En av de mest populære zoomene fra Olympus E-system er utvilsomt denne 50-200 mm-eren, som tilsvarer 100-400 mm ved 35 mm format og har hele f/2,8-3,5 i lysstyrke. Kombinert med 11-22 mm og kameraets standard zoom, blir det en lyssterk, kompakt, lett og allsidig kombinasjon til en moderat pris. Testresultatene viser at kombinasjonen også har formidable ytelser hva gjelder mekanisk og optisk kvalitet.
I likhet med de andre objektivene i Pro-serien til Olympus, er Zuiko Digital ED 50-200mm f/2.8-3.5 preget av høy mekanisk kvalitet. Det er robust bygget i metall og forsynt med forseglinger mot ugjestmilde omgivelser og værforhold. Objektivet vi testet har en konvensjonell, elektrisk fokusmotor, men objektivet kommer snart i en ny utgave med den nye ultrasoniske SWD (Silent Wave Drive) typen, som er tilnærmet lydløs og raskere. Vi har prøvd en prototyp av den nye utgaven og kan bekrefte at den er vesentlig raskere. Forskjellen i støynivået er enda større, da den vanlige utgaven støyer temmelig mye. Den nye utgaven er på vei inn til lager i Norge i disse dager.
Objektivet har vindu med avstandsskala og ringene for zoom og manuell fokusering har et bredt og komfortabelt gummibelte. Begge ringene har jevn og behagelig rotasjon, zoomringen har normal treghet siden den skal flytte tunge glasselementer, mens fokusringen roterer tilnærmet uten motstand. I Olympus kameraer kan man selv velge hvilken vei den manuelle fokusringen skal rotere, hvis man er vant til en bestemt retning fra tidligere.
Zuiko Digital ED 50-200mm f/2.8-3.5 har 67 mm filterfatning og sett i lys av at dette er en 100-400 mm f/2,8-3,5 er den oppsiktsvekkende kompakt med 87 mm diameter og 157 mm lengde. Vekten er minst like imponerende, kun 1070 gram.
Skarphet
Knapt noen zoom kan oppvise mer perfekt skarphet over hele zoomområdet som denne 50-200 mm zoomen. Skarpheten er dessuten usedvanlig jevn over hele bildeflaten, uansett brennvidde og uansett blenderåpning. Det er unikt. De eneste avvikene er hjørneskarpheten ved 200 mm ved de største blenderåpningene og alle brennvidder ved de to minste blenderne, f/16 og f/22. Avvikene er målbare, men i praksis så små at de overhodet ikke er synlige i relle bilder.
Fortegning
Heller ikke fortegningen er så stor at den har praktisk betydning. Korteste brennvidde, dvs. 50 mm, har en maksimal tønneformet fortegning på 0,24%, mens 100 mm og 200 mm har maksimalt ca. 0,25% putefortegning. I gjennomsnitt er fortegningen ca. 0,1% ved alle brennvidder og blenderåpninger. Dette er svært gode målinger for en så lyssterk zoom som tilsvarer 100-400 mm i 35 mm format.
Fargebrytning
Kromatisk aberrasjon (på norsk: feilbrytning av farger) er et fenomen som oppstår når lys passerer et gjennomsiktig objekt, som glass, vann osv. Hvis glasset har vinklede overflater, som f.eks. et prisme, spres lyset ulikt for bølgelenden til de ulike fargene. Denne effekten oppstår også i linseelementer (mest i kantene, der linsene ofte har form som et prisme). Olympus har utstyrt 50-200 mm zoomen med tre linser av ED-glass med lav spredningsindeks for å motvirke denne effekten. Det har vært vellykket, for objektivet har gjennomsnittlig verdier rundt 35 μm for alle brennvidder og blenderåpninger, som DxO anser som "usynlig" (verdiene er konvertert til en utskrift i 20x30 cm format for å gi sammenlignbare verdier uavhengig av oppløsning og brikkestørrelse). De maksimale verdiene ligger mellom 60 og 100 μm. Feilbrytning av farger er i en viss grad også relatert til mikrolinsene på bildebrikken i kameraet. I vår test ble Olympus E-3 brukt. Andre kameraer kan derfor gi noe avvikende resultater.
MTF
Objektivet har en oppløsningsevne som målt i MTF-verdier (Modulation Transfer Function) beskriver evnen til å definere små detaljer i motivet. Siden bildebrikkens størrelse og oppløsning har betydning, er resultatene omregnet til 35 mm format for å gjøre dem sammenlignbare med andre kameraer. I sentrum leverer 50-200 mm zoomen meget høy oppløsningsevne både i sentrum og i hjørnene, med unntak for i hjørnene med 50 mm ved de to største blenderåpningene. Ved f/16 og f/22 faller oppløsningsevnen noe. Dette er helt normalt på grunn av diffraksjon.
Vignettering
Den eneste skuffelsen ved Zuiko Digital ED 50-200mm f/2.8-3.5 er vignetteringen ved store blenderåpninger. Ved 50 mm er vignetteringen relativt moderat selv ved f/2.8, mens den er påtakelig både ved 100 mm og 200 mm ved ved f/4 og større. Fra f/5,6 og mindre blendere er det ca. 5% lystap i hjørnene ved alle brennvidder. DxO anser verdier mindre enn 4% som fremragende, 4-6% er bra, 6-10% er akseptabelt, mens alt over 10% anses som dårlig. DxO anser verdier mindre enn 4% som fremragende, 4-6% er bra, 6-10% er akseptabelt, mens alt over 10% anses som dårlig.