for lagrede innstillinger. Seks ulike motivprogrammer kan stilles inn, men i tillegg har Alpha 700 totalt 14 ulike bildestiler brukeren kan stille inn.
Alle innstillinger kan foretas med 1/3 eller 1/2 EV-trinn. En knapp for nedblendet kontroll av dybdeskarpheten er plassert nederst på fronten, mellom grepet og objektivet.
Det er også en "Bulb"-posisjon som gjør at lukkeren kan stå åpen så lenge utløseren holdes nede. Maksimal tid er så lenge kameraet har strøm, Sony oppgir et fullt batteri til å gi maks. ca. 4 t 30 min. Kameraet har to valg for støyreduksjon, en for å redusere bildestøy som skyldes lange lukkertider og en som demper bildestøy ved høy ISO-verdi. Den siste kan stilles i tre posisjoner, High, Normal og Low. Støyreduksjon ved høy ISO settes automatisk når innstillingen er ISO 1600 eller høyere.
Lysmåleren har et 40-segments bikubeformet mønster for evaluerende lysmåling, og kan dessuten måle med sentrumsdominert gjennomsnitt og punktmåling innenfor en avmerket sirkel i søkeren. Du skifter mellom de tre målemodusene med en bryter bak på kameraet. Punktmålingen er bare koblet til det sentrale punktet og kan ikke flyttes rundt i bildet.
Lysmålingen kan låses med AEL-knappen på baksiden. Som standard låses eksponeringen så lenge knappen holdes inne, men denne knappen kan programmeres slik at låsen slås av og på med knappen. En egen modus der trykk på knappen gir midlertidig punktlysmåling med lås, finnes også. Denne kan også programmeres til å virke som en bryter der du slår låsen av og på med hvert trykk.
Eksponeringen kan kompenseres inntil ± 3 EV i 1/3 eller 1/2 EV trinn. Også blitzen kan kompenseres ± 3 EV i de samme trinnene. Normalt vil eksponeringskompensasjon også justere blitzlyset tilsvarende, dersom blitzen brukes, men det er mulig å slå av denne funksjonen. Blitzkompensasjonen påvirker bare blitzen.
Dessuten kan kameraet ta en rekke automatiske alternative eksponeringer. For alternative eksponeringer kan det ta tre eller fem bilder i valgfritt 1/3, 1/2 eller 2/3 EV trinn, det kan ta tre bilder med variabel hvitbalanse (+/- 10 eller 20 Mired). Også alternative opptak med tre ulike innstillinger av D-Range Optimizer.
Hvitbalansen kan stilles automatisk eller til seks faste verdier: Sol, skygge, overskyet, kunstlys, lysrør og blitz. Manuell måling av en hvit eller grå flate er også mulig, med tre lagrede innstillinger. I tillegg er det mulig å stille inn en kjent fargetemperatur (2.500 - 9.900K) og hvitbalansen kan finjusteres i +/- 3 trinn. Valgt hvitbalanse anvises på LCD-skjermen, men ikke i søkeren.
For opptak i JPEG kan man velge sRGB eller Adobe RGB fargerom. sRGB er kameraets standard fargerom mens Adobe RGB har et større fargerom for kvalitetstrykk og for bilder som vil gjennomgå omfattende etterbehandling. For sistnevnte forhold vil imidlertid det beste være å gjøre opptaket i RAW. Sony anbefaler særlig Adobe RGB hvis en stor del av motivet er kraftig rødt eller grønt.
Ny Bionz signalprosessor
For å gi kameraet den bildebehandlingen og hastigheten som er nødvendig i et semiprofesjonelt kamera med 12 Mp oppløsning, har Sony utviklet en kraftigere utgave av sin Bionz signalprosessor. Prosessoren klarer å konvertere bildene fra RAW til JPEG, og lagre dem til minnekortet, med en hastighet på inntil 5 bilder i sekundet fortløpende. På grunn av at RAW-filene er vesentlig større enn JPEG, vil kameraets interne buffer i følge Sony maksimalt klare 18 bilder i RAW med denne hastigheten (med markedets raskeste kort, SanDisk Extreme IV, fikk vi inntil 24 bilder i serie).
Foruten høyeste hastighet "Hi", har Alpha 700 også en langsommere opptakshastighet "Lo". Hastigheten for denne er 3 b/s. Kameraet har også en selvutløser med 2 eller 10 sekunders forsinkelse. På den trådløse fjernkontrollen er det to knapper for hhv. 2 s. eller 0 s. forsinkelse, den sistnevnte støtter også selvutløser, alternative eksponeringer og kontinuerlig opptak når dette er stilt inn på kameraet.
Tiden for visning av bilde direkte etter opptak (etterkontroll) kan velges fra menyen for selvbestemte funksjoner. Den er vanligvis stilt til ca. 2 s, men kan alternativt stilles til 5 eller 10 s., eventuelt kobles ut. Etterkontroll av bildet kan forstørres max. 13x, og en interessant detalj er at forstørrelsesgraden huskes til neste gang.
For bildebehandling ved lagring av JPEG-opptak kan man velge ferdig definerte parametere eller selv definere bildets karakteristikk, både i farger og svarthvitt. Sony kaller det "Creative Style settings". "Standard" er normalvalget, men det finnes også valg for "vivid" (økt skaphet, fargemetning og kontrast), "neutral" (dusere farger) og Adobe RGB fargerom. Dessuten finnes 10 valg for optimalisering av ulike motivtyper, "clear" (klare farger), "deep" (dype og tette farger), "light" (bilder med lyse og ukompliserte uttrykk), "portrait" (naturlige hudtoner, ideelt for portretter), "landscape" (økt fargemetning, kontrast og skarphet, ideelt for landskap), "sunset" (økt kontrast for mer naturlige solnedganger), "night view" (økt kontrast for mer naturlige nattbilder), "autumn leaves" (saftigere røde og gule farger for høstlandskap), "b/w" (sorthvitt-bilder) og "sepia" (sepiatonede sorthvitt-bilder).
Creative Style-valgene kan finjusteres mht. kontrast, fargemetning, skarphet og lyshet. Alpha 700 har også en funksjon som Sony kaller "Zone Matching". Denne kan brukes for å justere kontrasten og eksponeringen ved spesielt mørke eller lyse motiver, for å unngå hhv. over- og undereksponering. Funksjonen kan også brukes med RAW-filer.
I tillegg til helautomatikk og manuell eksponering, samt de tre delvis automatiske (program, blender- og lukkertidsforvalg), har Alpha 700 tre minner (MR) for å lagre de fleste mulige kombinasjoner av innstillinger. Dessuten finnes seks forhåndsdefinerte motivprogrammer som styrer både eksponeringsinnstillinger og til dels tone- og fargejustering: "portrait" (for portretter med myk bakgrunn/stor blender), "landscape" (stor dybdeskarphet, friske farger og fine detaljer), "macro" (skarpe og klare bilder av små gjenstander, blomster og insekter m.m.), "sports action" (skarpe bilder av hurtig bevegelse i godt lys), "sunset" (solnedganger med sterke røde toner), "night view/portrait" (nattbilder og balansert utlysning av bakgrunn og forgrunn). Når man bruker motivprogrammer, kan man ikke velge "creative styles".
Mange av innstillingene kan det være vanskelig å forutse effekten av. Derfor vil det være bedre å gjøre opptaket i RAW og tilføre den ønskede effekten i ettertid, enten med RAW-konvertering i kameraet eller på PC-en. Hvis man har valgt en effekt og tatt bildet kun i JPEG, er det ingen vei tilbake om effekten var mislykket.
Innebygd blitz
Ingen selvfølge for semiprofesjonelle kameraer, men Alpha 700 har en innebygd blitz, integrert på toppen av prismehuset. Når den er løftet, rager den 98 mm over objektivet, som er blant de bedre vi har testet.
På kompaktkameraer vil avstanden mellom blitzen og objektivet være avgjørende for tilførsel av røde blitzøyne, men på et speilreflekskamera er det enda viktigere at objektivet ikke kaster skygger. For sikkerhets skyld har blitzen også en anti-røde-øyne-funksjon ved at den avfyrer en serie korte blink før hovedblinket tar bildet. Den kan aktiveres både ved normal blitzeksponering og med langsom lukkertid.
Blitzens ledetall er 12 (m, ISO 100). Med standardzoomene 16-105 mm og 18-70 mm (begge med lysstyrke f/3,5-5,6) vil rekkevidden bli omlag 3,4 m ved vidvinkel og bare 2,1 m ved tele ved ISO 100. Spredningen på blitzen i Alpha 700 dekker 16 mm brennvidde, og skulle dermed passe til alle Sonys standardzoomer. Vi fant imidlertid dekningen å være litt trang for 16 mm.
Valgene for blitzmetode er automatisk avfyring ved behov (kan ikke velges med innstillingene P, S, A og M), tvunget avfyring ("fill flash") og "slow sync" (en egen knapp sikrer lang lukkertid med blitz for å balansere lyset i bakgrunnen med forgrunnen). Synkronisering kan, om ønskelig, skje med 2. lukkergardin. Dessuten kan den innebygde blitzen styre trådløs blitzfotografering med blitzene HVL-F56AM eller HVL-F36AM (tillegg). Blitzeksponeringen kan kompenseres +/-3 EV i 1/3 eller 1/2 EV trinn og kameraet kan ta tre automatiske alternative opptak med blitz.
Normal lukkertid for x-synkronisering er 1/250 s., men med tilpassede eksterne blitzer fins en High Speed Sync-funksjon som tillater synkronisering på alle lukkertider, også 1/8000 s. Eksterne blitzer kan kobles til via blitzskoen eller den innebygde standardkontakten for blitzkabel (vanligvis studioblitzer).
Blitzstyringen er kompatibel med Sony/Minolta ADI TTL eksponeringskontroll. Oppladingstiden mellom hver avfyring er raske 2,8 s etter full utladning.
Spesialiteter
Listen over finesser er lang for Alpha 700. De viktigste egenskapene er allerede nevnt, slik som kompakt, robust og værbeskyttet konstruksjon, stor søker, 3" LCD-skjerm med VGA-oppløsning, 12 Mp bildeoppløsning, D-Range Optimizer for kontroll av kontrastrike motiver, mulighet for både 3:2- og 16:9-format, samt innebygd bildestabilisator med inntil 4 trinns kompensasjon.
Også finesser som ikke er like spesielle, men likevel viktige, har også vært nevnt, slik som serieopptak med 5 b/s, mange opsjoner for alternative opptak, bredt utvalg av manuelle finjusteringer, mulighet for lagring av egne preferanser, osv.
Sony Alpha 700 har en mengde knapper og brytere – nesten enhver funksjon kan nås med et knappetrykk eller ved å vri en bryter. For den som kjenner kameraet ut og inn, er dette en klar fordel, men det tar tid å vende seg til og kan virke forvirrende i begynnelsen.
Egen HDMI-utgang med inntil 1080p HD-oppløsning for tilpassede HDTV-apparater, er bygd inn i Alpha 700. Det er en ny finesse som vi forventer vil bli ganske vanlig etterhvert. Med HDMI-visning vil en Sony Bravia TV bli optimalisert til kameraets gjengivelse av stillbilder, som er ganske annerledes enn kravene til levende bilder. Vi har prøvd å vise bilder på en slik skjerm, og kan bare anbefale at den som er interessert, prøver hos en Sony-forhandler. Det må simpelthen sees.
Kameraet er også tilpasset både PictBridge og ExifPrint. Enkelte "forståsegpåere" mener at dette er en type finesser som kun er for amatører og ikke hører hjemme på et profesjonelt kamera. Faktum er imidlertid at mange profesjonelle fotografer har en miniskriver med på oppdrag for raskt å kunne kontrollere opptakene på en direkte utskrift, uten bruk av PC.
Kameraet har innebygd sensor for å fjernstyre kameraet fra en trådløs fjernkontroll, som følger med. Kontakt for elektrisk fjernutløser (ekstrautstyr) finnes også. For studiofotografer, for ikke å glemme naturfotografer, er det også nyttig å kunne fjernstyre kameraet fra en PC. Til det trengs programmet Remote Camera Control, som også følger med.
Avspilling
Straks etter at bildet er tatt, kan man etterkontrollere bildet i to sekunder som standard. Denne tiden kan endres til 5 s eller 10 s. Du kan zoome inn eller slette bildet i denne visningen. For å avbryte visningen kan man trykke lett på utløseren eller en annen knapp.
Regulær avspilling aktiveres med en knapp nederst til venstre for LCD-skjermen. Ved å trykke på index-knappen til høyre for okularet på baksiden kan man velge mellom 4, 9 eller 25 indeksbilder. Ved å trykke på Enlarge-knappen kan bildet forstørres inntil 13x.
Med multi-velgeren navigerer man i bildene, enten som indekssider, enkeltbilder eller med forstørret visning. Med DISP-knappen skifter man mellom visningsmulighetene (med/uten opptaksdata, filmstripe inntil de 5 siste bildene, indeksmodus). Med histogram-knappen er det mulig å hente opp RGB/luminans-histogram og markering av høylys/skygge. Et nytt trykk på knappen og kameraet returnerer til forrige visning.
Sletting av bilder kan skje enkeltvis eller de kan markeres for å bli slettet under ett. Alpha 700 har også en opsjon for å slette en enkelt mappe eller alle bildene på kortet.
Det er to menyer for avspilling. Playback-meny 1 lar deg rotere bilder manuelt eller automatisk (med TV-visning blir alltid høydebilder vist i portrettmodus), slette og beskytte bilder, formatere minnekort, bestille utskrifter via DPOF-systemet eller PictBridge, samt oppheve beskyttelsen av bilder som er sperret mot sletting. Playback-meny 2 gir valg for automatisk bildeskift (lysbildeshow) og intervallene mellom bildene som vises.
Grensesnitt og batteri
Alpha 700 har som nevnt to kortspalter, en for Memory Stick Duo-kort (støtter også PRO Duo og PRO-HG Duo) og en for de universale, men større Compact Flash Type I og II, også Microdrive. Kameraet støtter de raske kortene av typen UMDA, men dette er ikke angitt i de tekniske spesifikasjonene for kameraet. Våre tester viser likevel at lese- og skrivehastigheten for Compact Flash er formidabel, og blant de aller raskeste vi har testet, med de hurtige SanDisk Extreme IV-kortene. En ulempe er at du ikke kan skrive til begge kortene samtidig, men må inn i menyene og velge hvilken kortplass som er den aktive.
Alpha 700 har den raske USB 2.0 High Speed-utgangen. Grensesnittet støtter både PTP og Mass Storage overføringsprotokoll, samt fjernstyring via PC. Analog videoutgang finnes også, både for PAL og NTSC videostandard - den er kombinert med mini-USB-utgang. Kameraet har også innebygd en digital HDMI video-utgang. USB- og videokabel følger med i forpakningen, men ikke HDMI-kabel.
Kameraet har et nytt oppladbart litium-ion batteri av typen NP-FM500H, som yter 11,8 Wh (1650 mAh) ved 7,2V. Med CIPAs standard testmetode skal det rekke til 650 bilder på hver oppladning. Batteriet er fysisk like stort som batteriet til Alpha 100, og kan brukes i Alpha 100, men ikke omvendt. Det nye batteriet gir Alpha 700 mulighet for å vise gjenværende driftstid mer nøyaktig.
Om man ønsker større batterikapasitet og et kamera med "proffere" utseende, kan man supplere med et VG-C70AM batterigrep, som rommer to batteripakker. Grepet vil dessuten gjøre kameraet mer brukervennlig ved vertikale opptak, som portrettfotografering, og har alle de knappene du trenger å nå ved vertikal håndposisjon. Grepet er forøvrig svært robust og godt integrert med kameraet.
For å bruke Alpha 700 med permanent strømtilkobling finnes kombinert nettadapter/lader AC-VQ900AM (ekstrautstyr).
For mer informasjon om Alpha 700, se:
http://sonystyle.ca/html/multi...
Utskriftsvennlig versjon
